I går fikk jeg oppfylt et ønske jeg har hatt hele mitt liv som Manchester United supporter- møte Sir Alex Ferguson.
SAF var i Norge i forbindelse med et foredrag han skulle holde for Artic Securities, det var et lukket selskap, ingen fra media hadde fått lov å komme, men JEG var heldig å fikk en invitasjon.
Og jeg fikk møte helten min. Jeg er ikke typen som synes det er kult med kjendiser, de er jo i bunn og grunn bare vanlig mennesker de også, og de fleste synes jeg uansett bare er klovner. Men Ferguson er så mye mer enn kjendis. Han er på høyde med Gud og Jesus, jeg er heller ikke kristen så han går forbi de også. Det er en person som overgår alle, hva han har fått til er utrolig og alt han har gjort for Manchester United gjør at jeg er evig takknemlig.
Og i går sto jeg side om side med denne mannen. Ubeskrivelig følelse. Jeg fikk signert drakten min og dette var en dag jeg kommer til å huske for resten av mitt liv.
Blogger fra mobilen nå så det blir fort litt uoversiktlig om jeg skriver mye og legger ut mange bilder. Skriver mer når jeg er hjemme og har tilgang til Mac.
Seieren i går var ubeskrivelig deilig! Keg viste det ikke ville bli en lett kamp, men jeg hadde en god følelse på at United skulle vinne og det gjorde vi fortjent. Over alt det beste laget og så herlig å parkere Arsenal, vi spilte med selvtillit og tok 3 utrolig viktige poeng. Vi er med i gullkampen! Og i tillegg taper City og Chelsea mister poeng- selv om de ikke fortjente det ene poenget de fikk med seg.
Så i går var en gladsøndag uten like! Deilig å feire med verdens beste supportere igjen, et lite under at mobilen min overlevde. Jeg jubla like mye som RvP 😉
I morgen gjester Arsenal Old Trafford. De har uten tvil hatt en god start på sesongen, men møter i morgen for første gang denne sesongen et topplag og forhåpentligvis god motstand. United har hatt en vanskelig start, med flere tøffe motstandere. Det, pluss så mange endringer i klubben har gjort at vi har hatt en mye dårligere start enn normalt. Mange er usikre og andre supportere og media elsker å fråtse i våres dårlige periode. Selvfølgelig er det lov å være usikker, ikke være enig med alt som blir gjort eller hva som har skjedd. Men slik er det, vi kan dessverre ikke forvente at en ny manager og trenerteam skal komme inn i en ny klubb og alt skal klaffe på første forsøk. De skal få tid, og nå ser det ut som en del har løsnet heldigvis. Jeg er ikke redd, det er fortsatt tidlig i sesongen, ved nyåret er det lettere å se hva utfallet kan bli, men vi alle vet at alt kan avgjøres i siste spilleminutt i vår. Og man trenger heller ikke mer enn middel fotballforståelse til å forstå at tabellen vil endre seg drastisk. Per dags dato er det kun to lag blant topp fem som kommer til å holde seg der, og det er Arsenal og Chelsea.
Uansett, det blir en spennende kamp i morgen. Herregud som jeg gleder meg!
Et av mine første United-minner er faktisk en kamp mot nettopp Arsenal. Jeg hadde spilt fotball en liten stund, Solskjær og Beckham var idolet, jeg var jo veldig ung, men likte å se Unitedkamper da jeg hadde muligheten. Det var semifinale i FA-cupen og Ryan Giggs scoret et av sine magiske mål og jeg ble målløs. Det var så bra, det var det beste jeg noen sinne hadde sett og etter det har det vært United all the way. Minner meg på at jeg burde ramme inn den bortedrakta fra den sesongen på veggen.. Siden den dagen har det vært Ryan Giggs som har vært helten! Ingen kommer til å oppnå en slik karriere han har hatt, utrolig.
Det har vært en rolig helg for meg, hadde egentlig tenkt meg ut en tur, men det var så mange som ikke skulle ut så da ble det heller rolig. Jeg har lest ferdig Frelseren av Jo Nesbø, sett Premier League, kost meg (oss) med ost, kjeks og vin og til slutt sett en film. Koselig Lørdag det! Nå blir det straks natta, opp tidlig i morgen. Tidlig kamp i morgen så da blir det tidlig ned på Brighton for å smøre sangstemmen med øl 😉
