til deg som er nysgjerrig på veganisme

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er veganer. Og visst er jeg stolt av det! Det er det beste valget jeg noen gang har tatt og det har vært utelukkende en positiv og fantastisk “reise” hittil! I tillegg er den ikke med på å ødelegge miljøet, helsa mi eller utnytter dyr. For godt til å være sant? NEI 😀 Det som er gøy er at det hver eneste dag kommer nye veganske alternativer som er et klart bevis på at verden er i forandring. Og jo mer bevissthet rundt dette jo bedre! Jeg trenger ikke skremme dere til å bli veganere, ikke skal jeg presse det på dere heller. Men vi alle vet innerst inne at det er ekkelt å spise døde dyr, vi lukker øynene for alt det fæle og unnskylder oss med “at slik har vi gjort i mange tusen år og egentlig er vi alle rovdyr, at vi trenger kjøtt for å overleve”. Well.. Her sitter jeg nå på snart mitt andre år uten kjøtt og meieriprodukter uten en eneste vitaminmangel, jeg føler meg bedre enn jeg gjorde da jeg spiste kjøtt, huden min er finere, jeg har mer energi og føler meg aldri tung etter et måltid. Det er så mange positive forandringer at jeg er ikke i tvil om at dette er det rette valget. Og det er det mest sannsynlig for deg som leser dette også.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg får mye kommentarer på nettopp det at jeg er veganer. At mange skulle ønske at de også kunne blitt det, men ikke vet hvordan eller at de aldri hadde klart seg uten kjøtt eller ost. 

Den dårligste unnskyldningen jeg hører er “men det hjelper ikke om jeg gjør noe med det”- jo! Det hjelper! En person gjør mer forskjell enn du tror. Hver gang du velger et vegansk produkt eller bevisst tar avstand fra utnyttelse av dyr bidrar du til en økende oppmerksomhet rundt dette! Hvor du velger å gi pengene dine har masse å si. Når du handler en vare eller betaler for en tjeneste gir du på en måte din stemme, og velger du dyrevennlige alternativer er du med på å skape en bedre verden- for alle! Nesten daglig kommer venner til meg å sier de har sett at den butikken har fått inn noe vegansk eller en restaurant som har begynt å lage retter jeg også kan spise. Så det er jo klart at dette hjelper! Og jeg lover deg, det gir en så utrolig god følelse å vite at du er med på noe bra. Ja, jeg vet jeg ikke kan redde verden. Men jeg er hvert fall ikke med på å ødelegge den mer, jeg er i mot utnyttelse av dyr på alle måter og jeg gjør noe med det. Mine valg gjør at jeg ikke er med på å betale for at dyr skal bli testet på, bli klær og mat. Og den følelsen er den beste i verden. 

Jeg forventer ikke at alle skal bli veganere- men jeg håper at alle prøver å gjøre en forskjell. Bli mer opplyste, se hva som skjer i verden. Sett dere inn i hvordan maten deres blir laget, hvordan “produktet” har hatt det frem til det ligger på tallerkenen din. Jeg kunne lagt med mange bilder og filmer som skremsel, men det er ikke det dette innlegget er for. Verden er et j…. mørkt sted for uskyldige skapninger og det trenger ikke være det! Om du er glad i dyr, bryr deg om helsa di og vil gjøre en forskjell så start med å sette deg inn i hvordan ting faktisk er. Til og med i lille Norge der alt liksom skal være så bra. Slutt å vær så “blinde”, vi MÅ bli mer bevisste på det vi gjør. Og når du vet hva som skal til for at du skal få biffen og osten din så lover jeg deg at det ikke frister noe mer.

Jeg har så mange som sier til meg at de respekterer valget mitt, at de skulle ønske de også klarte det. Vet dere hva? Dette gjelder som alt annet i livet- GJØR NOE MED DET- I DAG 😀 

Mange sier at de må begynne å spare mer penger, de vil reise dit, skulle ønske de gjorde ditt eller datt, de vil bli slankere og sunnere, se sånn og sånn ut… Men ingenting vil skje før du faktisk starter. Som Nike sier så flott; Just do it! Hva venter dere på? Jeg vet at ting kan være vanskelig å gjennomføre, men det er menneskelig å feile. Det er slik man lærer. Og når det kommer til veganisme så er det klart at det er mye å lære, det er en helt ny verden. Men dere trenger ikke gå all inn med en gang om dere synes det er vanskelig, ta bedre valg. Personlig holdt det å se Cowspiracy og Earthlings. Selv om ting ikke nødvendigvis er slik i Norge så var det nok for meg. Dyr skal ikke utnyttes på den måten og så lenge jeg holder meg til det så er ikke ting vanskelig. Det jeg så på som mat før er ikke lenger mat i mine øyne. 

Tips til å gjøre overgangen enklere:

* Tenk over hva som er dine verdier? Jeg oppdaget at jeg var både ekstremt egoistisk og dobbeltmoralsk når det kom til hvilke verdier jeg hadde. Man kan ikke mene en ting og gjøre noe annet. 

