Det har dessverre vært dårlig med oppladning til storkamp denne gangen dessverre, jeg har hatt en liten parade med febertokter og en herlig spysyke som prikken over i’en så kroppen har vært i koma i en ukes tid nå. Akkurat det var jeg småglad for på søndag under kampen for jeg var i så dårlig form at jeg ga faen.
Men faen skal hverken jeg eller laget gi i kveld. Selv om det “bare” er Europa League så betyr det denne gang veldig mye for begge lag å vinne denne turneringen og det er jo i tillegg Liverpool og Manchester United som møtes. Historiske sådan i kveld under denne turneringen og det er en kamp som må vinnes. United er så svingete i sine prestasjoner at det er klin umulig å forutse utfall, det kan jo også skyldes at laguttaket også alltid er endret og vi sjelden får se et kontinuerlig spill blant en fast 11er.
Men uansett hvor ræva vi har vært under LvGs vinger så har det vært en liten trøst at vi har hatt taket på Liverpool, om det sier mer om den triste tilstanden i Liverpool kan så være, men det er uansett få lag som er deiligere å slå enn nettopp de så er det de få oppturene vi skal få så tar jeg de for nå.
Forrige oppgjør dro jeg på Anfield og nøt seieren der, i kveld blir det hjemme i sofaen, men vi får håpe på samme resultat! Denne kampen fikk vi jo litt slengt på oss, dette er jo noen av kampene i året jeg trenger fri dagen derpå fordi det skal gjerne feires eller trøstes etter endt kamp, men nå er jeg litt glad for at formen er sånn den er for alkohol skal ihvertfall ikke konsumeres i kveld. Kampen vises selvfølgelig på Scotsman og der blir det liv, men liv kan man lage selv og den viktigste kampen er jo neste Torsdag igjen så vi får håpe formen er tilbake da og vi tar seieren hjemme på Old Trafford også.
Nok en tur overstått og nok en seier i boks. Jeg har ikke opplevd tap på Old Trafford siden 1-0 tapet mot Sunderland i 2014 og det har jo blitt en del turer siden den gang så jeg føler jeg bringer litt lykke med hver gang jeg drar over. Denne gang derimot dro jeg til Manchester med en sterk følelse av at jeg skulle oppleve mitt første tap på lenge. Ydmykelsen var total da Arsenal gruste over oss og vant fortjent i første møte og jeg hadde lett tatt 1 poeng på forhånd om det var mulig. Selv om United hadde hatt et par bra kamper så kunne jeg bare ikke se at vi skulle vinne over Arsenal som har vist fantastisk angrepsfotball til tider denne sesongen og med alle ungguttene vi måtte bruke var jeg forberedt på klasseforkjell.
Vi alle vet hvordan det gikk og det var en helt ubeskrivelig kamp. Den hadde jo alt! Her kommer med med verdens minste forhåpninger og drar med den største gleden, det er så ufattelig deilig! Altså, la oss starte med RASHFORD!! Jeg ser på de yngre når jeg har tid så jeg har jo fått med meg litt av han på U18-laget der han ble toppscorer forrige sesong, men denne sesongen har jeg ikke fulgt like mye med så jeg hadde ikke forventet en slik knallstart. Det jeg elsker med at ungguttene får sjansen er selvfølgelig at det ligger i Uniteds historie og ekstremt viktig for klubben å produsere egne spillere, men også at de er så uredde! De tør å spille underholdene fotball og ta de sjansene de får. Og det lønner seg! 4 mål på 4 dager er jo helt fantastisk. La oss håpe den gode formen fortsetter, angrep er det beste forsvar sies det!
Og apropos underholdning så fikk vi jammen meg det på sidelinja og! Altså… Herregud som jeg flira når jeg lå reprisen etter kampen!! Haha, for en gal mann!
Nei så dette var en meget god kamp som vi fikk feiret godt! Alle var i ekstase etter kampen og endelig føler jeg den negative stemningen letter litt..
Vi er i en god trend nå, 3-0 over Shrewsbury, 5-1 over Midtjylland og 3-2 over Arsenal. Vi scorer mål?! Det har vært underholdene å sett United i det siste og det gjør meg så oppriktig glad at jeg ikke har ord. I LOVE HORNY FOOTBALL!! Jeg kan ikke huske sist jeg gikk positivt inn i en kamp, men det gjør jeg i kveld! Det blir seier og forhåpentligvis en god en!
