Jeg har hatt to fantastiske dager i London og turen avsluttes med finale på Wembley i dag. Jeg håper selvfølgelig på seier og at første trofé for denne sesongen løftes allerede om noen timer.
Utrolig synd at Micky gikk ut med skade forrige kamp og må stå over i dag, men jeg håper at Carrick er klar og starter i stedet for Fellaini. Southampton har hatt betraktelig flere hviledager enn United, noe som selvfølgelig er en fordel for dem. Men jeg føler meg rimelig sikker på seier til oss i dag.
BILLETT TIL WEMBLEY⚽ Betsson har fire billetter til finalen og du kan vinne en ved å verve fem stykker. Det holder at de feks registrerer seg og setter inn 50 kr på dette tilbudet; https://in.betsson.com/velkomstbonus-i-betssons–casino/no/
De fleste som leser bloggen min har nok fått med seg at jeg er over snittet interessert i fotballdrakter. Jeg er faktisk usikker på hvor mange jeg har, men alle har vel sine ting man samler på. Noen liker vesker og sko, jeg foretrekker drakter. Hver sesong så blir det minst 4 drakter, man må jo ha alle de nye. Men jeg elsker retrodrakter. Det som er synd er at det er veldig vanskelig å få tak i de orginale. Så når jeg kommer over noen er de enten i veldig dårlig forfatning eller alt for store. Så jeg har en del replika-drakter, de er ikke ekte, men jeg synes de er veldig fine uansett! Og siden så mange spør hvor jeg kjøper de så tenkte jeg å lage et innlegg om det. De er fra www.retroshirtcity.com og jeg har de i str Small. De er helt vanlige i størrelsen på meg, men med tanke på at de fleste som handler drakter er menn så bør man kanskje gå opp en størrelse om man vipper mellom to.
Manchester United har en fantastisk historie. Klubben har vunnet det som kan vinnes og er den mestvinnende klubben i England. Her har spillere skapt historie og blitt verdenstjerner. Selv om man ikke liker fotball så har man hørt om Manchester United. Det er et av de mest berømte klubbene i verden og vi som supportere har utallige gode minner. Men klubben har også vært igjennom tunge stunder og det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie er München-ulykken. Vi alle husker datoen og klokkeslettet. Dagen som forandret historien til klubben vår for alltid.
Videoene under er gode å se på, men også fryktelig vonde. The Busby Babes var selve definasjonen på hva Manchester United sto for. Når jeg ser klipp av de så treffer det meg virkelig. De er så..levende. Og selv om det er veldig feil ord å bruke i akkurat dette innlegget så var det slik de spilte. Levende. De spilte med hjertet. De lekte seg og du kunne se de elsket fotball. Det var passion. De tok England med storm og denne ulykken satte Manchester United på stopp.
Det verste som kunne skje en fotballklubb skjedde nettopp vår klubb. Manchester United ble nesten utslettet. Og alle som kan historien vet hvor mye som krevdes i ettertid. Det er nesten et mirakel. Jeg blir ganske så overvelmet når jeg tenker over det for man kan faktisk ikke ta det for gitt. Manchester Uniteds historie kunne stoppet den dagen. Og jeg kan ikke tenke meg et liv uten Manchester United. At klubben- mot alle odds- reiste seg og ble til slutt verdens største fotballklubb er nesten en surrealistisk tanke. Nå skal jeg ikke dra det for langt ved å snakke om sjebnen her, jeg vet ikke helt hva jeg mener om det en gang. Men jeg er sikker på at om Jimmy Murphy hadde satt seg på det flyet så hadde det ikke vært noe Manchester United i dag. Og at vi var så heldige at Sir Matt Busby og Sir Bobby Charlton overlevde. De kjempet seg tilbake og sammen vant de Mesterligaen (datidens Champions League) nøyaktig ti år senere. Så om det var sjebnen eller en tilfeldighet kan man bare spekulere i.. Klubben vår opplevde den største tragedien, men den var sterk nok til å overleve. Å ha dette som en “grunnmur” er ganske kraftig. Det får meg til å elske klubben bare enda sterkere.
Og som Lars Morten skriver i nyeste Unitedsupporteren; vi må aldri glemme.
Jeg føler det er viktig å tenke litt ekstra over det i dag. Jeg gjør det i mange dager før selve dagen er her, hvert eneste år. Jeg skriver alltid et innlegg på bloggen om det. Jeg ser på dokumentarer om ulykken og om Busby Babes. Vi må aldri glemme.
Storhetstiden til klubben vår ble satt på stopp i mange, mange år og det er en ufattelig tragedie at så mange unge mistet livet. De fikk aldri blomstre og de hadde virkelig verden for sine føtter.
6. februar vil alltid være markert i hjertet mitt. Selv om årene går vil vi aldri glemme de som mistet livet sitt denne dagen. The Busby Babes vil for alltid være en stor del av historien vår og de vil for alltid leve videre som legender.