* Se dokumentarer om veganisme som tar for seg både helse, miljø og det etiske. Da får dere en grei oppsummering hva det handler om, masse gode råd og tips og ikke minst motivasjon! Anbefaler sterkt Cowspiracy, Forks over Knifes og Food Matters på Netflix og Earthlings på Youtube. Netflix har også kommet med tre nye dokumentarer som jeg ikke har rukket å se enda; Okja, What the Health og Live and let live. Mange er skeptiske til dokumentarer og sier man ikke skal sluke alt rått, men kjappe google-søk kan backe det meste opp. Disse dokumentarene er fantastiske og “øyeåpnere”- de fikk tross alt en sta totning til å konvertere;)

* Finn inspirasjon på sosiale medier. Det finnes utrolig mange grupper på Facebook der dere kan spørre på alt dere lurer på. De aller fleste veganere er overlykkelige at folk velger en grønnere livsstil og vi vil hjelpe så godt vi kan, vi dømmer ingen! De aller fleste har spist kjøtt så vi vet hvordan dere har det. Grupper jeg har brukt masse er; veganpreik, hva slags veganmat lager du i dag?, veggispreik og vegansnakk. I tillegg finnes det utrolig mange Instagram-kontoer som legger ut tips og oppskrifter. Jeg har en egen vegansk konto som jeg kun bruker som egen motivasjon, der følger jeg kun veganske personer og lagrer masse oppskrifter og legger ut bilder av maten min så jeg kan gå tilbake å se på dager jeg har lite inspirasjon. (am_vegan)

* Inviter venner på middag. Det er så gøy å lage mat til venner og se at de liker det! ALT kan lages vegansk! Jeg savner ingenting og synes (med hånda på hjertet!) at veganske pølser, “kjøttdeig” og burgere er sykt mye bedre enn kjøttvarianten. Jeg har tross alt spist alt før så jeg kan sammenligne. Husk at mye av kjøtt er marinert og krydret så det kan man også gjøre med veganske varer så det smaker likt- og i tillegg er mye sunnere.

* Om du faller tilbake på gamle spor så ikke gi opp. Store endringer er vanskelig og det er greit. Neste dag er en ny dag med nye muligheter.

* Du er med på å gjøre verden til et bedre sted. Hvor fantastisk er ikke det å vite?! Selv om andre gir faen så gjør du faktisk noe med det. For å klare å gjøre en forskjell så må man starte med seg selv. Din stemme teller! Som jeg skrev i begynnelsen så hjelper det at alle gjør litt.

Et annet godt råd er og ikke la negative kommentarer gå inn på deg. Jeg har ikke snøring på hvor mye HAT jeg har fått fra folk fordi jeg ble veganer. Hvor sykt er ikke det??? Det jeg har lært meg nå er at forholdet vi har til mat er veldig personlig, så at jeg går hardt ut mot kjøtt- og meieribransjen har fått mange reaksjoner. Så kommer de med “jeg respekter deg så da skal du respektere mitt valg”, men vet dere hva? Når man slenger dritt så er ikke det respekt og jeg kommer heller ALDRI til å respektere at noen spiser døde dyr. Når deres valg går direkte utover dyr og at de lider for at du skal bli mett så kan jeg ikke tolerere det. Mine valg går ikke utover deg eller dyr. Jeg er ikke veganer for min skyld først og fremst. Det er for at jeg synes slik matsituasjonen har utviklet seg er helt på trynet og det vil jeg ikke støtte. Hat og negativitet angående dette kommer 100% av frykt og uvitenhet. At jeg utfordrer folk til å stå ansikt til ansikt med sine valg tror jeg mange finner ubehagelig. Jeg har til gode å høre gode argumenter for at denne masseproduksjonen skal fortsette. Ikke er jeg interessert i å diskutere det hele tiden heller, men det må bli mer oppmerksomhet rundt det og derfor synes jeg det er ekstremt viktig å snakke om.

Har dere spørsmål om veganisme så skriv det gjerne her! 🙂


 

Hvem blir Uniteds nye kaptein?

Dette skriver jeg samtidig som Rooney fortsatt er i klubben og er vår kaptein, men vi alle må innse det faktum at hans dager er talte i United. Han har skrevet historie for klubben og utrettet utrolig mye. Selvfølgelig er det ikke umulig, men det skal godt gjøres å slå målrekorden han har for klubben vår. Wazza vil for alltid være en legende i Manchester United, han vil bli husket som en av de beste spillerne vi har hatt. Som en maskin. En spiller som blødde for drakta-bokstavelig talt-og han har gitt oss mange minnerike stunder som kaptein. Men nå er det tid å gi kapteinsbindet videre. Vi trenger en ny leder for laget vårt. Men hvem?

Forrige sesong hadde vi så mange så kapteiner at hele poenget ble borte, for vi hadde aldri en leder. Og selv om man tenker “så gøy for den spilleren, en ære å få lov til det en kamp” så har det gått for langt synes jeg. For å være kaptein så skal du selvfølgelig ha gjort deg fortjent til det, men man skal også være en god leder og sjef! Et forbilde på banen. En som spillerne har sin største respekt for og som motstanderne frykter. Han må gå frem som er godt eksempel, kreve respekt om det trengs, kjempe hver bidige kamp, blø for drakta, dra medspillerne med seg og holde hodet kaldt i vanskelige situasjoner. Mange strenge krav der altså, men for meg er disse punktene det som representerer en god kaptein for Manchester United.

Og det er store sko å fylle; Robson, Bruce, Cantona, Keane, Gary Neville, Vidic, Rooney… Lista er lang og det er STORE spillere som har fått privilegiet til å være kaptein for klubben vår. Det er en stor oppgave.

Denne sesongen har kapteinsbindet blitt kastet rundt og mistet betydningen og ikke minst æren av å bære det. Å gi det videre på grunn av ansiennitet er kanskje den dummeste grunnen. Selv om du har vært lenge i klubben gjør ikke det deg automatisk egnet til å være kaptein. Så hvem av spillerne fortjener egentlig å bli Manchester Uniteds nye kaptein?

