Endelig! Jeg har lett i flere år etter denne drakten og de få jeg har funnet har vært i XL og veldig slitte. Så kom jeg over en nettside som selger de fortsatt så endelig har jeg min egen! Kan tro jeg er glad for det 🙂
Jeg digger stylen på denne drakten og passer perfekt nå som adidas igjen blir vår draktleverandør!
Det er en bortedrakt fra 1991 da min yndlingsspiller Ryan Giggs gjorde sin debut for Manchester United bare 17 år gammel. Det gjør jo drakten enda mer spesiell, det var også året vi endelig tok et trofe i Europa etter 23 lange år.
Realiteten hadde slått oss og den dagen vi alle viste ville komme var kommet.
Vi hadde hatt den beste manageren gjennom tidene i hele 27 år. Lenger enn mitt eget liv hadde han vært i Manchester United og jeg var ikke vant med noen andre enn han. Jeg begynte å grine som om noen hadde dødd, det føltes som en bit av meg ble revet vekk og det kan kanskje virke som jeg overdriver, men jeg hadde det helt jævlig.
“Verste nyheten jeg har fått på lenge, humøret mitt er generelt veldig bra og det skal mye til for at jeg griner. I dag har jeg gjort det, det var vel på tide at jeg opplevde kjærlighetssorg også. Det er vondt og jeg har en ekstrem rar følelse i kroppen, den kan ikke beskrives. Dagen i dag er blitt kansellert, etter jobb gikk jeg på butikken å kjøpte is og brus. Dyna har jeg tatt med i sofaen og nå skal jeg se på samleboksen min av Unitedfilmer og trøstespise mens jeg griner, er det ikke det man gjør?”
“Når til og med himmelen har åpnet seg og Gud der oppe sørger så veit du at det er fælt. Som jeg har sagt tidligere; ekte mannfolk gråter over fotball så det er bare å ta frem lommetørklet og se videoen under- gåsehud og tårer.”
Haha, jeg måtte trekke på smilebåndet og lese innlegget høyt for Bea for jeg høres jo gal ut, men det var akkurat slik jeg følte det. Jeg husker det som det var i går, jeg husker hva jeg gjorde, hva jeg hadde på meg og ikke minst den forferdelige følelsen som kom. Tristhet, takknemmelighet, en ubeskrivelig stor mengde minner og frykt og spenning for hva som var i vente..
Og nå er altså to år gått. Og det har vært to helt ubeskrivelige år, men dessverre ikke gode år. Ikke nok med at vi mistet SAF, støtteapparatet rundt ble borte og legender som Rio, Vidic, Evra, Scholes og Giggs hadde spilt sin siste kamp for United, vi mistet ekstremt mye rutine. Hvilken som helst etterfulger hadde hatt sitt å stri med, men når det i tillegg ble Moyes så gikk verre dessverre fort til verst. Sesongen under Moyes var så frustrerende at jeg ikke har ord. En ting er at mange spillere skuffet og ga langt fra sitt beste, men den taktikken han kjørte og hvordan han var som manager beviste dessverre at han ikke var en mann for Manchester United. Vi trengte en mann med plan og selv om sesongen til van Gaal ikke har vært en dans på røde roser så har han klart det som var kravet. Champions Leauge kvalifisering.
Nå nærmer det seg slutten for denne sesongen og det er like greit, jeg kommer til å telle ned dager til neste starter. Blanke ark, sesongkort på Stretford End og en plan om trofeer og å sette spor i Europa igjen blir så utrolig deilig!
Ingen kan ersatte Sir Alex Ferguson eller klare å oppnå det han gjorde i en klubb. Eller, når jeg skrev det siste så er det faktisk én mann i hele verden som faktisk kan det og det er Ryan Giggs. Han gikk i gradene under Ferguson og har all forutsetning til å lykkes videre. Tenk hvor mye vi har å takke SAF for. Jeg er så uendelig glad jeg har fått muligheten til å møte han og den signerte drakten jeg har vil for alltid henge på veggen å gi minner om verdens beste manager gjennom tidene.