I dag innfridde endelig United. Jeg hadde blandede følelser før kampen fordi tre poeng var ekstremt viktig og det har vært svingende resultater en stund nå. Vi scorer ikke nok mål og det er meget urovekkende. Kampen mot Hull var så frustrerende. Jeg ble i skikkelig dårlig humør fordi man blir jo dritt lei. Laget er bra, men hvor er målene!? Men i dag svarte de, målene kom og Leicester var heldige som bare fikk tre baklengs. Det er jo fantastisk å se på. I tillegg var det tre deilige mål som ble scoret og dette trengte vi sårt nå. Det har jo nesten blitt en trend at United mister poeng etter alle topplag også har gjort det samme, og det er kritisk. Nesten så jeg ikke har giddet å glede meg over det fordi man vet at United ikke benytter sjansen. Neida, nå overdriver jeg faktisk! Ikke noe er bedre enn å se lag som ligger over en på tabellen miste poeng. Spesielt når laget er Liverpool og supporterne har tynet deg i flere dager for et uavgjort-resultat mot Hull så taper de 2-0 påfølgende helg mot det samme laget.. HAHA! Vist faen er det deilig. Og når United smeller tilbake med en god, fortjent seier så kaller jeg det en perfekt helg!
Så ja, man må være fornøyd i dag. Men jeg sitter allikevel igjen med en “bittersøt” følelse. En følelse av frustrasjon og irritasjon. For i dag var vi gode, veldig gode. Og da dukker disse uavgjort-kampene mot Stoke, Burnely, Hull osv opp i huet mitt. Kamper vi skulle vunnet! Og hvor hadde vi vært om vi hadde vunnet disse kampene?! Det er fortsatt det samme laget og de må virkelig step up nå. Vi kan ikke fortsette å ha en dårlig dag på jobb. Jeg gidder ikke å “shame” enkeltspillere nå, for det er laget generelt som ikke har vært gode nok. En ung spiller som Pogba må selvfølgelig få litt rom for ikke og alltid skinne. Han må tilpasses. Han har vært dårlig, men det er ikke hans skyld alene at United ikke ligger på en bedre plassering. Men- det hjelper ikke stort å tenke for lenge på det. I dag var en god dag og vi må bare håpe at det vil fortsette slik!
Jeg ser det også er mye diskutering om Pogba og feks Lindgard som er veldig aktive på sosiale medier hvor de publiserer dansevideoer og spillere som Rio går ut og sier de må skjerpe seg. At det er uprofosjonelt. Her skal jeg faktisk gi min støtte til disse unggutta. De er som jeg nettopp skrev- unge. Pogba spesielt er en spesiell type, han har “it-faktoren” og mye energi, han er veldig out-going i hele sin væremåte. At disse gutta koser seg synes jeg bare er moro og kult, og det er med å bygge opp merkevaren til både dem selv og klubben i stor grad. Rio og eldre supportere kan nok synes dette er fryktelig barnslig og synes at de heller skal fokusere på spillet. Men dette er mennesker, de må få lov å kose seg også! Verden er annerledes nå enn for ti år siden. Den er i konstant forandring og sosiale medier er en enorm platform. Fotball er big business og jeg mener vi er ekstremt heldige som har spillere som Pogba i klubben vår som legger ut jab-danser. For det når ut til millioner av barn som vokser opp til å bli Pogba og Unitedfans. Hadde gutta tullet og tøyset etter et tap hadde jeg vært enig om at de må skjerpe seg, de kan ikke legge ut slike ting da. Men at de gjør det på sin fritid- why not? Det beviser bare at de har en god tone sammen på fritiden også og det vet vi alle hvor viktig er for samholdet på banen også. En annen ting er Martial-saken og det spurte jeg Mitten om da han var i Oslo forrige uke. Han har jo blitt utelatt fra troppen og mange var redde for at han ville bli solgt. Jeg har vært ganske så sikker på at han trives veldig i Manchester. Det virker som han liker både byen og klubben veldig godt så jeg var ikke redd for at han ville bort, men det måtte jo være en grunn til at han ikke en gang satt på benken. Og det kunne Mitten fortelle skyltes at han hadde litt feil prioriteringer. Han må fikse opp i privatlivet sitt, lære seg språket og bli mer profosjonell. Og der er jeg helt enig. Han har jo gått fra barnemoren og de har hatt en ufin break-up som media koste seg med. Han fant seg raskt en ny dame som tar mye av tiden hans og slike ting vil påvirke en ung gutt. Og er du fotballspiller i Manchester United så må du lære deg engelsk altså. Det er enkle ting faktisk, men alt står på han. Og jeg ser sulten og viljen når han får spilletid så vi får bare håpe han velger å gjøre det rette også utenfor banen.
Guds hviledag ble holdt hellig i dag og jeg så kampen alene og droppet Scotsman. Jeg har vært så sliten og trett at det har vært mange timer i senga med Greys Anatomy maraton og små powernaps i hele dag. Selv om helgen har gått rolig for seg med tanke på festligheter så har det vært mye ekstra jobb denne uka og det har tatt på. Så nå trengte jeg virkelig å bare slappe av og det har vært ekstremt godt.
Søteste Bea og Christina var i Sverige i går og de er jo så snille. Ikke bare orket de å handle med veganske produkter til meg som er halvparten av prisen der, men de kjøpte med denne toppen til meg! Så søt!! Jeg ELSKER avakado og kunne spist det hver dag på alt. Det har de tydeligvis fått med seg, haha..
I morgen er det endelig ny uke og det kommer til å bli en bra en. Starter dagen grytidlig kl fem, med jobb og deretter trening så nå skal jeg ta et bad og deretter sove. Og herregud så mye bedre det er å gå til sengs etter en deilig seier! 😀