Carrick: En fantastisk Unitedspiller, en av mine favoritter faktisk de siste årene. Kanskje Premier League mest undervurderte midtbanespiller? Han har absolutt spilt seg fortjent til å være vise-kaptein og er en flott frontfigur for klubben, men siden han ikke kommer til å kunne klare å spille hver eneste kamp utgår han som førstevalg. Han bør kanskje også nedjusteres til et tredjevalg? Selv om formen er noe dalende har han fortsatt rutinen, erfaringen og roen noe som er utrolig viktig. Både på banen og i garderoben.

Smalling: Denne mannen er også dessverre utgått- snakk om formdupp. Han er tredjevalget på lista nå, men det er vel heller tredjevalget som stopper og ikke kapteinsbåndet som blir alternativet neste sesong. Han var fantastisk i 2015 både for United og England, men har jo vært skrekkelig dårlig og slitt med å lite spilletid- noe som selvfølgelig har vært helt riktig. For å bli værende i klubben så bør han finne igjen “Mike” asap. Naturlig nok ikke oppe for vurdering som kaptein og han er ikke sterk nok i skrivende stund til å være et tredjevalg heller.

De Gea: Gitt at han blir værende selvfølgelig så er han en av våre viktigste spillere. Den spilleren som har hatt mest å si de siste sesongene etter Ferguson ga seg og som har reddet oss hver eneste sesong. De Gea er en av verdens beste keepere og selv om han kommer til å dra til Spania en eller annen gang, så håper jeg det blir mange år til. Jeg tror han trives enda bedre i Manchester nå, klubben er på rett kjøl igjen under Mourinho, han har mange av sine beste venner i klubben og det virker som atmosfæren nå er utrolig bra. Jeg tror også at De Gea vet at han ALDRI kommer til å oppleve den støtten han får her i Manchester andre steder i verden. Der er vi faktisk unike og selv om faxmaskinen røyk og De Gea var klar til å dra samme dag så ga vi han øreduvende støtte den første kampen han sto etter alt oppstyret. Mens de kaster pengesedler mot keeperen sin i Italia så gjorde vi det motsatte når det blåste som verst rundt spanjolen. At feks Ronaldo opplever piping og buing er jo helt sykt, men det er slik det er i andre ligaer. I England og Manchester er det bedre og forhåpentligvis er dette faktorer som holder han lenger. Og mulig et kapteinsbind hadde hjulpet? Han har absolutt gjort seg fortjent til det, men min personlige mening er at det bør være en utespiller. De Gea er litt for anonym til å lede laget fra buret, men om det blir han så tror jeg han vil vokse på oppgaven. Spillerne respekterer han og lytter til han, men jeg ser helst at det er en midtbanespiller som får oppgaven.

Pogba: Som kaptein så må man tåle umåtelig mye press- og er det noe Pogba har bært på skuldrene denne sesongen er det nettopp det. Et urealistisk press ble satt på han da han måtte bevise at han var verdt prislappen. Han er ung og selvfølgelig var prestasjonene variable, men det kom seg og de gangene han ikke spilte savnet vi virkelig han og så hvor viktig han er for laget. På sitt beste er han i verdensklasse og det vil vi garantert få se mer neste sesong, der er jeg ikke i tvil. Kapteinsmateriale? Kanskje i fremtiden. I mine øyne for ung og “uslipt”, men han har evnen til å dra med seg spillerne noe en leder trenger.

Mata: Også han var ganske variabel denne sesongen, men han har er grep om garderoben og jeg tror så lenge han får fast spilletid at han kunne vært en kaptein verdig. Et tredjevalg?

Valencia: Selv om Smalling også startet Europa League finalen var det Valencia som fikk æren av å være kaptein for sesongens mest avgjørende kamp. Som kaptein hadde jeg foretrukket at det var en britisk spiller, men det viktigste er selvfølgelig at den som får oppgaven klarer å lede et lag. Valencia har vært maskin og var etter Herrera den beste spilleren denne sesongen og uten tvil den som var mest stabil. Han kjemper hver eneste kamp og har gått fra en ving til å bli en av verdens beste høyre-backer. All respekt for mengden jobb han har lagt bak seg til å mestre det! Men jeg har et problem med Valencia og det er at han etter snart ti(!) år i klubben ikke har lært seg engelsk?! Hvordan er det mulig egentlig? Helt utrolig, og da kan du faktisk ikke være kaptein for Englands største fotballag! Enkelt og greit. Utrolig bra spiller, men ikke et kapteinsmateriale og jeg synes det er feil at han får være kaptein fordi han har vært lenge i klubben. Han er ingen naturlig leder.

Herrera: Min favoritt! Herrera vokste stort under Mourinho og har virkelig blitt MANN! Det ligger vel i blodet til spanjolene å være litt overdramatiske, men det er noe han virkelig har blitt bedre på og drama har blitt byttet ut med PASSION. Jeg elsker lidenskapen han har fort sporten og ikke minst klubben vår. Han spiller med hjertet utenpå drakta og han har masse følelser noe som er utrolig deilig å se. For når jeg selv er på gråten etter et forferdelig tap eller fly forbanna over noen situasjoner så har Herrera de samme følelsene. Han omtaler Manchester United med den største respekt og han vet hva det kreves av en spiller når man representerer klubben. Han forstår filosofien til United og har absolutt en lys fremtid i klubben vår. Han er en favoritt blant oss supportere og virker godt likt av lagkameratene. Han har allerede vist seg som en god leder og har alle kriteriene jeg ser etter hos en fremtidig kaptein.

Hva tror dere?


 

Que Sera, Sera

Wembley here I come!

Jeg har hatt to fantastiske dager i London og turen avsluttes med finale på Wembley i dag. Jeg håper selvfølgelig på seier og at første trofé for denne sesongen løftes allerede om noen timer.