Men selv om dette har vært to tøffe år for oss supportere så ville jeg ikke vært dem uten. Alle unntatt oss kan vel si at vi fortjente denne “smellen”, å få oppleve det de fleste andre har opplevd i mange år. Men det er ikke det jeg er glad for å ha opplevd, det jeg sitter igjen med er samholdet vi supportere har vist. Fotball er følelser og mange har vist seg fra en fæl side, med mobbing av spillere og det som verre er. HELDIGVIS er de fleste ikke slik og selv om denne perioden “bare” har vart i to år og blant innesnødde supportere av andre lag vil påstå at vi for evig og alltid er medgangssupportere om vi ikke har opplevd verre ting enn det der er jeg jævlig stolt over vårt engasjement. Vi har støttet laget i tykt og tynt og det er det man skal gjøre som supportere. Og den jobben har vi livet ut. Så uansett hva som skjer vil jeg alltid være Manchester United-supporter på min hals.
Og det ble en deilig slutt på kvelden i dag da reservelaget knuste City 4-0 og er ett steg nærmere å bli seriemestere. Selv om vi er i 2015 og fotball blir mer og mer business- noe det er vanskelig å gjøre noe med så er det fantastisk godt å se at vi fortsatt er Manchester United, vi holder på tradisjoner og ungdomssatsingen til Manchester United har alltid vært den beste i England og at de unge fortsatt får sjansen til å vise seg i større kamper er uhyre viktig for klubben vår. Og det er mange talenter på vei opp og det er jo en liten trøst at vi i det minste vinner dette i år 😉
Jeg har jo helt glemt å legge ut bilder fra den første Red Army Oslo jenteturen! Og for en tur! For noen var det første turen til Manchester og det innfridde til de grader.
Vi landet ganske så sent så det ble ingen tur ut, men vi måtte jo skåle litt for at vi endelig hadde fått dratt på tur sammen. Vi bodde for første gang på leilighetshotell siden vi skulle være så lenge og vi var mange på tur sammen. Det var perfekt egentlig, vi handlet inn masse drikke som var kaldt hele tiden og det er bedre å slappe av noen timer på et soverom eller sofa enn et trangt hotellrom. Vi bodde i Salford, men det var knappe 10 minutter å gå inn til sentrum så det gjorde ikke noe.
Dagen etter var det på tide med yndlingsfrokosten min før vi gikk inn til byen.
Glade jenter klare for Manchester 😀
En venn av meg som bor i Manchester fortalte meg at vi bodde rett ved siden av hotellet der mange av Unitedspillerne bodde?..da måtte jo vi- helt tilfeldig- gå en del rundt der, sakte..haha se på Bea holder utkikk da ;D
Målet med dagen var å slappe av å kose oss, og det gjorde vi til gangs, det var fint vær og livet smilte.
Circus er obligatorisk så vi tok en tur dit hvor vi satt i mange timer og snakket med eieren, Barry. Verdens hyggeligste mann med masse historier å fortelle. Han har jo laget egen sang til meg og så ikke rart jeg liker stedet 😉 Her drar det masse nordmenn og skikkelig engelskmenn så det er en god blanding. God stemning er det uansett når på døgnet man går innom.
Planen for kvelden var å spise på Rosso, for en Unitedsupporter er det obligatorisk å gå innom der en eller annen gang siden det er Rio sin resturant. Flott sted, men jeg mister matlysten når jeg drikker alkohol så jeg fantes ikke sulten. Bestilte pizza da det alltid er godt, men måtte tvinge ned en bit og delte ut resten så det skulle se ut som jeg hadde likt maten. Haha, ølen deres var god da 😉
Aner ikke hva stedene vi var på etter Rosso, men vi hadde det sykt moro. Alle hadde høye hæler og jeg tror alle holdt på å dø i beina på slutten. Jeg var- for første gang i historien en av de første hjem, jeg satt å slappet av på soverommet med en rolig kaffe baileys før leggetid. Så?..
Så ble det nachpiel!! Og herregud. De som er på snapchatten min opplevde en legendarisk kveld. Det tok helt av, bare oss jentene og det var så sinnsykt moro. Jeg slokner som regel med en gang og er ikke nach-type, men dette var moro altså. Haha?jeg våkna med Unitedklistremerker over hele kroppen dagen etterpå og vi var alle enige om at det var tidenes kveld. Og vi var kun på dag 2..
God morgen ja? Noen hadde shopping på planen den dagen, det utgikk for min del. Så det var egentlig bare å slappe av til det var akseptabel tid å begynne å reparere igjen. Denne kvelden hadde vi nemlig avtalt med Barry på Circus at vi skulle ha pokal-fest!
Og det ble pokal-fest til de grader!!
Gode Barry 😀
Undertegnede var i meget fin form 4 timer før man skulle opp igjen å starte på nytt.
