Jeg startet faktisk på dette innlegget før helga, men dagene har gått i ett så jeg rakk aldri å publisere det. Jeg hadde jo et sterkt ønske at United skulle slå tilbake mot Burnley på lørdag. Det har vært fryktelig varierende prestasjoner og jeg innser jo nå at jeg hadde alt for høye forventninger da sesongen startet. Ja, vi har brukt en enorm sum på spillere, men det skal mer til enn bare å kjøpe. Manchester United mistet mer enn bare en sjef da Sir Alex forlot oss. Vi mistet en ledertype vi aldri kommer til å få oppleve igjen. I mine øyne er SAF uerstattelig. Han fikk det lille ekstra ut av alle og hadde en vinnermentalitet uten like. Vi mistet et trenerteam og det er mange viktige personer som har forlatt klubben. En familieklubb der den største av dem var på hils med alle ansatte, om det så var vaskedama eller de som jobbet på kjøkkenet. Nå vet ikke jeg hvordan ståa er per dags dato, men følelsen sier meg at det er en kaldere tone nå. Det sammen med dårlige resultater og massiv kritikk fra media gjør jo at det er et konstant press og ikke den beste stemningen. Vi har hentet inn stjernespillere og en av de beste manageren i verden. Man skulle kanskje tro (og forvente) at det skulle gå bedre, men problemet ligger dypere enn som så. Ganske deprimerende å tenke på faktisk for det gjør meg både trist og fortvilet. Jeg og mange andre må innse at SAFs dager er talte, det blir aldri, aldri igjen slik vi var vant med. Andre supportere gosser seg ihjel over dette og jeg føler det vi må gjøre er å holde hodet hevet. Hva annet skal vi gjøre?! Rope at Mourinho skal gå? Det blir helt feil. Er det en mann som skal få tid så er det han. Feil taktikk kan han klandres for, men at Zlatan bommer på mål som er gavepakker er ikke hans feil. Han har benket Rooney etter dårlig spill og det fortjener kanskje Zlatan nå også.
Som sagt så har det vært varierende resultat og jeg er veldig skuffet. Men jeg synes også at vi har hatt uflaks og ting har ikke gått veien. Lett å si kanskje, men alle som følger med på fotball vet godt at det ikke alltid er det beste laget som vinner. Mot Liverpool synes jeg vi hadde fortjent 3 poeng selv om jeg ikke var veldig skuffet heller med 0-0 på bortebane. Chelsea tapte vi meget fortjent for og så vinner vi igjen fortjent mot City. For så å spille uavgjort hjemme mot Burnley- en kamp vi burde ha vunnet.. Vi har dominert kamper, men mangler mål. Og det er dessverre en veldig dårlig trøst! Jeg frykter denne sesongen.. Jeg klarer bare ikke en sesong til uten Champions League, det er flaut og trist! Vi kan alltids håpe på at andre lag skal få ting mot seg og at formen deres svikter, men det viktigste av alt er at United må finne igjen vinnermentaliteten.
Torsdag er det kamp igjen og helt ærlig så gleder jeg meg ikke så alt for mye. Kampdager er høydepunktet i uka for meg, men det er ingen hemmelighet at dårlig spill fører til dårlig humør. Jeg bruker sjelden å la ting jeg ikke kan gjøre noe med påvirke meg, men det gjelder alt bortsett fra fotball. Jeg blir forbanna, trist og sur. Helt forferdelig, men igjen så er det ingenting som kan sammenligne seg med en god seier. Og det er det jeg holder fast til, at kanskje nå snur det, i dag blir det seier. Etter mange magre sesonger vet jeg nå hvordan Liverpoolsupporterne har det, la oss nå for guds skyld ikke la det bli 26 år til neste gang vi vinner serien!