Utrolig synd at Micky gikk ut med skade forrige kamp og må stå over i dag, men jeg håper at Carrick er klar og starter i stedet for Fellaini. Southampton har hatt betraktelig flere hviledager enn United, noe som selvfølgelig er en fordel for dem. Men jeg føler meg rimelig sikker på seier til oss i dag. 

Var ganske så heldig med forrige betting så vi må jo prøve lykken i dag også. 

Satser på hjemmeseier, United scorer to mål eller mer og Martial som første målscorer. Anytime’s playtime 😉 

COME ON UNITED!!

et år som veganer

Jeg husker ikke eksakt datoen da jeg ble veganer. Det kom litt snikende på og det tok meg kanskje en måned eller to med å teste det ut til jeg innså en dag at jeg aldri kom til å spise kjøtt igjen eller støtte noen som helst utnyttelse av dyr. En ekstrem stor endring i livet mitt og noe jeg aldri hadde forutsett ville skje. Totenjenta som var oppvokst med bonde som nærmeste nabo og som hadde vært på jakt skulle plutselig bli veganer? Jeg er overbevist om at siden JEG endret mening så kan ALLE. Jeg er som de fleste andre nordmenn opplært til å tro at dyr er mat og at det er bra for oss. Men etter jeg satte meg inn i hvordan dyrene faktisk har det (ja, i Norge) klarte jeg ikke støtte det mer. At en ku lever hele livet sitt med å være gravid så mye hun er i stand til, at kalven blir tatt fra henne dager etter fødsel (som naturlig nok er svært traumatisk for både ku og kalv) og når hun ikke produserer melk lenger bærer det rett til slakteren selv om hun kan blir eldre enn 20 år. At en gris kan bli over 10 år gammel, men lider samme sjebne som kua da hun ikke kan avle mer og det er som regel etter kun 3 år. At grisen er et av de mest intelligente dyrene som finnes og det er en grunn til at ordet “kjælegris” brukes, de har en enorm empati og kan trenes likt som en hund. At kyllinger blir kvernet levende fordi de er av feil kjønn og de som “gleden” å leve bor hele livet i trange små bur. Og alle disse dyrene har en ting til felles og det er de er fratatt et vanlig liv, gleden av å leve. Dyr vil leke, være glade og sosiale. De er flokkdyr, men blir plassert i båser og frattatt evnen til å bevege seg fritt, de utvikler skader på grunn av for liten plass og overbelastning på bein/rygg fordi de er blitt genmanipulert for å bli størst mulig på korterst mulig tid. De får liggesår, leddsykdommer, de er utsatt for hakking/halebiting, aggresjon og stress fordi de ikke får bevege seg fritt og andre sykdommer og atferdsfortyrrelser. Bare fordi de ikke har stemme til å si ifra betyr ikke at vi kan behandle dem slik.

Og ja- i Norge har dyrene det mye bedre enn andre steder i verden. Men vi alle har sett hjerteskjærende videoer av dyr som blir mishandlet eller som er på vei til slakteriet. Eller videoer av ulykker der de feks mister barna sine; de hyler og “gråter” akkurat som vi mennesker ville gjort. De forstår hva som skjer, de ser at dyrene rundt seg har det vondt, at de er stresset, de får dødsangst og har det helt forferdelig. Dyr er smarte, de har følelser og innstinkt likt som oss mennesker og dette endret totalt mening for meg. Jeg kunne ikke fortsette å støtte dette lenger. Det føltes ekstremt dobbeltmoralsk å synes synd på en søt gris på en video på Facebook, men samtidig støtte kjøttprodusentene her hjemme. Dyrene har gått igjennom akkurat den samme dødsangsten på vei til slakteriet her i Norge som ellers i verden. De vil ikke dø og jeg tok et valg. Det var på tide å tenke på noe annet enn mine egne smaksløker, vaner og behov.

Så valget mitt var lett. Mange tror det er vanskelig å bli veganer, men det er det ikke. Jeg savner ingenting. Kjøtt, ost, smør, melk, sjokolade og andre matvarer som jeg spiste ofte før gir meg avsmak nå. I mine øyne er det ikke mat. Når du vet hva som ligger bak den osteskiva eller glasset med melk så frister det ikke noe mer. Selvfølgelig var det en utfordring i starten å sette seg inn i alt, fordi jeg hadde levd hele livet på en annen måte. Jeg leste meg opp på ernæring, hva alt mulig av mat inneholdt og hva som var viktig å få i seg. Mange argumenterer mot veganisme med at man lider av mangelsykdommer fordi man får i seg for lite mat, proteiner og vitaminer. Det kan jeg si først som sist bare er løgn. Jeg har aldri følt meg sunnere, friskere og bedre enn nå! Jeg har en veldig aktiv jobb og livsstil, jeg sitter sjelden i ro og trenger ikke en powernap etter jobb for å få energi og i tillegg så er det ikke noe problem å trene mange ganger i uka heller. Om man har mangelsykdommer så er det ikke fordi man er veganer, da er man generelt dårlig på å få i seg riktig næring. Og uten å ha noe fakta å vise til bortsett fra min erfaring fra folk så er det stikk motsatt. Det er de som kjøper en baconpølse, burger eller sjokolade når de har lavt blodsukker som har dårlig kosthold, ikke de som har bananer, nøtter eller en bar i veksa si når de blir sultne.