Og så kom dagen vi hadde ventet på?. MATCH DAY!!!!
Vi var relativt slitne frøkner som sto opp, men for å få mest ut av dagen, slippe kø og å få formen opp igjen var det bare å stå opp tidlig og vi var vel på Bishop litt over kl 10
Formen var IKKE god, men noen shots fiksa alt..
Det var veldig god stemning på Bishop og jeg har aldri sunget eller dunka hånda mi så mye i bordet før? Man må jo delta selv for å holde stemninga der den skal være! Og akkurat der gjorde jeg en bra jobb!
Såpass bra jobb at jeg fikk store blåmerker inni hånda og den ene hovna opp. Haha! Kjølte ned med litt mer øl..
Skal ikke undervurdere norske jenter..
Beste gjengen <3
Og etter bildet ble tatt kom vodka redbull inn i bildet og mobilen ble værende i veska. Ikke et eneste bilde fra kampen en gang!
Men det var en herlig kamp, vi vant 3-1 og god stemning!! Det ble en tur til Bishop igjen for å feire seieren, men jeg kasta faktisk inn håndkle relativt tidlig og var i seng rundt kl ni. Haha, Manchester tok på!
Søndag var alle fyllesyke så det ble en rolig kveld, vi var ute å spiste og tok en rusletur i byen.
Mandag var siste dagen. Vi ryddet og vasket leiligheten før det ble litt shopping. Jeg er jo fyllesyk minst to dager etter slike turer så det satt godt i fortsatt, da var det godt å slappe av litt utenfor Old Trafford i sola 😉
For en tur!! Kjenner jeg savner Manchester allerede 🙁
Herregud for en helg!! Det var helt sinnsykt å stå på Old Trafford på Søndag å se United knuse City! Må være den beste kampen jeg har opplevd og stemninga før og under kampen var helt sykt, det kokte!
Jeg dro ned tidlig fredag sammen med NordicBet og det var helt fantastisk vær i Manchester. Skikkelig sommerstemning!
Hadde et par timer fri før det var innsjekk på hotellet så jeg tok trikken til Old Trafford for å hente ut noen billetter, kjøpte meg en kaffe og satt utenfor i sola og koste meg. 21 varmegrader var det og jeg kjente sola tok skikkelig. Følelsen jeg har inni meg når jeg befinner meg i Manchester og når jeg satt alene utenfor Old Trafford i mitt eget selskap uten stress og mas, bare nøt synet av verdens fineste stadion er nesten ubeskrivelg. En enorm lykkefølelse..
På kvelden dro vi ut å spiste på den sykeste resturanten, Australiasia. Det er den beste maten jeg noen gang har spist! Drinkene, maten, desserten og selskapet?en soleklar tier! Senere måtte jeg jo ta turen innom Circus, det er jo tradisjon tro det og hvor hyggelig er det ikke å komme inn der og høre at man har fått egen sang?! Det er klasse!
Lørdag var det klart for supporterfest og det var en kjempemorsom dag hvor jeg møtte mange hyggelige folk. I løpet av dagen var det flere tippekonkurranser, alle fotballkampene ble vist på storskjerm, underholdning i pausene, live-musikk, fotballquiz med Dag Solheim og Thomas Myhre, det var utdeling av masse premier og hovedpremien var en tur til Las Vegas! Et vellykket arrangement og jeg håper de som kom koste seg like mye som jeg gjorde.
Etter eventet på Norwegian Blue dro jeg kjapt på hotellet og byttet om før vi skulle ut og spise.
Jeg hadde på forhånd blitt fortalt at dette var et sted mange kjente folk dro ut for å kose seg og for å få bord skal man la disse få være i fred. Og det skjønner jeg 100% og jeg er heller ikke noen stor fan av kjendiser, de er jo bare mennesker de også. Eneste personen i verden jeg blir starstrucked av som jeg har vært så heldig å møtt før er min Gud, Sir Alex Ferguson. Og hvem sitter rundt hjørnet på denne resturanten??? SIR ALEX FERGUSON!!!!
Her skulle jeg bare ta meg en matbit liksom så sitter Gud like ved meg, Dennis Irwin ved sidebordet og Phil Neville på det andre! Unnskyld meg, men det ble en del toalettbesøk! hahaha!
Ja, tenk- i denne stolen satt SAF 5 minutter tidligere 😀 hahaha
MEN!!!! Jeg fikk bilde med denne karen da og jeg var strålende fornøyd!!! Koselig var han og!