Kampen i dag nytes på en helt annen og ikke minst mer rolig måte enn sist. Selv om jeg har en god statistikk på seiere så har kroppen og immunforsvaret noe annet, jeg tror jeg har kommet hjem syk 3 kamper på rad nå. Den veganske kroppen min tåler tydeligvis ikke like mye som den pizzaelskende gjorde 🙁 Så det blir joggebukse og drakt med vann i glasset i kveld med masse sunn mat så er jeg vel good to go igjen snart får vi håpe.
Bildet under er Manchester-style deluxe. Neste tur har jeg med meg Bea som medic og Christina som matansvarlig så da får vi håpe på bedring den veien, haha.
…eller utklasser Shrewsbury? I kveld er det kamp igjen og denne gang FA-cupen. Verdens eldste turnering og det er faktisk nitrist å se klubber som City gi totalt blanke faen i historie ved å sette kun på reservespillere utenom 2 faste spillere.. Da gir du bort seieren på forhånd og viser at det er andre ting som er viktigere; penger og status. Titler som betyr mer. Og ja, det er veldig viktig det også- MEN- jeg personlig setter FA-cupen høyt og det er ikke noe man skal ta for gitt når det er engelsk fotball det er snakk om. Det er en stor cup i England og jeg håper van Gaal og klubben også prioriterer dette. Premier League og topp 4 er vi ute av så en seier her hadde vært et plaster på såret.
United kommer også til å spille med en del unggutter, men vi har ikke noe annet valg nå. Hvor sykt er det ikke med alle skadene vi har nå? Et helt førstelag ute med skader setter selvfølgelig en brems på alt. Og van Gaal sliter naturlig nok med det så ALT skal ikke skyldes på han, men i kveld Bøe det være vinn eller forsvinn. Jeg tviler sterkt, men blir det ikke en overbevisende seier så har jeg ikke bare null tiltro til van Gaal, men også styret. Det er mye sladder i media om hva som foregår i klubben og jeg tror ikke på alt, men det er interessant lesning og den dagen van Gaal pakker sakene blir det spennende å høre hva som er fakta og ikke.
Pre-match innlegg her inne har som regel vært utelukkende positive fra meg. Jeg har alltid hatt troen på United og forventet seier uansett hvor store motstanderlaget har vært, men slik er det ikke lenger. Vi taper mot alle og et ydmykende nederlag mot Midtjylland gir meg ikke store forhåpninger i dag. Nitrist.
Men United er jo umulig å spå nå om dagen. Enten taper vi kampen rettferdig siden vi er ræva eller så smeller vi til med 4-0 seier. Haha, meget utilregnelig, men det er den følelsen jeg sitter med nå! Jeg håper selvfølgelig på det siste, selv om jeg ikke støtter van Gaal så vil jeg alltid at vi skal vinne og om vi går videre i FA-cupen er det et skritt i riktig retning.
Kan starte med å si at dette blir ikke et hyggelig innlegg og banneord kan forekomme.
Louis van Gaal, The Unsackable- nå er det faen meg nok. Tapet mot Midtjylland er umulig å forsvare. Nå er jeg så drittlei av dette spillet og jeg har for lengst innsett at van Gaal er feil mann for klubben vår, men det som er verre er at styret ikke ser det. Hvem er det som sitter der og forsvarer han? Woodward må seriøst gni seg i øya, få litt verdier å sette i gang en prosess for å redde klubben vår. Det er skremmende og lover svært dårlig for fremtiden om det fortsetter sånn her. Hver dag er på overtid nå.
I dag tapte vi en kamp mot et dårlig lag fra Danmark som ikke har spilt annet enn treningskamper på 2 måneder og vunnet 1 av de 10 siste kampene. De taper Manchester United mot. Vi hadde verken en leder på banen eller utenfor. De Gea var den mest kritiske spilleren vi kunne få skadet og når det skjedde før kampstart var jeg bekymret, men det eneste positive å ta med seg i dag er faktisk klasseredningene til Romero og uten han hadde det lett stått 4-1.