Nå er det ca 1,5 år siden jeg ble veganer og det er det beste valget jeg har tatt noen sinne. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ble veganer før. Det er ingen hemmelighet at jeg har endret mening om mye etter jeg ble veganer og grunnen til at jeg endret meninger og levemåte var rett og slett at jeg lærte hva som var fakta. Hvordan jeg har antatt diverse ting hele livet og derfor “unnskyldt” meg selv med det. Maten er jo én ting. Men etter jeg fikk opp øya og innså at dyr ikke er mat så fulgte mange andre endringer med også. Jeg innså hvor fryktelig egoistiske vi er, at det liksom er vi mennesker som har førsteretten på alt her i verden og ødelegger planeten mer for hver dag som går. Når det kommer til spising så må menneskene være de dummeste skapningene som har eksistert. Vi dreper utrydningstruende dyr for å beskytte de dyrene vi spiser, vi ødelegger miljøet for å fore dyrene vi spiser. Vi bruker mer penger, tid og ressurser på dyrene vi spiser enn på de menneskene som dør av sult. Og den største ironien etter all denne jobben vi legger bak er at vi spiser dyrene og det dreper oss sakte. I stedet for å innse dette tortureres og drepes millioner av dyr for at vi forsker på kurer på sykdommer vi får av å spise nettopp dyreprodukter.

Mitt største ønske er at fler vil innse hvor urettferdig og egoistisk vi lever. At vi alle har et ansvar for andre enn oss selv. At hver stemme telles, selv om det du gjør kan føles lite så utgjør det faktisk en forskjell. Det er ikke så vanskelig å gjøre verden til et bedre sted. Fryktelig klisje, men det er sant. 

Det har vært et spennende og lærerikt år som veganer. Det triste er all negativiteten som følger med å være det. Aldri før har jeg blitt stilt så til veggs med mitt syn på mat. Mange går inn i en forsvarsposisjon da dette blir et tema, og det etter de selv har tatt det opp for jeg gjør sjelden det selv. Jeg synes det er ekstremt viktig å snakke om, men jeg vil heller svare ordentlig på spørsmål enn å presse det på folk i alle sammenhenger. Jeg merker at mange er veldig hårsåre da de diskuterer dette og det tror jeg er fordi når de snakker med en veganer så blir de mer klar over at det faktisk er dyr de spiser og ikke bare en bit på en tallerken. De blir ukomfertable og de vil ikke bli konfrontert med sannheten. Jeg ble ikke veganer fordi det skulle gangne meg, jeg gjorde det på grunn av dyrene. At de ikke skal lide på grunn av meg. Jeg tror folk flest lever i en boble, at de ikke helt forstår og vil ta innover seg hva de faktisk gjør. For vi alle vet at dyr har menneskelige egenskaper som å føle smerte og glede, de husker og forstår, men det er lett å lukke øynene for det siden vi er vant med å spise dyr. Jeg har jo selv følt det slik tidligere så jeg vet jo hvordan det er. Det er ikke en diett eller en personlig livsstil, dette er ikke om deg eller meg. Det handler om rettferdighet.

Det jeg håper å se både blant venner og resten av verden er en holdningsendring. Nå er det mye lettere å få kunnskap om hva det er de faktisk støtter og selv om kanskje ikke alle vil bli veganere så bør alle bli flinkere til å spise mindre kjøtt og om de først kjøper det- støtt de som setter dyrevelferd høyere. Man må betale mer, men da har i det minste dyrene hatt det bedre. Jeg klarer ikke å forsvare at det er ok å spise kjøtt forde, men jeg forstår jo at det er bedre å kjøpe frittgående egg/kylling enn Firstprice sine. Ta valg som påvirker samfunnet til det bedre. Det eneste negative med å være veganer er at jeg kan føle meg alene sosialt sett, men her ser jeg allerede en forandring. Folk blir mer opplyst og vanlige butikker som Coop, Rema og Kiwi får inn mer og mer veganske alternativer. Det er kjempebra og gjør det mye lettere å velge et dyrevennlig alternativ. Verden er i forandring. Det er ikke lenger nødvendig å spise kjøtt for å overleve og heldigvis innser fler og fler at det er både bra for miljøet og helsen å kutte ned på forbruket.

 

 

tusen takk

Dette har vært en merkelig uke for meg.. Jeg har blitt operert for noe som var starten på kreft. Ordet kreft er noe jeg alltid har assosiert med døden og noe eldre mennesker får, ikke unge. At jeg da sitter på et sykehus og får forklart inngrepet de skal gjøre for å fjerne ondartede celler i min kropp er ganske så sykt. Jeg har vist om dette ganske lenge, men det er få jeg har fortalt det til. Jeg er en ganske privat person og jeg liker å takle ting på egenhånd. Jeg vet jeg har mange gode venner som ville gjort alt for at jeg skulle ha det bra, men noe sånt må man takle på sin egen måte. Og snakket jeg om det så ble det på en måte enda mer virkelig, personlig og brutalt. Det er ikke mye jeg kunne gjøre med det, men for meg hjalp det å bare prøve å leve så normalt som vanlig.

Jeg har alltid følt at en av mine sterke sider er at jeg er veldig selvstendig, sterk psykisk og at jeg ikke er avhengig av noen. Det er kanskje derfor dette har vært ganske vanskelig for meg fordi jeg ikke er vant med å være den som plutselig må trøstes og hjelpes. Selv om det varmer så utrolig å se at de rundt meg bryr seg så takler jeg den biten ganske dårlig. Så jeg har kanskje for mange virket litt “borte”. Vært dårlig på å svare eller ta kontakt, men for meg var det et bedre alternativ enn å vise dem at jeg var dårlig og svak. Det har vært en belastning og hatt dette over meg lenge nå, mye usikkerhet og vonde tanker. Jeg har ikke klart å være meg selv rett og slett.

Jeg var usikker på om dette var noe jeg ville dele fordi det var såpass privat, men nå er jeg veldig glad for at jeg valgte å publisere innlegget. Natten før operasjonen sov jeg nesten ingenting og det føltes litt som terapi å sette seg ned å skrive ned tankene jeg hadde. Det var en slags avslutning for meg. Jeg har hatt denne bloggen lenge og det føles naturlig å sette ord på ting og det var viktig for meg å dele dette da det er et ekstremt viktig tema.