Danny Simpson er jo gammel Unitedgutt, men siden jeg kun tar selfies med legender så fikk heller andre et bilde med han;) Hyggelig fyr han også da, og brukte 3 timer på en øl. Der er vi forskjellige..
Etter middag ble det nattklubb og jeg var i seng 05.00. Jeg kan love dere at det var LITT hardt å våkne til alarmen 07.00?? Men er det matchday så kan man ikke ligge å sove bort dagen!!! Det var bare å hive seg i dusjen, få i seg en kaffe baileys og ta taxi til Bishop for å komme i kampstemning.
Og for en stemning!!!! Jeg elsker Bishop og det er alltid god stemning, men på søndag var det enestående!!
VIP-billetter var stas, men jeg hadde jo aldri vært oppe der før så tror dere ikke jeg rota meg bort i gangene HVER gang jeg skulle på do eller til og fra plassene våre?? Haha, men det var verdens beste mennesker som jobbet der, de bare “lost again?” og jeg nikket så fulgte de meg tilbake der jeg hørte hjemme. Jeg er jo verdens verste til å huske nye plasser og når alt ser likt ut er det ikke lett!
Det var topp stemning med 3-retters før kamp og jeg var sikker på seier.
Når 1-0 målet kom tenkte jeg bare “faen,faen, faen?.ikke igjen!!!” men endelig snur United og det var så ubeskrivelig deilig å knuse City!!!!!!!!!! Vi vinner fortjent og det er den sykeste stemningen på Old Trafford. Skal love dere det kokte og Citysupporterne viste seg fra sin sanne side ved å spytte på funksjonshemmede supportere, gjøre flybevegeler og synge om München-ulykken. Så sykt deilig å synge dem ned i støvla mens vi tar 3 poeng!!!!
Og treffsikkerheten til Balotelli er like ræva på Twitter som på banen? Er så deilig!
Ingen tvil om at Manchester er RØD!!!!!
Eneste som var blått i Manchester var leggene mine etter kampen? Altså, det heter ikke Trafford bruises uten grunn.. Blir godt å kunne STÅ på Streford End neste sesong 😀 haha
Overskriften sier det meste. Manchester United har alltid vært- og vil alltid være den største klubben i Manchester. Mange sier til meg at United bare har fans fra andre steder, men det er langt fra sannheten. De fleste i Manchester holder med United og gir en stor F i den andre lille klubben som har kjøpt seg til suksess. For hva er City uten pengene de har fått sprøytet inn i klubben? INGENTING.
Chelsea, Arsenal, Liverpool og City er de største klubbene vi møter hver sesong og som det er viktigst- og deiligst å ta poeng fra. Liverpool vil nok alltid være det laget jeg personlig liker å vinne over mest siden jeg hater det laget så intenst, men City puster dem godt i nakken. Det handler om mer enn 3 poeng i disse kampene, det handler om ære og å vise de andre hvor skapet står.
De siste sesongene har ikke vært en fryd å møte City akkurat. Den verste kampen er fortsatt 6-1 tapet. Fy faen så ydmykende. Men det har vært enorme gleder også. Owens overtidsmål sitter godt i minnet blant annet og brassen til Rooney er det fineste Premier League-målet noensinne.
United har fem strake ligaseiere mens City har tapt tre av sine fem siste kamper. Endelig er United favoritter igjen og selv om disse kampene lever sitt eget liv og er umulig å forutse så har jeg en god følelse på seier faktisk. Og det er slik det skal være! Vi er United og vi skal gå til kamp med tro om å ta 3 poeng! Kommer med andre ord til å bli skuffa om det ikke blir seier.
Kampen ser jeg sammen med Nordicbet-gjengen og det blir både gøy og spennende! Jeg er jo ikke normalt skrudd sammen når det kommer til United, er det matchday blir alle bryterne skrudd på og her er det null filter. Jeg skal prøve å ikke skremme/drite meg selv ut! Haha! Kommer garantert ikke til å gå, tror til og med sjefen i Nordicbet (som er Chelsea-supporter) unner oss seier så jeg ikke skal bli så forbanna. Da går rullgardina ned og kan på forhånd melde om dårlig stemning.