Før så gikk rullgardina helt ned når United tapte. Glass og fjernkontroller knuste i veggen, mobilen fløy av gårde og jeg kunne skrike meg hes av forbannelse, jeg ble så sint! Til gjengjeld så var gleden av en god seier helt ubeskrivelig! Ingen følelse i verden kan toppe en god Unitedseier! Men når opplevde jeg sist det? Det er så trist at jeg ikke husker det… Og når vi taper nå så blir jeg ikke sint på samme måten, jeg blir forbanna- absolutt, men mer frustrert og bekymret. For dette er virkelig ikke måten klubben jeg alltid har holdt med hele livet skal oppføre seg på. Spillerne virker redde og umotiverte, det er null glød å skimte og med en manager som dreper sjelen til klubben vår mer og mer er jeg livredd på hva som er fortsettelsen om LvG får holde på særlig mye lengre.
Klubben ringte meg her om dagen angående nye sesongkort, men jeg har ikke helt bestemt meg for hva som skjer enda. Jeg bruker over 100 000 kr i året på laget mitt. Har sesongkort, drar over så ofte som mulig, betaler i dyre dommer for fly, hotell og supportereffekter hver måned. Jeg ofrer tid med venner og familie fordi jeg setter klubben foran alt og går ikke glipp av en kamp. Jeg hadde ikke feire i hele fjor fordi jeg ville bruke dagene på å dra over til Manchester mest mulig- og for hva?? Dette spillet?? Det er faen meg så trist at jeg snart blir deprimert!!
Nå MÅ det skje noe. Styret kan ikke lukke øynene lenger for nå er det ikke lenger blandede følelser om nederlenderen er rett mann eller ikke. ALLE er i mot han nå. Hva er klubben uten oss supportere? Det er vi som betaler for dette og vi fortjener faen meg en mann som prøver. Vi har fått nok av unnskyldninger. På mandag håper jeg det er Giggs som står der i dress på sidelinjen og leder laget. Alle bortsett fra LvG egentlig, bare få mannen vekk.
Men hva skal man gjøre egentlig? Jeg er supporter av Manchester United. Jeg elsker klubben min og jeg skal støtte dem i tykt og tynt. Så jeg ser det på som min jobb å gjøre det nå også. Dra over på kamper og fortsette å synge i 90 minutter, vise spillerne at de har vår støtte og at Manchester United fortsatt er en bra klubb å spille for. For om ikke vi gjør det så hvem vil? Det eneste vi har som er eksepsjonelt og unikt er supporten fra Red Army, den kan ingen ta fra oss. Så da drar jeg over igjen til uka da….til Drømmenes Teater og gjør jobben min der så får jeg håpe vi har en manager som gjør sin.
6. Februar. Denne dagen vil for alltid være markert i hjertet mitt. Som lidenskapelig Manchester United supporter er dette det verste som noen gang kunne skje klubben vår og den svarteste dagen i året. Selv om det var mange tiår før jeg selv ble født føler jeg sterk tilknytning til historien vår og da naturligvis tragedien i München og historien om våre kjære Busby Babes.
Sir Matt Busby og guttene hans hadde igjen skrevet historie i fotball, som regjerende mestere i England var de som første engelske lag ute i Europa for å spille og grunnet strenge regler i den engelske serien så måtte de komme seg hjem. Jeg tenker ofte på hvordan historien vår hadde vært om de hadde fått lov å bli over en dag ekstra. Det er så ufattelig trist å tenke på.. Alt stoppet den dagen. På tredje forsøk å ta av fra flyplassen i München så gikk det veldig galt.. Flyet klarer ikke å lette og banen blir etter hvert for kort.. Flyet krasjer og 23 mennesker omkommer. Deriblant 8 av våre lovende spillere. En stor del av Manchester United ble borte den dagen, revet vekk og utslettet.
The Busby Babes var et fenomen i fotballverdenen. De tok alle med storm og var like fantastiske som mannen som bygde dem opp; Sir Matt Busby. Han la grunnlaget for hva Manchester United er og The Busby Babes vil for alltid være definisjonen på det. Han bygde ikke bare opp et godt lag med gode spillere, men også et fundament i klubben som for alltid vil stå sterkt. Gjennomsnittsalderen på spillerne som var med på turen var 23, 2 år. De var spillere som elsket klubben og virkelig blødde for drakten (dessverre veldig bokstavelig talt), de var lovende og de hadde ikke nådd sitt beste enda heller. Storhetstiden til Manchester United ble satt på stopp i mange, mange år og vi kan bare tenke oss hvordan historien vår hadde sett ut om The Busby Babes virkelig hadde fått blomstret..