Responsen har vært…overveldene. Det er det eneste ordet jeg kommer på. Jeg har fått så mange meldinger, telefoner og mail fra venner, bekjente og totalt ukjente mennesker som ønsker meg alt godt. Det er også mange som er i samme situasjon på meg og som har satt pris på åpenheten min. For meg som blogger så har jeg ekstra påvirkningskraft og det er noe vi bloggere må innse. Og det er definitivt noe jeg tenker mer og mer på, at vi med “høyere stemme” må bruke den til noe godt. Ikke bare publisere outfitsbilder med linker til Nelly så man tjener penger, men faktisk skrive om ting som betyr noe! Om jeg får én ekstra jente til å sjekke seg for livmorhalskreft har jeg gjort noe riktig. Dette er dessverre en alt for vanlig sykdom og den rammer stadig yngre kvinner. Når det i tillegg er færre som tar celleprøve så er dette en skummel trend. 

Helsen din er det viktigste som finnes. Det kan ikke kjøpes. Jeg er generelt veldig opptatt av helse, trening og mat, men dette er helt klart noe som vil få enda mer oppmerksomhet fra min side fremover. Man kan ikke påvirke alt som skjer med kroppen, men om man behandler kroppen bra så har man et godt utgangspunkt.

Tusen takk til alle som har sendt meg meldinger og kommentarer. Jeg har prøvd å svare på de fleste, men det har faktisk vært ganske så emosjonelt å lese gjennom alt. Jeg blir lett rørt og det er utrolig at så mange bryr seg. Jeg håper min historie kan være med på å sette fokus på dette. Det går veldig bra med meg nå, det jeg trengte var hvile og å få dette på avstand. Jeg trengte litt tid alene, men nå føler jeg meg mye bedre og det blir godt å komme tilbake til hverdagen.

 

#sjekkdeg

Dette blir nok det mest personlige innlegget jeg har skrevet her inne. Bloggen min handler om meg, livet mitt og hva jeg foretar meg, men jeg er på samme tid også veldig privat og jeg deler ikke så mye som mange kanskje tror. Men etter å ha lest om andres opplevelser om dette temaet føler jeg at det er en viktig ting å sette fokus på.

#sjekkdeg er en kampanje som ble startet av Det Nye og Kreftforeningen og jenta som sto i bresjen var Thea Steen (https://theasteen.com/blog/). Antall unge kvinner fra 25 til 29 som tok celleprøve for å unngå livmorhalskreft hadde sunket med 30 prosent og samtidig har forekomsten av livmorhalskreft økt blant unge kvinner. Denne kampanjen gjorde at mange tusen gikk å sjekket seg og den har nok reddet mange liv. 17. juli i år døde Thea Steen, 26 år gammel av livmorshalskreft. Jeg har også opplevd at noen jeg kjenner har tapt kampen mot nettopp denne sykdommen så jeg har alltid vist at dette har vært viktig, men jeg har også tenkt at det skjer ikke med meg. Har jeg vondt så går det jo alltid vekk. Jeg er ung og sprek og kreft er noe gamle mennesker får. Men livmorhalskreft kan dessverre ramme mange unge også, derfor er det så utrolig viktig å gå til fastlegen sin å ta en celleprøve. Dette gjelder ALLE. 

Jeg har i lengre tid opplevd at kroppen ikke har spilt helt på lag. Jeg er en aktiv person, trener regelmessig og spiser sunt. Jeg har ikke følt meg syk, men noen ting hadde forandret seg. Jeg har for eksempel aldri hatt menssmerter og det har aldri plaget meg før. Nå gjorde det plutselig veldig vondt og jeg kunne få denne følelsen og blødninger når som helst. Men der har du meg da; jeg tenkte at jeg helt sikkert bare hadde surret med p-pillene igjen og glemt en dag- slikt kan jo ødelegge syklusen. Men det ga seg aldri og jeg ble jo naturlig nok lei av å ha det slik. Så jeg bestilte en legetime. Og på grunn av at jeg hadde hatt det slik over lengre tid ville min fastlege sende meg til en spesialist i tillegg.

Mange jenter er redde for å gå til en gynekolog. Man blottlegger seg veldig og er i tillegg redd for at det skal gjøre vondt. Jeg er ikke den tøffeste når det kommer til smerte, men jeg kan med hånden på hjertet si at en celleprøve ikke gjør noe vondt i det hele tatt. Og det er over på under fem minutter. Du trenger bare ringe fastlegen din og hun fikser resten.

Jeg er veldig glad fastlegen min sendte meg til en spesialist. Her har de utstyr en fastlege ikke har. Damen jeg kom inn til sjekket meg med blant annet ultralyd og takket være den oppdaget hun en svulst. Dette kan være helt uskyldig og noe mange har uten at det betyr at det er noe feil, men man tar alltid en biopsi for å sjekke hva det er.

Mine prøver viste seg at dette dessverre er ondartet og jeg trenger en operasjon. Det er ikke en hyggelig beskjed å få. Jeg unner ingen denne følelsen, når man ikke helt vet hvordan ting blir. At du har noe i kroppen din som er ondartet, som kanskje kan vokse å spre seg, at hver gang du kjenner du har vondt i magen så kommer frykten. Det er ikke noe hyggelig og det har naturlig gått utover hvordan jeg har følt meg i det siste. Men jeg har allikvel gått på jobb hver dag siden, for det hjelper ikke å sitte hjemme alene å tenke worst case scenario heller.