Hvordan vi skal klare å slå City? Attack, attack, attack!! Spillerne MÅ ha lyst til å vinne og de må gå inn i kampen med selvtillit. Alt for mange ganger mot City har de sett livredde ut rett og slett, ikke turt å spille fremover, kløna til med unødvendige taklinger, røde kort og lite fremdrift. United MÅ angripe. Jeg gir en lang faen i ballposition!! Jeg har dratt til England for å se underholdene fotball. Play the United way!
Nå skal jeg dra ned til Norwegian Blue som holder supporterfest fra kl 12! Dette kommer til å bli sinnsykt gøy!! Er du i Manchester og ikke har meldt deg på enda så kan det gjøres på denne linken: https://fanzone.no/eventer/manchester-united-vs-manchester-city
De to største klubbene i engelsk fotball møtes nok en gang søndag og alle som liker fotball gleder seg til denne kampen. Dette er en av de største kampene i sesongen og Liverpool er nok det laget som er deiligst å vinne mot. Det er alltid mer enn 3 poeng som står på spill, det er æren og gleden av å gni det inn til de andre etter kampen. På søndag står det enda større ting på spill; vinneren av denne kampen er også den som mest sannsynlig stikker av med 4.plassen og Champions League kvalifisering. En ekstrem viktig kamp på alle måter!
Helt fra jeg gikk på barneskolen var alle splittet, holdt du med Liverpool eller United? Så helt fra lita jente av har jeg hatt denne holdningen; anti Liverpool og pro United. Kunne nå vært mye verre mener nå jeg!
Mange forstår seg ikke på mitt engasjement til fotball og Manchester United og det er greit nok. For det er ekstremt og ingenting kommer i veien for laget mitt. INGENTING. Manchester United kommer i første rekke- uansett. Mange synes jeg er gal, men jeg kunne ALDRI ha droppet en kamp for en middag eller bursdag eller hva det måtte være. Det er helt utenkelig, jeg planlegger livet mitt etter programmet til United- hvor lenge jeg kan jobbe, når jeg må trene, hvilke helger jeg kan være med “ikke fotball-venner”, jeg bruker ufattelig mye penger på å dra over, jeg har ikke telling på hvor mange drakter jeg har, jeg skriker meg hes under kamp og fortsetter til stemmen er borte. For meg er det ingen mellomting, mange synes kanskje jeg må ofre bort ting, men for meg er det er lett valg; dette er min hobby, min lidenskap og jeg ELSKER klubben min. Jeg er dritstolt av å være Manchester United supporter og jeg HATER Liverpool. Jeg er ekstrem og mitt forhold til Liverpool er naturlig nok helt motsatt enn den kjærligheten jeg har til United.
Chelsea og City supportere kan snakke seg ihjel på klassespillere, pokaler og hvor mye penger klubben har, men de alle vet at Manchester United mot Liverpool vil alltid være den største kampen i Premier League og når disse to klubbene møtes så snakker hele fotballverden om det uansett hvilke lag man holder med. Det blir ikke større kamper enn dette i England. I forhold til City og Chelsea så har Liverpool en klubbhistorie, det skal de ha. På den andre siden så er de også veldig glad i å snakke om den.
Det er mange grunner til at jeg hater Liverpool. Det har alltid vært sånn, jeg drar ikke alle over en kam, men så og si alle supportere jeg har møtt er så sinnsyk avskyelige. Det går ikke ann å snakke med de om fotball, helt umulig å ha en saklig diskusjon. Og jeg hater Chelsea og City, men Liverpool topper den lista fint. For meg er det også personlig, jeg har fått høre mye dritt fra andre supportere, men Liverpoolsupportere topper der også. Jeg har nok fått flere tusen hatmail opp gjennom årene og hovedsaklig fra Liverpoolsupportere. De har ønsket meg død og noen har også skrevet at om de ser meg skal de kaste syre på meg eller voldta meg. Jeg forstår selvfølgelig at dette kommer fra syke folk, men det bidrar ikke til å forbedre synet mitt. Jeg har blitt spytta på i Oslo også av norske “normale” folk, blitt kasta ølglass etter og utenfor Andys løp de etter meg, dro av meg supporterskjerfet og kastet det i søpla. Hyggelige folk.
Rivaliseringen er altså så stor- fra begge sider, det er en spesiell stemning før kamp og jeg ELSKER den!! Det er aldri kjedelige kamper mellom disse to lagene, jeg håper på en god og underholdene match der de beste vinner fortjent. Så hva tror dere blir resultatet? Jeg tror vi vinner, men det blir en vanskelig kamp.
