Selv om United mest sannsynlig allerede er ligamestere så er det uansett en sjukt viktig kamp i morgen. Det er det for begge lag og selv om 3 poeng er viktigst så er det også en kamp om ære og revansje. City skal slås og jeg håper på en grusing for å gni det ekstra inn i trynet på dem. Vi slo dem på deres egen del av byen i desember i fjor og skal gjøre det igjen på vår egen i morgen.
Jeg blir fortsatt dårlig når jeg tenker tilbake på oppgjøret på Old Trafford forrige sesong. Det var helt jævlig for å si det veldig pent. Når vi igjen løfter trofeet i mai blir det en feiring uten like og et stort plaster på såret. Jeg synes ikke United har vist sitt beste denne sesongen, men de har kjempet i hver kamp og avgjort kamper. 15 poengs ledelse og ikke på sitt beste- det sier nok.
Selv om begge lag kommer fra samme by så kunne ikke kontrasten på lagene vært større. Jeg elsker Manchester United og er rød tvers igjennom. Jeg er stolt av det klubben i mitt hjerte representerer og har gjort. Vår historie, presatsjoner, legender, mentalitet og holdning- det er ingen klubb i hele verden som kan måle seg! United har i alle år jobbet hardt for å oppnå suksess og produsert egne spillere, så kommer den bråkete lillebroren av et fotballag og viser at om man får en mann med alt for mange penger som er villig til å bruke sinnsyke summer på et lag i England så kan man kjøpe seg til suksess. Synes nesten synd på de som er Citysupportere, må være flaut.
Den følelsen jeg hadde når disse to bildene under her ble tatt har jeg i dag også. I kveld er det STORKAMP og jeg har gledet meg så lenge. Dette blir en festaften. La oss bare håpe det ikke ender som den kvelden under her viser. 28. mai 2011, da var det finale i CL, Barcelona var motstanderne og vi tapte dessverre fortjent og jeg satte personlig rekord i antall øl fortært.
Men jeg er forsiktig optimist fremfor kampen, alt kan skje og alt er mulig! Tør ikke helt gjette resultat, men ganske så sikker på at det blir mål fra begge lag. In Fergie we trust.
Guuuuuud, wææææ, jaaaaaaaa, åååååh jeg GLEDER MEG SÅ!!!!! Høres ut som en liten unge nå, men det her er nå den lille lidenskapen jeg har i livet mitt så la meg ha den 😉
Hvert år på denne datoen skriver jeg om det samme- flyulykken i München. Det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie. De aller fleste Unitedsuportere vet selvfølgelig hva det dreier seg om, men jeg liker å skrive om det uansett. Historien vår fortjener opmerksomhet.
The Busby Babes viste virkelig hva Manchester United sto for. Det var (er) vanlig og bare kjøpe en god og dyr spiller å satse på at han passer inn i laget, Sir Matt Busby tenkte annerledes. Han ville ikke bare skape et godt lag, men også en sammensveiset gjeng- en familie. Og han gjorde noe ingen andre før ville ha gjort; han ga unge spillere sjansen og det fra sin egen ungdomsatsing. Dette er verdier som fortsatt er i klubben og SAF legger mye i, men på den tiden var det veldig uvanlig å tørre å gjøre noe slik og ingen trodde man kunne vinne noe med så unge spillere. De fikk betegnelsen The Busby Babes og tok fotballen med storm, de var fantastiske.
Som regjerende ligamestere i England fløy Manchester United til Beograd for å spille om semifinaleplass i Europacupen (som det første engelske lag) mot Røde Stjerne. Og de vant. Dagen etter, 6. februar skulle spillerne fly hjem, men under en mellomlanding i München gikk det veldig feil. På det tredje forsøket på å ta av krasjer flyet og til sammen 23 mennesker omkom, deriblant vår kaptein (Roger Byrne) og 7 andre spillere.
