Den følelsen jeg hadde når disse to bildene under her ble tatt har jeg i dag også. I kveld er det STORKAMP og jeg har gledet meg så lenge. Dette blir en festaften. La oss bare håpe det ikke ender som den kvelden under her viser. 28. mai 2011, da var det finale i CL, Barcelona var motstanderne og vi tapte dessverre fortjent og jeg satte personlig rekord i antall øl fortært.
Men jeg er forsiktig optimist fremfor kampen, alt kan skje og alt er mulig! Tør ikke helt gjette resultat, men ganske så sikker på at det blir mål fra begge lag. In Fergie we trust.
Guuuuuud, wææææ, jaaaaaaaa, åååååh jeg GLEDER MEG SÅ!!!!! Høres ut som en liten unge nå, men det her er nå den lille lidenskapen jeg har i livet mitt så la meg ha den 😉
Hvert år på denne datoen skriver jeg om det samme- flyulykken i München. Det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie. De aller fleste Unitedsuportere vet selvfølgelig hva det dreier seg om, men jeg liker å skrive om det uansett. Historien vår fortjener opmerksomhet.
The Busby Babes viste virkelig hva Manchester United sto for. Det var (er) vanlig og bare kjøpe en god og dyr spiller å satse på at han passer inn i laget, Sir Matt Busby tenkte annerledes. Han ville ikke bare skape et godt lag, men også en sammensveiset gjeng- en familie. Og han gjorde noe ingen andre før ville ha gjort; han ga unge spillere sjansen og det fra sin egen ungdomsatsing. Dette er verdier som fortsatt er i klubben og SAF legger mye i, men på den tiden var det veldig uvanlig å tørre å gjøre noe slik og ingen trodde man kunne vinne noe med så unge spillere. De fikk betegnelsen The Busby Babes og tok fotballen med storm, de var fantastiske.
Som regjerende ligamestere i England fløy Manchester United til Beograd for å spille om semifinaleplass i Europacupen (som det første engelske lag) mot Røde Stjerne. Og de vant. Dagen etter, 6. februar skulle spillerne fly hjem, men under en mellomlanding i München gikk det veldig feil. På det tredje forsøket på å ta av krasjer flyet og til sammen 23 mennesker omkom, deriblant vår kaptein (Roger Byrne) og 7 andre spillere.
Vi vil aldri glemme dem, de er en del av historien vår- vår fantastiske klubb. De lever videre som legender og alle spillerne i nåtidens lag vet hva det her betyr for oss suportere og vår klubb og det motiverer dem til å gjøre sin beste innsats for laget.
Vi unge suporterne er heldige som for det meste har opplevd kun suksess med Manchester United. Jeg er lei av å høre at jeg er medgangssuporter kun fordi jeg heier på United, laget vårt har vært igjennom den verste tragedien man kan tenke seg og det vet vi suportere, vi har stor respekt for laget vårt og hva klubben vår representerer.
Søndag 10. februar møter Manchester United Everton på Old Trafford og da vil det bli en markering. Bildet under vil dere se som det største flagget som finnes i England på Stretford End og jeg håper og tror det blir en fin og verdig markering etterfulgt av en bra fotballkamp.
A broken heart. A broken dream. A broken team. No words said, a silent wow, we loved you then, we love you now. The red flag will always fly, for Man United will never die.
I dag har jeg sett på fotball og samlet krefter. Formen er allerede mye bedre og det er godt, bare slappet av med kamper, en film, god mat og null alkohol. På tide det og! Herlig med Unitedseier, det er slike kamper det blir gull av! Det er ikke realistisk å forvente å vinne alle kampene som kommer, vi vil gi bort poeng, men det er så utrolig viktig å kjempe til siste slutt, gi en hederlig innsats! Og det gjorde United i dag. Slikt blir man belønnet for. Jeg tør ikke snakke om gull enda, jeg har tatt seieren på forskudd før og det skal jeg aldri gjøre igjen, men dette lover veldig, veldig bra. Jeg har også en god følelse inni meg og jeg tror og håper vi står igjen i Mai med gullpokalen. Manchester er rødt og ved å spille god fotball skal vi klare dette i år! Men som sagt- ingenting er avgjort. Jeg håper bare vi har en dose flaks denne gangen, for fotball handler også om flaks. I fjor hadde vi uflaks, haugevis av skader som selvfølgelig ble avgjørende. Nå ser det veldig lyst ut og vi krysser fingrene for at det fortsetter. Og Real gikk på et tap i kveld med et selvmål av selveste CR, det virker som det er mye intriger internt i laget der nå og det gjenspeiles naturligvis på banen. Har sommerfugler i magen allerede til CL kampen. Jeg tror vi kan ha en sjanse så lenge vingene våre kommer i bedre form, og vinner vi mot Real, da vinner vi mot resten også. Blir helt gira når jeg tenker på det og skriver faktisk, må gi meg nå.
Nå nærmer det seg sengetid for meg. I morgen skal jeg sove så lenge jeg vil, jeg skal trene og selvfølgelig se litt fotball. Viktig kamp i morgen og til og med jeg heier på Liverpool i morgen. Så til dere som klikker i vinkel hver gang jeg skriver noe om Liverpool; jeg unner dere en seier i morgen. I morgen vil jeg se det dere skryter at laget deres har, jeg vil se dere kjempe om poeng slik United gjorde i dag. Gjør de det kan det bli en riktig så bra og underholdene kamp. Selv om det strider mot det jeg innerst inne står for så ser jeg helst at 3 poeng bli med scouserne hjem i morgen- seriegull er tross alt viktigst! 🙂
Bilde av meg hjemme hver kveld. JA- i Oslo har vi fortsatt juletre! Fordi det er så utrolig koselig for det første, pluss at vi ikke helt har funnet den beste løsningen på å få det ut av leiligheten. Tenkte å ta det ut når det ble tomt for barnåler, men det virker som det reproduseres med det- det tar aldri slutt. Så vi koser oss med levende lys og juletre så lenge det varer, snart er det fastelaven også så vi har en plan om å få oss fastelavenstre! 🙂
Jeg er jo hjemme på Toten nå hos foreldrene mine så jeg har sittet å sett på gamle bilder. Jeg hadde en fin barndom så det er jo bare koselige minner, men HERREGUD for en sveis jeg hadde. Tusen takk mamma for at du gjorde ditt ytterste for at jeg ikke skulle få noen venner! Hahaha….. Blir litt varm i trøya når jeg ser igjennom bildene for utrolig hva man hadde på seg og hvordan man så ut. Trøster meg med at de fleste har det slik? Nederste bildet til høyre er meg og tanteungen min Martin. Jeg var verdens stolteste da han ble født, og det er jeg fortsatt. Verdens beste, flinke, veslevoksne og høflige gutt har han vokst opp til og blitt! Og Leander også selvfølgelig, kuleste gutten i gata. Håper på å få se de i morgen 🙂
Ja…. Young and innocent!
Og til slutt noen bilder av meg og samboeren min. Noen har lurt på hvem jeg bor med her i storbyen og det er min aller beste Mari, det. Vi ble kjent da vi begynte i samme klasse på ungdomsskolen og etter at begge fikk gitt litt av sine bedre egenskaper til hverandre så har det vært vi to. Vi har gått på skole sammen, sparket fotball sammen, jobbet sammen, reist på ferier sammen og nå bor vi sammen og har det fryktelig koselig. Nærmeste jeg kommer et bra forhold i hvertfall! haha 😉