Jeg er i hvertfall kampklar og det er oppmøte kl 12.00 på Scotsman for alle Red Devils! Sist gang kom det inn noen stakkars scousere som ikke viste sin besøkelsestid og som helt sikkert hadde en av sine verste kampopplevelser, godt å kunne bidra med det. Vi skal synge oss hese og forhåpentligvis feire en seier etterpå.
Endelig! YES!! Vi tar tre poeng i en avgjørende kamp. Og det er så fortjent! United storspilte og dette må være det beste jeg har sett av United siden Fergie?!
For en herlig følelse og nå er det på tide å bli positiv igjen. Det var masse bra å ta med videre og nå er vi i gang! Det her er slik United skal spille og jeg sitter igjen med en helt fantastisk følelse. Og denne følelsen er det alt for lenge siden jeg har hatt, vi Unitedsupportere har ikke hatt det lett de siste to sesongene. Men det synes vel alle andre bare er fortjent siden vi har “vært så heldige” i lang tid?! Forferdelig har det nå uansett vært, men nå tror og håper jeg at det er over. Det er ikke vanskelige enn det her! At det har tatt så lang tid er bare utrolig frustrerende, men vi må se fremover. At United leker seg mot Tottenham, en kamp jeg trodde vi fort kunne tape er så deilig. Og sinnsykt viktig at Carrick er tilbake, jeg har sagt det mange ganger før, men han er våres mest undervurderte spiller. At han og spillerne spiller FREMOVER og endelig “the United way” var på tide!! Fellaini har sin beste kamp noen sinne og kapteinen vår noterer seg med scoring og sesongens beste feiring. Blir glad av slik!
På søndag er det nok en viktig kamp, det her blir kanskje den viktigste av dem alle denne sesongen og det er mot selveste Liverpool. Jeg elsker disse kampene og det er så mye mer enn 3 poeng i denne kampen. Vinner vi på søndag vil vi hekte dem av enda mer og 4.plassen ser trygg ut. Om vi deriomot taper blir det ekstremt vanskelig å kvalifisere oss til Champions Leauge. Og det er KRISE og det håper jeg spillerne våre virkelig føler og at de spiller slik de gjorde på søndag. For vi er på papiret et sterkere lag enn Liverpool. Jeg håper på lik seier som sist; 3-0 til United og cheerio Liverpool!
Siden dette er et av mine favorittoppgjør kommer det selvfølgelig et eget innlegg dedikert til nettopp den kampen senere!
Så deilig det er og endelig kunne se lyst på ting, jeg har våknet opp med god energi hver dag nå og det er takket være United. For så enkelt er det å gjøre meg glad! Gjør de det bra er jeg alltid glad og fornøyd. Det dumme er vel kanskje at humøret blir ikke så bra om vi er dårlige, lurer på hvordan jeg har vært de siste to årene?!?! Haha! Neida, vi gleder oss over det som er bra og krysser fingrene på at det fortsetter slik! 😀
På tide å legge Arsenalkampen bak seg. I dag er Tottenham motstander og dette blir en tøff kamp og ikke minst en ekstrem viktig kamp vi må vinne. En sesong til uten Champions League er for meg utenkelig så i dag MÅ vi ta tre poeng. Vi har et forferdelig tøft program i vente og det er lett å falle av. Tottenham får det lettere fremover, samme med Liverpool så det er kritisk om vi ikke tar tre poeng i dag. Føler det er vinn eller forsvinn om fjerdeplassen så jeg er utrolig rastløs nå.
Vi har flere spillere ute; Di Maria er suspendert, samme med Evans, RvP ute med skade og Young og Rojo er usikre. Man veit jo aldri hvem som får starte eller hva slags formasjon det blir og det er en følelse jeg ikke liker så godt. Men jeg håper virkelig å se Mata fra start i dag, det samme med Rafael og Falcao.
Ellers har jeg hatt en topp uke, jeg skal jo ikke drikke før United starter å ta poeng igjen (haha) så nå har det vært fokus på trening! Det er deilig og endelig kommet i rutine igjen og jeg har et nytt treningsprogram. Slikt hjelper på motivasjonen og det blir 5 økter denne uka. Det sier jeg meg fornøyd med 🙂
I går testa jeg ut et nytt treningssenter her jeg bor og som Bea trener på; Fresh Fitness. Greit senter, men litt for mye folk når vi var der og sinnsykt mye rot på gulvet. Hater når alle slenger fra seg vekter over alt og man må gå å lete etter det man skal bruke selv.