Alle er nok ikke like emosjonelle som meg, men jeg sitter med en klump i halsen når jeg skriver dette og når jeg skriver og samtidig tenker på The Busby Babes så får jeg gåsehud over hele kroppen. Vi kan dessverre ikke gjøre noe med denne tragiske dagen, men det føles godt å hedre de omkomne og vie litt tid til å reflektere over det hele. Hvor heldige vi er som er Manchester United supportere. Da jeg ble Unitedsupporter selv som ung så slukte jeg alt av informasjon om klubben og da jeg leste om tragedien i München, om The Busby Babes, at klubben nesten ble avviklet for så å kjempe seg opp igjen å vinne Europa Cupen 10 år senere gjorde at jeg elsket klubben enda mer! Det er bare en liten del av historien vår, men det viser at vi er noe helt unikt og jeg elsker hver eneste lille del av klubben vår.
Mange år har gått, men vi vil aldri glemme dem. The Busby Babes vil for alltid være en del av historien vår og de vi mistet på denne dagen vil for alltid leve videre som legender.
Flowers of English football, the Flowers of Manchester.
For en helg! Bortefansen skuffet ikke og jeg har hatt den beste helgen på veldig lenge!
Jeg dro tidlig Lørdag og det var en ganske så spent jente som satte seg på flyet. Første bortekamp på 10 år, jeg drar alene og det er mot Liverpool. Starter friskt, da!
Nigel plukket meg opp og kjørte meg til hotellet så jeg kunne ta en liten powernap. Nigel er en taxisjåfør og det er han som har sesongkortene mine, han er superhyggelig, alltid behjelpelig og billigere enn andre taxisjåfører så jeg anbefaler alle å bruke han når dere er i Manchester.
Jeg orket ikke fullt kjør lørdag siden jeg skulle opp så tidlig sønag, men jeg dro ut for å møte en god venn av meg og vi tok noen drinker og dro på bowling. Altså?Jeg er så dårlig i bowling at jeg nesten ble flau over meg selv! Men det er veldig moro da, må bare jobbe veldig mye om jeg vil bli god!
Denne utsikten er det fineste jeg har sett, jeg elsker Manchester <3
Søndag og match day! Jeg våknet kjempetidlig og var klar til kamp! Heldigvis så reiste også Daniel fra Red Army Oslo alene så da hadde jeg noen jeg kjente så det var en betryggelse.
Tok frokosten på sasjonen!
Liverppol er bare 50 minutter unna og dert var veldig lettvint å ta tog dit.
Vi tok taxi fra stasjonen og til en Unitedpub. Der var det veldig bra liv og møtte flere nordmenn og Pete der også.
Så ble det en spasertur med politieskorte frem til stadioen.
Vel inne så møter jeg jammen han fyren her! Normale folk ville sikkert vært litt sjenerte, men altså?jeg føler jo at jeg er på fornavn med spillerne siden de er en stor del av livet mit så jeg sa bare “Hey Phil, how are you?!” Som jeg liksom kjente han..haha.. Så kom jeg på at han aner jo ikke hvem jeg er så måtte si jeg var en stor fan og ba om et bilde. Han var superhyggelig og jeg synes det er dritkult at spillerne joiner supporterne på kamper om de ikke har mulighet til å spille selv. Rojo og Carrick var også der og alle har vel sett gledesscenene da Rooney scorer og de feirer med oss? Klasse!
Jeg følte det som min plikt å gi 100% under kampen, med å heie og synge så mye jeg kunne. Og det er så deilig å stå der blant verdens beste supportere og knuse Liverpoolsupporterne med sang.
Ingen bra fotballkamp, men her gladt det bare å få de tre poengene. Vi SKAL vinne over Liverpool og selv om mange spillere var ekstremt svake så scorer vi et mål og vinner kampen. Mot Liverpool! Akuurat mot de så er jeg meget fornøyd med det!
Og når Rooney scoret? Herregud for en feiring! Folk fløy overalt og hoppet på hverandre av glede. Jeg skulle prøve å filme det, men en fyr foran meg fikk slått med armen sin og plutselig fløy mobilen min vekk! haha, det var den mobilen tenkte jeg, men han var kjempesnill og løp etter den og etter 10 sekunder hadde jeg den igjen. For en vanvittig følelse å stå der og feire seier!
På vei ut så møtte jeg på Paddy også. Den mannen er så legende og det er så deilig at det finnes slike som han. Han elsker klubben og er definisjonen på “a true red”. Superhyggelig mann!