Vi vil aldri glemme dem, de er en del av historien vår- vår fantastiske klubb. De lever videre som legender og alle spillerne i nåtidens lag vet hva det her betyr for oss suportere og vår klubb og det motiverer dem til å gjøre sin beste innsats for laget.
Vi unge suporterne er heldige som for det meste har opplevd kun suksess med Manchester United. Jeg er lei av å høre at jeg er medgangssuporter kun fordi jeg heier på United, laget vårt har vært igjennom den verste tragedien man kan tenke seg og det vet vi suportere, vi har stor respekt for laget vårt og hva klubben vår representerer.
Søndag 10. februar møter Manchester United Everton på Old Trafford og da vil det bli en markering. Bildet under vil dere se som det største flagget som finnes i England på Stretford End og jeg håper og tror det blir en fin og verdig markering etterfulgt av en bra fotballkamp.
A broken heart. A broken dream. A broken team. No words said, a silent wow, we loved you then, we love you now. The red flag will always fly, for Man United will never die.
Fy, for en avslutning på sesongen! Jeg har ikke vært i stand til å skrive noe om dette før nå. Jeg ikke helt over at vi ikke tok gull, men selv om vi tapte gullet til City så er vi vinnere i mine øyne. Jeg hadde ikke trua på gull før kampstart i går og det endte jo slik jeg fryktet også. Men virkelig på den værst tenkelige måten. Det finnes ikke noe være å gi slipp på ligagullet til City enn på målforskjell!
Denne sesongen har bydd på mange skuffelser. Det ble ingen pokaler, det ble sykdom, rasismesaker, vi hadde en ny keeper som aldri før har spilt i engelsk liga, vi mistet kapteinen vår og listen med skader kom på løpende bånd der halve hadde vært nok. I tillegg til det hadde vi mange unge og uerfarne spillere som ikke var like stødige som de gamle heltene våre var. Dette er ingen unnskyldning, men det kan være en forklarelse. Det er mye som er blitt prøvd ut denne sesongen, med nye lagoppstillinger og formasjoner. Vi har til tider spilt skuffende dårlig og det har vært frustrerende å se på.
Når det er sagt så er det en selvfølge at jeg skryter også. Jeg er stolt av laget mitt forde! Ingen lag i Europa hadde klart å være SÅ nær ligagull med vår skadesituasjon! Og det er helt fantastisk. United har mange nye spillere som har fått prøvd seg denne sesongen og som har lært masse, vi er på vei til å bygge opp igjen en kjerne som er typisk United. Vi utvikler egne nøklespillere og en ny generasjon i United er på vei opp og frem, det vi trenger nå er en forsterkning på midtbanen. Der er vi rett og slett for svake. Og spillerne må bli bedre på å score mål, de må avgjøre kampene lettere. Jeg gleder meg til neste sesong der vi skal hevde oss igjen. For etter tap blir det alltid seier!
Jeg er RED til jeg dør. Jeg elsker laget mitt og selv om det er trist og surt akkurat nå så er det slik fotball er. Og jeg ville aldri vært foruten det. Fotball er ikke bare fotball. Det er et hav av følelser på godt og vondt. Jeg har mange gode minner fra denne sesongen. Jeg har vært på Old Trafford tre ganger i år; mot Bolton, Liverpool og Swansea. Neste sesong håper jeg det blir flere samt få med meg noen C.L kamper også 🙂 Og en ting er det ingen som kan ta fra oss, samholdet! Herregud, samme om jeg er på Toten, i Oslo, i England eller hvor enn i verden jeg er når det er kamp. Når drakten kommer på og vi ser kampen sammen så er alle SAMMEN, vi er en familie og jeg elsker det!