Fikk nå uansett til en bra økt og jeg var helt død etterpå. Sykt godt å ta det med ro en helg også, slikt er jo uvant for meg med tett kamp-program 😉 Nesten så det frister til en ny livsstil, men det er nok å håpe på et mirakel.
Nå må jeg få ut litt energi før kamp, forhåpentligvis tar vi tre ekstremt viktige poeng og mitt neste blogginnlegg blir mye mer optimistisk enn det etter Arsenalkampen! 😉
Overskriften sier sitt. For en katastrofe match i går, på alle måter. Dette var vår eneste sjanse til å vinne noe denne sesongen og den drømmen ble i går knust. Arsenal var dessverre hakket bedre enn United, men når det er sagt synes jeg vi hang godt med og spilte en av våre bedre kamper på lenge. Det kunne gått vår vei, Bellerin skulle helt klart ha fått sitt andre gule og helt riktig blitt sendt av banen. Selvfølgelig hadde det endret kampen, men Arsenal har flaks og han slipper unna og blir byttet ut rett etterpå. Vi mister Di Maria- det han gjør er unødvendig, men å utvise en spiller for at han drar i drakta for å få kontakt er meget strengt. Ekstra synd når han spilte en bra kamp, men som vil bli overskygget av utvisningen.
Og at Welbeck er den som avgjør gjør selvfølgelig alt mye, mye verre. Jeg mistet mye av respekten da han dro til Arsenal, og det lille gjenværende forsvant i går. Jeg vet mange fortsatt har støttet han og jeg forstår at gutten ville ha spilletid, men å gå til en rival er aldri godkjent i mine øyne. Spesielt ikke når han er en Unitedgutt. Manchester United lagde Welbeck og at han feier på Old Trafford foran oss supportere er en skam. Slikt er utilgivelig rett og slett. Selvfølgelig var det en ekstrem viktig scoring og han ble kanskje ikke behandlet bra av LvG, men løp heller bort til han og resten av trenerteamet for å vise deg, IKKE foran supporterne av klubben som gjorde han til den spilleren han er i dag. Vi har aldri buet eller behandlet Welbeck dårlig, da er en slik feiring jævlig dårlig gjort.
Hvor mye dritt fikk ikke RvP etter å ha gått til United? Drakter ble brent, han ble truet og sjikanert over alt og det blir han fortsatt. Men han vet hva Arsenal som klubb gjorde for han og feirer ikke sitt første mål ut av respekt.
Nei, kampen i går var en ekstrem stor skuffelse. I dag er ikke en god dag, jeg sto opp 7 for å dra på trening for å få ut litt frustrasjon, men det ser ikke ut til å hjelpe så veldig mye. Jeg HATER at jeg blir så påvirket av United. Et jævla fotballag liksom, det har alt å si. Nå er jeg ekstremt skuffet så alt er negativt, men det er ikke bare bare å være en lidenskapelig supporter, fordi det påvirker hele livet ditt. På godt og vondt. Nå er det bare vondt. Jeg veit det vil snu, men det vil ta tid. Nå er det bare å fokusere på 4.plassen. Håper av hele mitt hjerte at vi snapper den rett foran Arsenal.
Vi alle husker datoen, vi husker klokkeslettet og jeg er nok ikke den eneste som vil stoppe opp og minnes våre helter akkurat da. 6. februar er datoen som satte en stopp for vår storhetstid. Den største tragedien som kan skje en klubb hendte oss og at Manchester United- mot ALLE odds reiste seg og ble verdens største fotballklubb sier alt. For en fantastisk klubb vi har! Fra å få nesten hele klubben utslettet på et tragisk vis, ingen så vits i å ha klubben “Manchester United” lenger for det var ingenting igjen- til å kjempe seg opp igjen, vinne Mesterligaen nøyaktig 10 år etterpå, bli Englands mestvinnende lag, verdens mest kjente klubb og samtidig holde på tradisjoner og gode verdier fra da Sir Matt Busby styrte til van Gaal står som sjef i dag. Jeg får gåsehud av å tenke på det. Vår historie er helt unik.
