Hvert år på denne datoen skriver jeg om det samme- flyulykken i München. Det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie. De aller fleste Unitedsuportere vet selvfølgelig hva det dreier seg om, men jeg liker å skrive om det uansett. Historien vår fortjener opmerksomhet.
The Busby Babes viste virkelig hva Manchester United sto for. Det var (er) vanlig og bare kjøpe en god og dyr spiller å satse på at han passer inn i laget, Sir Matt Busby tenkte annerledes. Han ville ikke bare skape et godt lag, men også en sammensveiset gjeng- en familie. Og han gjorde noe ingen andre før ville ha gjort; han ga unge spillere sjansen og det fra sin egen ungdomsatsing. Dette er verdier som fortsatt er i klubben og SAF legger mye i, men på den tiden var det veldig uvanlig å tørre å gjøre noe slik og ingen trodde man kunne vinne noe med så unge spillere. De fikk betegnelsen The Busby Babes og tok fotballen med storm, de var fantastiske.
Som regjerende ligamestere i England fløy Manchester United til Beograd for å spille om semifinaleplass i Europacupen (som det første engelske lag) mot Røde Stjerne. Og de vant. Dagen etter, 6. februar skulle spillerne fly hjem, men under en mellomlanding i München gikk det veldig feil. På det tredje forsøket på å ta av krasjer flyet og til sammen 23 mennesker omkom, deriblant vår kaptein (Roger Byrne) og 7 andre spillere.
Vi vil aldri glemme dem, de er en del av historien vår- vår fantastiske klubb. De lever videre som legender og alle spillerne i nåtidens lag vet hva det her betyr for oss suportere og vår klubb og det motiverer dem til å gjøre sin beste innsats for laget.
Vi unge suporterne er heldige som for det meste har opplevd kun suksess med Manchester United. Jeg er lei av å høre at jeg er medgangssuporter kun fordi jeg heier på United, laget vårt har vært igjennom den verste tragedien man kan tenke seg og det vet vi suportere, vi har stor respekt for laget vårt og hva klubben vår representerer.
Søndag 10. februar møter Manchester United Everton på Old Trafford og da vil det bli en markering. Bildet under vil dere se som det største flagget som finnes i England på Stretford End og jeg håper og tror det blir en fin og verdig markering etterfulgt av en bra fotballkamp.
A broken heart. A broken dream. A broken team. No words said, a silent wow, we loved you then, we love you now. The red flag will always fly, for Man United will never die.
Ha en fin dag!
For et godt lag vi mista der 🙁 Duncan Edwards,Eddie Coleman,Geoff Bent,Tommy Taylor,Mark Jones,David Pegg,Tom Curry,Billy Whelan,Roger Byrne,Bert Whalley,Walter Crickmer
FOREVER A RED ♥ R.I.P Veldig bra skrevet Ann Mari