Folk kommer til å være stygge mot oss fremover, de skal gni det inn at vi ikke klarte å ta gull. Men det biter ikke så godt på. I går gjorde jeg det lurt i å ikke være så mye på internett. For jeg blir mildt sagt lett provosert over enkelte folk. Det er disse “suporterne”. Og da særlig Liverpool-suportere. ( Jeg drar ikke alle over en kam, men nesten! ) Skriver <3 City <3 i statusen sin og feirer gullet dems…?!? En ting er å fryde seg over at Manchester United kan tape en kamp og i dette tilfelle serien, det er greit nok. Men hadde dere hatt et par hjerneceller til gode og tenkt litt lenger enn nesa deres så hadde dere aldri postet en slik ting. Hva slags suporter av en annen Engelsk klubb klarer å unne City en vel fortjent ligaseier? Ja, de tok 1. plassen på flest scorede mål og har fortjent gullet sånn sett. Men er det ikke trist å se at alt kan kjøpes? Skal det være så lett? Det er i grunn en helt annen diskusjon, men seriøst… Når laget dere “heier” på har ligget å flørtet med nedrykksplassen i nesten en hel sesong, dere har blitt grusa så jævlig……da skriver dere ikke slik. Samma gjelder “ManU” fans som skriker at nå må det kjøpes nye spillere etter hvert tap United går på. Det er ikke det fotball dreier seg om! Man skal bygge opp et lag og ja, selvfølgelig må spillere kjøpes, men det er måten det blir gjort på som utgjør forskjellen! Og her er Manchester United noe eget, vi har en sjel og tradisjon.
I´ll keep the red flag flying high, cuz Man. United will never die!!
Hjemme igjen fra Manchester! Og det er et aldri så lite under at jeg er her. Denne helga har vært hard for å si det sånn. Herregud. Startet turen med å ha det supertravelt, kom oss til Frankfurt og trodde vi hadde god tid. Hadde jo ikke det, så vi mista flyet vårt videre til Manchester! Gutta hadde (uten å nevne det til meg) utnevnt meg som reiseleder (!!). Og da sier det seg selv at ting går til helvete. Så da ble det nesten seks timer ekstra tid på flyplassen, og hva gjør man da? Jo, da sitter man i baren. Flyet vårt gikk litt før fem og da var vi i relativ grei form for å si det mildt. Vi møtte en gjeng med nordmenn ved gaten så da ble det jo tidenes morsomste flytur. Jeg har ledd konstant i to dager jeg for det har vært noe hele tiden!!
Jeg elsker Manchester. Det er der jeg skulle bodd! Skal ikke se bortifra at jeg en gang flytter over dammen og blir der. Bishop og Old Trafford annenhver helg hadde fader meg vært livet! Er jo så godstemning der, alle er superhyggelige og vi er en slags familie. Vi så selvfølgelig City kampen og det ble en vond og dårlig følelse i kroppen når de vant over Newcastle. Det ser fryktelig mørkt ut nå dessverre. Tar dem gullet blir det en trist dag for fotballen. Det var kanskje ikke den beste stemningen, men herregud, vi hadde det moro og gledet oss til kamp! Og United vant en hel grei kamp. Det viktigste var at vi var der og støttet laget, sang og heiet. Og det takket SAF oss for etter kampen.
Kunne ha skrevet masse, men er så sliten og trett at halve hadde vært nok. Var så utrolig godt å komme hjem i stad. Kroppen er heeeeeelt kjørt. Nå blir det natta og opp til tannlegetime i morgen. Iiiiiik. Vært en hard, men morsom helg! 😉
Den følelsen jeg har inni meg selv nå er vanskelig å beskrive. Jeg har troa på at vi tar gull, men på den andre siden er jeg ekstremt usikker. Jeg går rundt med sommerfugler i magen, så mye gleder jeg meg til dagens kamp!
