Tia flyr jo ikke akkurat “i disse tider”, jeg som holder meg hjemme hver dag vet knapt hvilken dag det er. Samtidig så er vi også snart allerede i mai og våren er her.
Det er en veldig rar følelse at jeg egentlig skulle vært gift nå. Tenk det, ikke noe mer Olsen!? Vi skulle egentlig gifte oss lørdagen som var, så det er ganske trist akkurat nå. Selv om det er andre som har det verre så er det selvfølgelig lov å føle at ting er kjipt, men jeg har ikke noe behov for å klage ytterligere, alt ordner seg til slutt. Men det er jo en merkelig følelse, lørdagen hadde vært verdens fineste dag om ting hadde gått som planlagt. I stedet ble det en hyggelig dag i marka og en rolig kveld hjemme med middag og en ny serie. Vi er heldigvis flinke til å lage hver dag fin uansett.
Noen kommenterte angående giftermålet om jeg skulle gifte meg på matchday og da er svaret ja, men tror dere virkelig jeg hadde gått glipp av en kamp? Husker Alex sa vi hadde fått 24.04 som dato og min første respons var “Ja, men da må vi ha det før kl 15 for vi spiller mot Southampton kl 16” haha, selvfølgelig går jeg ikke glipp av en kamp! Uansett. Neida, jeg hadde timet alt slik at vi skulle tilbake til hotellet for å få slappet av i 90 minutter før vi fortsatte med middag og fest. Men enkelte har spurt eller antatt at vi skal ha “United-tema” i bryllupet og det skal vi ikke. Faktisk. Selv om jeg er harry og verdens største nerd når det kommer til å elske United- effekter så holder vi den dagen kun dedikert til oss og vår kjærlighet. United vil alltid være nummer to, tro det eller ei! Så har jeg vel sagt at jeg kunne ofre bryllupet om det endte med at Liverpool ikke får gullet så kanskje det er hell i uhell dette her..? Neida!! 😉
Og mange spør meg hvordan hverdagen er uten fotball. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Er det slik “vanlige folk” har det? I så fall så utrolig trist! Det og ikke kunne glede seg til ny kamp er seriøst helt forferdelig. Forferdelig kjedelig! Og jeg er 100% fornøyd med livet mitt ellers, jeg har mange andre hobbyer enn fotball, jeg har så mange venner utenom den kretsen og jeg koser meg jeg, så det er ikke slik at uten fotball har jeg mistet alt liksom, men den følelsen før og under kamp er jo borte. Samtidig er jo alt sinnet mitt minimert drastisk også, ingenting i verden kan provosere meg mer enn United så jeg blir jo ikke sur og lei heller. Men jeg tar selvfølgelig den følelsen enn ingen fotball. Det gjør nesten vondt å se gamle klipp av kamper så jeg prøver å styre unna for savnet blir enda større da. Liver er rett og slett fattig uten fotball.
Så er det jo spørsmålet om hva som skjer videre med sesongen da. Ingen av oss vet noe mer. Men tia går fort, vi er straks i mai og ting har ikke roet seg. De kommer ikke til å klare å starte opp igjen i juni. Null sjanse, jeg ser det heller ikke som mulig at august er en mulighet heller. Så i mine øyne bør det stoppes nå, å forskyve ny sesong går, men ikke flere måneder. Da er det bedre å sette en stopper for denne sesongen og deretter starte opp med ny sesong så fort det er trygt. Så får bare Liverpool få gullet nå om det står på det, det er viktigere at de får lagt en plan på hvordan det skal settes i gang igjen.
Innser jo nå at det og fornye sesongkortet uka før Corona kikket inn i Europa kanskje ikke var det lureste, gudene må vite når vi får lov å reise utenlands igjen!
Vi må nok bare smøre oss med tålmodighet når det kommer til både fotball, reiser og alt sosialt.. Jeg har fortsatt igjen tre eksamener så min hverdag er ikke så alt for endret egentlig. Er ikke sosial så det merkes selvfølgelig, men jeg tror jeg merker det mer når jeg ikke har skole å tenke på. Da er det ikke mye å gjøre om ting ikke åpnes igjen.. Krysser fingrene for at det litt etter litt blir tryggere å omgås flere.