Anfield var en dårlig stadion med null varme så det var iskaldt å stå å vente så lenge på å få komme ut. Fikk beskjed om at de hadde satt opp busser til å kjøre oss til stasjonen igjen, men etter de første ble kjørt så kom de aldri tilbake. Null taxier også så vi sto ute i nesten en time og jeg holdt på å fryse ihjel. Kom oss heldigvis tilbake etterhvert og da var det rett inn på pub for å varme oss, og en liten shot er jo alltid lurt er det ikke?
Ble noen seiersøl på Circus da vi endelig var tilbake i Manchester, men kroppen var sliten så det ble ikke så fryktelig lang kveld faktisk. Tar på å feire slike seiere!
Nå er jeg på flyplassen og flyet mitt går om litt over en time. Det har vært en fantastisk tur med nye opplevelser og jeg gleder meg allerede til Februar da jeg drar tilbake til Old Trafford.
På skolen og i min omgangskrets som liten jente var det alltid Manchester United eller Liverpool du holdt med. Mamma og pappa var ikke store fotballfans og med brødre som heller interesserte seg i bil så var det ikke gitt at denne interessen skulle komme til meg. Men heldigvis gjorde den det, jeg likte sporten og hadde en onkel som var ihuga Unitedsupporter med tattovering og det hele og i julegave fikk jeg sengesett med et av idolene (Ruud van Nistelroy) og det er gjerne slik du blir supporter. At pappan din holder med et lag eller du får en lue eller drakt i gave. Små grunner, men slik er det jo når du er liten og blir påvirket. Heldigvis holdt onkelen min med det rette laget og med stjerner som Solskjær, Giggs og Beckham var det aldri i tvil om hvilket lag det skulle bli for meg! Og det har alltid vært 50-50 med supportere av disse to lagene. Forståelig nok da det også er de to mestvinnende lagene i engelsk historie. Og selv om jeg ble supporter i gullårene til United (jeg kan ikke for noe at jeg ble født i 88..) så har jeg fått gjennomgå av Liverpoolfansen, til gangs! Det var småmobbing og erting hver gang mitt lag tapte eller da Liverpool vant sitt femte Champions League trofé. Det har alltid bygd opp til diskusjoner oss i mellom, der vi kjempet med argumenter om hvem sitt lag som var best og det hele avgjordes selvfølgelig to ganger i året da begge lagene møtte hverandre i Premier League! Og jeg føler fortsatt dette er årets kamp. Liverpool- Manchester United.. Det blir ikke større kamp i mine øyne. Når vi tenker på all historien begge lagene har både alene og sammen, alle intrigene mellom de to byene, spillerne og ikke minst supporterne! Det snakkes om i flere uker i forveien og alle ordentlige supportere sørger for at de ikke er på jobb den dagen. I mitt tilfelle også dagen etterpå da disse kampene gjerne skal feires eller sørges over.
Jeg føler ofte at mange i Norge har et elsk/hat forhold til meg og det skyldes nok at er man fotballsupporter så er det ofte United eller Liverpool. Det skjer flere ganger i uka at folk kommer bort eller kommenterer noe med fotball til meg uten at jeg er på kamp. Det er selvfølgelig mest ute på byen da folk gjerne har fått i seg noen glass så de tør å være breiale, men også ellers. Og de som er negative til meg blir faktisk ofte positivt overrasket da jeg tro det eller ei er en hyggelig person;) At jeg har skrevet at jeg hater Liverpool betyr ikke at jeg hater nettopp deg som holder med det laget. Om folk holder seg saklig er jeg villig til å snakke jeg. Men du kommer ikke langt om det første du sier er “Man U suger, ass” haha!! Alle vet jeg ikke har spesielt mye til overs for det laget, men jeg fokuserer alltid mest på mitt eget lag. Mitt hjerte er RØDT og det finnes få lag det er deiligere å slå enn nettopp Liverpool.
Jeg er ikke fornøyd med United om dagen. Det er skremmende hva som skjer i klubben og jeg aner ikke hva som venter rundt neste sving. Det var jo noe progresjon i kampen mot Newcastle. Aldri hadde jeg sett for meg det resultatet! Her får du to lag som aldri scorer så blir det 3-3! Så ja, vi skapte sjanser og scorer mål- kjempebra! Men så er det jo helt krise bakover og jeg er redd vi blir straffet for det mot Liverpool. Vi har Carrick og Schweinsteiger ute og jeg frykter at Fellaini går foran Herrerra? Noe som jeg virkelig ikke klarer å se en eneste god grunn for. Altså, den mannen har aldri vært og vil aldri bli Unitedmateriale. Dette blir spennende..