Vi er så nære å ta gullet. Vi blir igjen historiske og det er helt utrolig. Om United klarer dette vil det nok være den største prestasjonen til Sir Alex med tanke på alt denne sesongen har bydd på. Med tidenes skrekkliste med skader og Glazer-gjelden. Det er helt latterlig å sammenligne det med City sine muligheter. De har penger til å kjøpe seg alt de ønsker. Men en ting kan ikke kjøpes, og det er erfaring! Det er kunnskap, en bra leder, historie og ikke minst sjel. Manchester United har flere millioner supportere som brenner for laget sitt og støtter det gjennom alt. Det har ikke Manchester City! Og alt det laget vårt har av kvaliteter slår i mine øyne Citys kjøpekraft.
Jeg synes City er et sirkuslag! Det er noe tull hele tiden og jeg har ventet på at dette “perfekte laget” skal slå sprekker. Og det har de begynt å gjøre nå. Det er altfor store egoer på et lag. Spillerne krangler på banen og innad i klubben. De har urokråka Ballotelli og ikke minst Tevez. For meg er det utrolig at han fikk tillit igjen i City etter å ha satt seg selv foran klubben og gjort akkurat som han vil. Det viser hvor svak Mancini er som leder som først står frem i media og sier han aldri skal få spille mer, for så og ta han inn i varmen. Han mister troverdighet som manager. Og når flere spillere støtter Tevez på det han gjorde så viser det ikke akkurat et samhold for klubben. De virker som noen bortskjemte barn som krever, krever og krever!
Jeg kan si mye stygt om City, men jeg skal være ærlig å si at de har imponert stort og de er vår største utfordrer av en grunn. De har spilt bra fotball denne sesongen så at de ligger i toppen er ikke rart. De er ekstremt effektive og farlige, noe vi har fått merke selv.
Kampen som spilles på Etihad stadion i kveld blir ikke bare et spennende derbyoppgjør, det blir den viktigste kampen på mange, mange år. Tidenes kamp er rett rundt hjørnet. Vi husker alle kampen i høst da vi ble slaktet på hjemmebane. Men det skjer ikke nå! Det er ikke sikkert at det blir seier, men United vil kjempe for å vinne og gjøre sitt beste. Er det en mann som reiser seg etter et tap så er det Sir Alex Ferguson.
Jeg er utrolig spent nå, og det er så vanskelig å kunne tenke seg til endt resultat. Kampen er så åpen og det blir spennende å se hva slags spillestil United går for. Vil dem presse og holde tempoet oppe for å vinne kampen eller være mer safe å satse på uavgjort? Jeg håper de vil gå for seier og spikre spikeren i kista en gang for alle!
Jeg tipper jo alltid resultat og da sier jeg at United vinner 2-1. Og det krysser jeg tær og fingre for.
Aldri har BELIEVE betydd mer enn nå – vi må ha tro på laget vårt. Vi må støtte laget og vise dem at vi står bak dem uansett hva, sammen skal vi klare dette!
GLORY, GLORY MANCHESTER UNITED!
Om du tipper korrekt resultat i kommentarfeltet her og samtidig spiller for min. 100kr. på kampen kan du vinne 1000kr. rett på din Betfair-konto!
A broken heart. A broken dream. A broken plane. A broken team. No words were said, a silent vow, we loved you then, we love you now. The red flag will always fly, for Man United will never die.
6th February 1958 – Never to be forgotten. RIP Busby Babes ♥
Litt sliten og redusert i dag, herregud. Fått karret meg bort til Hertugen, det er jo fotballsøndag og det må man jo delta på uansett. Selv om senga frister mer for å være ærlig, etterpå blir det tilbake til fosterstilling. Det er nå man skulle hatt en søndagskjæreste faktisk, men jeg har jo gitt opp det motsatte kjønn så Minnie for duge.
Men det var gøy i går da! Det var kun meg og Melika som satt og kosa oss sammen, satt på gulvet og sminka oss mens vi så på MGP og drakk øl. Vi ble enige om at vi skulle sprette flaska om Nora vant og det ble seiersfest for å si det slik!