The Busby Babes er virkelig definisjonen på hva vår fantastiske klubb Manchester United står for. Sir Matt Busby tenkte annerledes enn andre og han turte å satse på det han trodde på, han ga de unge guttene fra sin egen ungdomssatsing sjansen så ofte som mulig. Dette er noe ingen andre før ville ha gjort- vi husker jo alle utsagnet “you can’t win anything with kids” (selv om akkurat det sitatet kommer fra class of ’92-gjengen så var det slike holdninger man alltid har hatt). “If you’re good enough, you’re old enough”. Sir Matt Busby ville ikke bare skape et godt lag med gode spillere, han tenkte mer på å danne fundamentet av en fotballklubb først. Det skulle være en sammensveiset gjeng og han formet spilleren og klubben etter disse verdiene som var viktige for han, dette er verdier som fortsatt er i klubben og som Sir Alex Ferguson la mye i. van Gaal har allerede gitt unge spillere mye tid som også Moyes og Giggs gjorde under deres korte tid som managere- det er det som er United. Men på den tiden var det veldig uvanlig å tørre å gjøre noe slik og ingen trodde man kunne vinne noe med så unge spillere. De fikk betegnelsen The Busby Babes og tok fotballen med storm, de var fantastiske.
Som regjerende ligamestere i England fløy Manchester United til Beograd for å spille om semifinaleplass i Europacupen (som det første engelske lag) mot Røde Stjerne. Gjennomsnittsalderen til spillerne var 23,2 år. De vant og dagen etter, 6. februar 1958, skulle spillerne fly hjem. Men under en mellomlanding i München gikk det veldig feil. På det tredje forsøket på å ta av krasjer flyet og til sammen 23 mennesker omkom, åtte av våre spillere dør.
Tenk dere for en tragedie dette var, spesielt på den tiden. Manchester United befant seg plutselig i en stor krise, åtte spillere døde, tre klubbledere, Sir Matt Busby lå sammen med flere andre spillere hardt skadet på sykehus. Før ulykken var Manchester United det mest spennende laget England noen gang hadde sett, endelig hadde de kommet seg ut i Europa for å spille fotball. For så å miste alt. Absolutt alle var i sjokk og dette kunne fort vært det siste som skjedde med vår klubb.
Jeg synes det er godt å reflektere litt over dette, tenke over hvor sykt tragisk det er. Hvor mange tragiske sjebner, ikke bare for de omkomne og deres familier, men også de som ble hardt skadet og ikke kunne jobbe senere. Det er mye å ta inn, jeg har lest mange bøker om vår historie. Jeg er bare 26 år og har ikke fått med meg så mye selv av det som skjedde før min tid, men jeg har lest meg opp og selv om alt om Manchester United er av interesse har det alltid vært ekstra spesielt å lese om våre kjære Busby Babes. De var virkelig Manchester United, vår stolthet. Jeg får en helt spesiell følelse inni meg når jeg leser eller ser videoklipp fra noen av spillerne på den tiden. Ærefrykt er kanskje det nærmeste jeg kommer. Jeg får nesten tårer i øynene, jeg sluker det jeg ser, for mange av disse guttene hadde talent av det sjeldne, og å vite at vi aldri fikk se de blomstre er så ufattelig tragisk at jeg ikke har ord. Ta Duncan Edwards for eksempel. Mange som så han spilte sa han var den beste de noen gang hadde sett, det også etter å ha sett for eksempel Ronaldo trille ball..
Vi vil aldri glemme dem, de er en del av historien vår- vår fantastiske klubb. De vi mistet lever videre som legender, de vil for alltid bli hyllet på denne datoen.
Selv om jeg er ung og har vært heldig med laget mitt siden jeg ble supporter er jeg sinnsykt stolt av å nettopp være Manchester United supporter. Det er lett å slenge til meg at jeg er medgangssupporter, men det blir for enkelt. Det ligger så mye mer i meg enn å bare feire en seier. Jeg kjenner vår historie, ingen vil noen sinne kunne sammenlignes med den og alt klubben vår har oppnådd tross alle odds vil ingen kunne slå. Vi har fortsatt de gamle verdiene fra 50-tallet selv om vår generasjon krever mer og mer. Mye har forandret seg og i 2015 må man ha en mer moderne stil for å tilpasse seg de andre, det er syke summer i omløp og egoet til spillerne er kvalmende å se, men da er det en glede å se at for eksempel Mc Nair og Wilson blir satset på, for det er det som er United og jeg vil heller ha et par år uten trofèer for så å vinne på en fortjent måte. Vi gjør det på vår måte og det er det som gjør oss til verdens beste fotballag!