I morgen tidlig setter jeg meg på flyet. Destinasjon Manchester. Jeg har bortebillett og skal synge så høyt at alle dere som ser kampen skal høre meg på skjermen! Jeg gleder meg! Jeg har ikke vært på bortekamp på 10 år faktisk, det er drøyt! Jeg har tidligere vært to ganger på White Hart Lane, men å stå blant hjemmesupporterne der blir ikke det samme. Det er jo en høyrisiko kamp og med tanke på at jeg har gjort meg bemerket både blant United og Liverpool fansen verden rundt så skal jeg ikke ha noe form for farger på meg. Vanlig turist jeg 😀 haha, men det er nok lurt siden jeg drar alene. For en gangs skyld prøve å være litt rolig:p
Og for noen klassikere vi har fått oppleve med årene.. Denne kampen på bildet under feks, som jeg savner råskapen til Rooney og en vill Ronaldo med reggis, fy faen det var tider! Det blir ikke samme klasse på Søndag dessverre, men jeg krysser alt jeg har for en underholdene kamp og seier til United!
Møtte drømmemannen forrige oppgjør hjemme på Old Trafford, satser på samme resultat denne gangen og- haha 😀
Det er en stund siden jeg har skrevet om fotball nå. Eller generelt blogget.. Det har vært litt mye jobbing (som vanlig) og tiden har ikke strekt helt til etter en lang dag. Men det skal jeg prøve å bli bedre på! Og det hadde vært MYE lettere om det hadde vært noe hyggelig jeg kunne blogget om. Jeg kan ikke huske sist United vant en kamp og jeg satt igjen med en ubeskrivelig lykkefølelse-og det er trist, det!
Lørdag ble det seier i FA-cupen. Etter 90 minutter med dørg kjedelig fotball og et straffespark helt på tampen. Det er da ikke slik vi vil vinne fotballkamper! LvG innrømte til og med at han har kjedet seg under kamper..SÅ GJØR NOE MED DET DA! Ja, mange lag kan være vanskelig å spille mot om de “parkerer bussen” som Lørdag, men det er en viss klasseforskjell mellom MANCHESTER United og Sheffield United?!? Dessverre syntes ikke det spesielt og det er nitrist å se på.
Problemet nå er jo at alle lag stiller med selvtillit og tro på seier mot Manchester United. Til og med på Old Trafford! Det er faen meg så trist at jeg ikke har ord. Vi MÅ vinne i kveld for å kjempe i toppen. Newcastle er i dårlig form og vårt lag skal være gode og sterke nok til å få en overbevisende seier mot dette laget. Og jeg håper virkelig det. Jeg har tidligere skrevet om mitt syn på LvG og det er at han er feil mann for United. Men han er manageren vår og det ser ut som han kommer til å være det ut sesongen i det minste og da er det ikke annet å gjøre enn å støtte klubben og laget. En god seier i kveld vil styrke selvtilliten til spillerne og den trenger vi som bare det på Søndag! For hva skjer på søndag????
Jo, da er det Liverpool-United og jeg har skaffet meg bortebillett! Og jeg skal for første gang i mitt liv stå på Anfield, synge av hele mitt hjerte og støtte United som aldri før. Det blir litt av en opplevelse. Men først: United-Newcastle og 3 poeng er eneste godkjente.
Ny kamp, nye muligheter. Jeg har i det siste vært ekstremt skeptisk til van Gaal og hans filosofi. Og det med stor rett. Jeg er en lidenskaplig supporter, jeg bruker store mengder penger for å dra over hver måned til England for å se laget mitt spille. Jeg drar til Old Trafford for å synge høyt, prøve å lage mest mulig stemning på Old Trafford så spillerne skal høre vår støtte og kanskje få ut det lille ekstra. Å få se laget mitt live gir meg en ubeskrivelig følelse i kroppen og det er prioritet nummer 1 i livet mitt. Kampen går foran alt og jeg går aldri glipp av det uansett hva. Resultatet avgjør hvordan dagen min blir, men uansett hvordan det går så støttet jeg klubben. Jeg gjør mitt for å være en god supporter. Selv om det går dårlig så jobber jeg ekstra for å kunne ta meg noen dager fri for å kunne dra over igjen og forhåpentligvis se laget mitt vinne igjen. Synge sammen med over 70 000 andre supportere og dele vår felles lidenskap. Og jeg vil alltid ha denne driven i meg, uansett! Og jeg er ikke alene om det, Norge er fylt med supportere som bruker fritiden og sparepengene sine for å kunne se laget sitt spille. Og dette handler ikke om penger i det hele tatt, men den enorme “jobben” vi som supportere også gjør og med det synes jeg vi fortjener å se spillerne gjøre en innsats. Alt er ikke van Gaal sin skyld, men når det er blitt en trend at spillerne ikke scorer mål, offensive spillere blir byttet ut i en kritisk tid der vi jager mål så er det manageren sitt ansvar til syvende og sist.