I dag skal jeg opereres. Etter det er jeg helt frisk igjen og jeg kan legge dette bak meg. Jeg har vært heldig! Dette kunne ha utviklet seg til noe skummelt, men på grunn av at de oppdaget det tidlig så kan de enkelt fjerne det. Som sagt så ble dette ganske så personlig. Mye mer personlig enn hva jeg er komfortabel med å være, men alvorligheten i dette gjør at jeg føler jeg må skrive om det. Så vær så snill jenter; har du ikke tatt en celleprøve så ring legen din i dag. Det er virkelig ikke verdt å utsette.

https://kreftforeningen.no/sjekk-deg/

 

Nok en seier sikret

For en helg dette har vært! Det var naturlig nok helt fantastisk å komme ?hjem? til Manchester igjen, men dette har vært en av de bedre turene. Fantastiske folk og et herlig kampresultat er oppskriften på en god helg. At Liverpool gikk på en smell var jo også en meget fin bonus!

 

Fredag var det fullt kjør fra morgen til kveld. Startet festen kl 10 på morgenen med Fireball og Vazelina-allsang i en Uber på vei inn til sentrum og da har man jo lagt lista. Ble en kjapp frokost og ombytte før vi dro mot Old Trafford. Vi var innom Hotel Football først og tok en øl i baren der. Anbefaler alle å gå innom der når dere er i nærheten. Helt nytt hotell og veldig fin bar i ekte United-stil. Bishop var neste punkt og der startet festen. Det var så god stemning og jeg møtte igjen alle Unitedvennene mine fra hele verden og det er alltid like koselig!


Vi var så spente og forventningene skyhøye og det ble ikke mindre stemning når startoppstillingen kom og Pogba var med fra start!

Og for en kamp! Dette blir en helt fantastisk sesong og det er en så deilig følelse å ha! Vi fikk Zlatanshow og hva mer kan vi ønske?

I går tok vi igjen en fest og vi var på Milton Club hele kvelden, det ble en fuktig affære, men herregud så moro. Så det er det verdt å være litt sliten for! Nå sitter jeg alene på flyplassen å venter på flyet mitt hjem. Kroppen er sliten, men veldig, veldig fornøyd. Og allerede neste hjemmekamp er jeg tilbake på Drømmenes Teater. Da er det kampen om Manchester og det blir kanskje det største derbyet noen sinne? Men først er det Hull borte og til helgen er det United-event med Red Army Oslo og den skandinaviske supporterklubben. Det blir stort og bra- billetter kan kjøpes fortsatt, mer info om det står på United.no!

Endelig tilbake på Old Trafford!

For meg med sesongkort er det obligatorisk å være på Old Trafford når første hjemmekamp spilles og i dag er endelig dagen. Jeg sitter i skrivende stund på flyet og lander i Manchester om ca tjue minutter. I natt fikk jeg ikke sove fordi jeg gledet meg sånn, jeg følte meg nesten som et lite barn som venter på å få stå opp på julaften for å åpne pakker. Men det her er jo selvfølgelig mye større enn det. Jeg kan ikke beskrive følelsen av å sitte på flyet og destinasjonen er Manchester. Kroppen er full av forventninger, man har store forhåpninger og ønske om en god og underholdene kamp. Det er en av de beste følelsene i verden, det kribler i magen fordi man gleder seg sånn. Og akkurat slik har jeg det nå. Flyet er fullt av Unitedsupportere og det er god stemning, folk har pynta seg med drakt og mange har allerede startet på sjenkingen. Det er ikke rart jeg smiler her jeg sitter! Jeg bare vet det blir en bra tur, jeg skal endelig få se mitt kjære United spille igjen og det sammen med gode venner.

Det er litt rart med fredagskamp også, det har jeg aldri opplevd. Kampen starter jo så sent også så jeg sitter her med en banan og en pose nøtter. Det blir tidlig nok sjenk når man lander. Det er godt jeg er fra Toten, da tåler man en lten støyt så det går fint. Det er kampdag og da er tidlig start obligatorisk. SIden mange spør om hvilke puber man burde dra på før kamp så kan jeg si at mine favoritter er Bishop og Sam Platts. Mange som reiser over regelmessig synes Bishop er litt for turistaktig og går heller på Sam Platts feks siden det er mer engelskmenn der, men jeg er nå en turist og harry sådan så jeg trives begge steder. Man blir jo kjent med så mange når man reiser over ofte så for min del er Bishop er veldig bra sted siden det er så stort og man kan være både ute og inne. Men i kveld blir det begge steder for å oppleve begge steder igjen. Nå er det alt for lenge siden jeg har vært over, sommerferien er lang for ei som bruker feriedagene sine på fotball og Manchester!

Kampen i kveld blir veldig spennende. Dette er noe spillerne og supporterne har ventet lenge på og jeg håper på god kok på Old Trafford. Det er noe spesielt og endelig kunne gå opp trappene for å finne sitt eget sete. Et sete som skal være mitt resten av livet. Jeg har med meg Christina i dag og sammen skal vi stå på Stretford End å synge for full hals. Stemmen er som regel helt borte når kampen blåses av, men det er bare en del av pakka.

Jeg har store forventinger nå, jeg er fornøyd med resultatet første runde, men nå er vi på hjemmebane. Jeg er veldig spent på hvordan startoppstillingen blir, vil vi få se Micky og Pogba?? Jeg tror ingen av dem starter, men jeg håper selvfølgelig å kunne stå der å ønske Pogba hjertelig velkommen igjen! To klassespillere jeg gleder meg stort til å se denne sesongen! Det som uansett er sikkert er at denne sesongen skal vi supportere og spillerne gjøre Old Trafford til den mest

Fotball er ikke bare bare, det er en vanskelig sport, men samtidig enkel. Nå leder vi serien, det er bare å vinne resten så går det her bra 😉 Føler meg ekstra optimistisk i dag og satser på clean sheet og en 3-0 seier! United taper aldri når jeg er over og det er vel ikke siden Giggs var manager jeg opplevde et tap så dette er noe jeg har tenkt å fortsette med 🙂

Jeg kommer til å oppdatere masse på Snapchat så følg meg gjerne der; Ollon1

Glory Glory!

Community Shield

I morgen møtes vinnerne av Premier League og FA-cupen til kamp. Det er ingen tvil om at Premier League er større enn FA-cupen, men igjen så er FA-cupen den eldste fotballcupen i verden og et trofé jeg setter høyt. Det var et plaster på såret da vi vant cupen i mai, det har ikke vært bare bare å holde med United de siste årene. Motgang kommer alltid, men skal Manchester United fortsette å være blant de største i verden er det kritisk å ta troféer også. Og etter..hva skal man si..mye om og men, så vant vi endelig noe igjen. Jeg var så lei LvG mot slutten og ville ha han vekk i Desember, men jeg er glad han vant noe med oss og kunne sette det på lista av triumfer før han pensjonerte seg. Forrige Premier League sesong var virkelig noe for seg selv. Jeg hadde ikke satt hus og kjerring på at lille Leicester skulle ta med seg gullet hjem for å si det sånn- men herregud så moro. Det synes nok alle som liker fotball!

Uka før Premier League sparkes i gang så møtes altså Leicester og Manchester United til kamp på Wembley. Første viktige kamp for Mourinho og i morgen så får vi for første gang se en startellever som vi kan forvente oss fremover. 

Selv om det ikke betyr all verden å vinne Community Shield så er det selvfølgelig et sølvtøy og en seier vi vil ha! Det endte med det sist vi var på Wembley og jeg tror vi vinner i morgen også!

I morgen satser jeg på Zlatan show og våres første sølvtøy for sesongen! Jeg er dessverre ikke på Wembley i morgen, men det blir god stemning på Scotsman! 😀

Så for å være klar for i morgen så går denne lørdagen veldig rolig for seg. Fryktelig kjedelig siden alle andre er ute å fester, men det blir tidlig seng på meg så jeg er fit for fight i morgen. Trening så kamp- perfekt dag med andre ord 🙂

 

Hjemmedrakten 2016/17

Da var den endelig ankommet. Måtte sende bud fra Oslo til Toten for å få den i dag, man må jo tross alt ha den på fortest mulig! Jeg er ganske så nerd når det kommer til drakter. Jeg elsker fotballdrakter og mener helt seriøst at en Manchester United-drakt er det fineste man kan ha på seg. De fleste engelskmenn og helt sikkert mange norske synes det er litt teit og bruke fotballdrakter, jeg mener ikke det. Det er en del av min identitet og det å ha på seg drakt på kampdag er obligatorisk. Selv om jeg går med nummer 10 på ryggen og det står Rooney så tror jeg jo ikke at jeg er den spilleren eller at jeg selv skal ut å spille kamp (man får høre mye rart fra folk), det handler om at Rooney er en stor spiller, en som har knust rekord etter rekord og når jeg tar på meg nettopp den røde drakten fra da han scoret et av det drøyeste målet jeg har sett (brasse mot City) så blir jeg glad inni meg, eller den hvite bortedrakten fra da han var nummer 8 og scoret i debuten sin. Drakter gir meg mye og hver eneste drakt jeg har, har et eget minne. Noen har mange forskjellige minner, det kan være et spesielt mål, en sesong eller at den spilleren var veldig god det året. Jeg velger også drakter ut ifra magefølelsen og hvilken kamp det er. Har Martial eller Herrarra vært i god form og jeg har en følelse en av de kommer til å score tar jeg gjerne på nettopp en av dem. Spiller vi mot Arsenal passer en Keane drakt perfekt, spiller vi mot Liverpool tar jeg gjerne på Solskjær, Rooney, Neville, Evra (her var det mange å ta av, gitt! For ja, jeg er som sagt litt nerd..

Uansett: her er drakten!


Jeg har aldri kjøpt en drakt før uten at spilleren har spilt en eneste kamp, for at jeg skal kjøpe en ny drakt så må spilleren ha gjort seg fortjent til det. Dette blir eneste unntaket. Jeg har digget Zlatan i mange, mange år og ønsket han til Premier League bare for å se han spille fotball. Selvfølgelig mest til United, men det hadde vært stort uansett hvilken klubb han dro til. Han er virkelig en IT-person. En dritkul fyr, som ikke bare er en av verdens beste fotballspillere, men også en oppegående fyr med huet på riktig plass, med gode verdier og en god personlighet. DET er en vinnerperson i mine øyne og jeg har utrolig mye respekt for han. Derfor var det ikke noe å tenke på da jeg forhåndsbestilte drakten. 

Jeg digger den! I fjor ble det jo ramaskrik fordi damemodellen hadde litt utringning. Personlig synes jeg den var veldig fin og det var ikke mye kløft som vistes, den hadde bare en finere v-utrigning. Nå har det seg slik at det er forskjell på en damekropp og en mannekropp så jeg er veldig fornøyd med at de lager en damemodell. Jeg liker store drakter om jeg skal på trening feks, men skal jeg ut på kamp og pub så liker jeg at den ligner på slik mine andre klær ser ut og derfor kjøper jeg alltid barnestørrelse eller damemodell. 

It’s Zlatantime!

Og i kveld får vi endelig se han i levende live ute på banen med resten av gutta. Her skal det nytes godt i glasset frem til det og underveis!

Glory Glory Manchester United!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top