Jeg har støttet van Gaal lenge, men for meg er han ikke rett mann til å være manager for Manchester United. Jeg var ganske sikker på at han ville få sparken faktisk før Chelsea kampen, men etter at laget spilte bedre enn på lenge så har han nok kjøpt seg mer tid. Og selv om jeg heller ville ha sett at Giggs hadde fått muligheten ut sesongen og heller fått inn Pep i sommer så skal jeg ikke drive en #LVGout kampanje. Det som teller for meg er at laget mitt spiller undeholdene fotball og vinner kamper. Og skjer det under van Gaal så skal han få min støtte. Jeg kommer aldri til å stå på Stretford End å bue han ut. Støtter spillerne han så skal jeg gjøre mitt for å opprettholde en god stemning som supporter. Men han vil ikke få det om han fortsetter den spillestilen han har gjort i all for lang tid nå. Ja- det var store fordbedringer mot Chelsea, men er det fotballen van Gaal vil at United skal spille? Jeg tror ikke det. Men jeg håper jeg tar feil! Ingenting hadde gjort meg mer lykkelig enn om United starter å spille underholdene igjen, SCORE MÅL og ta poeng. Og der er det et stykke igjen ser det ut som, men hver kamp gir oss en ny mulighet til å prøve på nytt.
I dag møter vi Swansea og van Gaal har ikke en god statistikk mot de. Men vinner vi ikke i dag blir jeg igjen ekstremt skuffet. Det er et svakt lag og skal i teorien være en enkel kamp hvor vi skal klare å komme til mange sjanser som igjen vil føre til mål. Vil det skje? Jeg er ikke overbevist.
Kampen vil ikke vises på Sumo grunnet regler som tillater de å bare vise en kamp kl 16, men Scotsman har fikset egen stream og kampen vil vises der så møt opp og forhåpentligvis går vi inn i det nye året med 3 poeng. DET hadde vært fantastisk!!
Nå er jeg drittlei. Jeg har støttet nok, men nå er begeret fullt og det finnes ingen annen utvei enn at LvG pakker sakene sine og stikker. Det er godt mulig han har fått to kamper, altså ut året å bevise seg på- men hva faen er vitsen med å tape mot Chelsea også? Han må ut nå så kan vi starte kampen mot Chelsea med friskt mot og gå det nye året i møte på en mye bedre måte enn om han fortsatt er i klubben.
Boxing Day er en av mine favorittdager i året. Sett bort i fra storkamper så er dette den største fotballdagen i året og jeg gleder meg alltid til en dag fylt med fotball. Men dagen i går ble ræva. Jeg er vant med tap nå, men det vi så i går er forferdelig. Blodfattig. Flaut. Deprimerende. Skremmende. Det er mye jeg kan skrive og lite er positivt.
I morgen møter vi Chelsea og det blir nok et tap om det fortsetter slik. Jeg tror og håper at alle er samlet i møter i dag angående fremtiden til klubben vår. Det er kjedelig og trist å måtte sparke nok en manager uten videre plan, men er det noe som er verre så er det å fortsette LvGs vei. Det er null glød og entusiasme å spore.
Hvor er selvtilliten til spillerne? Hvor er konkurranseinstinktet deres og den stoltheten de får når de bærer drakten? Alt kan ikke skyldes på manageren vår, men jeg mener han har mye av skylden til at spillerne våre ikke presterer. De blir satt i posisjoner de ikke skal spille i, blir benket mens andre har klippekort uansett hvor dårlig de er og det er null guiding på sidelinjen. Det er her IKKE slik United skal være.
Det blir spennende å se hva som skjer de neste 24 timene?.