Men er vi klare til kamp?! Oh yes! Blir spennende mot Arsenal!
Dette har vært en av de beste dagene i mitt liv. Minne for livet! Ikke bare skulle jeg få se yndlingslaget mitt spille for første gang, det var og tidenes gjeng som dro sammen. Det gjorde at turen ble uforglemmelig!
Fredag dro vi kl fire på natten så jeg hadde døgnet. Alle var ved godt mot og nesten alle startet med øl kl 04.01.. Jeg var faktisk ikke en av dem! Jeg var den tregeste tror jeg, da vi kom til Manchester og sjekket inn på hotellet var alle megaklare til å dra ut på pub (klokka var ikke tolv engang), jeg blir helt fjern uten nok søvn så jeg skrudde på varmen på airconditionet på fullt og la meg med boblejakke og sko på for en liten formiddagslur…våknet to timer senere, klar for fest. Tok en taxi ned til sentrum på verdens minste pub der alle var samlet og da ble det en god del øl. Tok det faktisk ganske så rolig siden jeg ikke ville å risikere å være sliten dagen etter, da vi skulle på puben kl 10.00, men jeg skal love dere at det er underholdning med fulle folk!
Lørdag og dagen var endelig kommet. Det er ikke ofte jeg er lys våken grytidlig, men da var jeg det! Hele gjengen hadde planlagt at vi skulle på Bishop før kampen, det er den beste Unitedpuben med egen forsanger. Tok heeeeelt av, det var så sykt moro! Det var stappfullt med folk og alle sang av full hals med på suportersangene. Kan si vi var klare til kamp!!
Når jeg kom på Old Trafford å så ut over stadioen…. helt ubeskrivelig! Og når spillerne kom ut…. det går ikke ann å forklare følelsen, jeg var så glad. Fikk frysninger over hele kroppen. Det var så bra stemning…
Og jeg trodde jeg aldri skulle få se Paul Scholes spille eller score…..og han scorer det første målet! Herregud det tok helt av. Jeg ble løftet opp og jubelen sto i taket for å si det sånn. Vant 3-0 og alle var rimelig klare for å feire seieren videre på Bishop.
Mr. forsanger og AM 😉
Etter vi hadde vært der en stund dro vi tilbake til hotellet og ordnet oss kajpt før vi stakk ut igjen på en resturant for å spise litt. Jeg var jo den eneste jenta som var med og gjengen skulle på Long Legs. Og jeg skulle bli med!! Ikke snakk om at jeg ikke er en del av gjengen, haha… Long Legs er da en strippeklubb i Manchester og tror dere ikke at Olsen fikk lapdance vedlagsfritt og greier. Hahaha, for en kveld. Jeg tok ingen bilder der og det tror jeg var like greit 😉
Søndag våknet jeg og var relativ sliten siden gårsdagen tok litt vel av. Men man kaster jo ikke bort dagen med å ligge å dra seg så jeg ordnet meg og vi tok turen til Old Trafford igjen, nå for å handle på megastoren der, skal vise dere hva jeg kjøpte i morgen. Så ble det “frokost” kl fem og påfølgende øl. Og tror dere ikke at det ble fest igjen. Gud så moro det var, da også.. hehehe, vi er seriøst tidenes gjeng. Det var også med to jenter til; Mina og Maren og de ville også på Long Legs så planen var at vi skulle ta turen dit igjen, men etter å ha byttet om så fant vi ut at det var stengt der. Så vi dro på en karaokeklubb og hadde det sykt moro. Vi fikk våres eget rom der vi kunne feste så mye vi ville uforstyrret. Haha, jeg er glad i å entertaine, men sangstemme skal jeg ikke skryte på meg og ha!!!
Etter å ha sunget oss hese og danse oss slitne skulle vi ta en nattbit på mc´ern og hvem møter vi der? Søskenbarnet til Wellbeck!!! Og han var atpåtil Citysuporter-stakkars han…haha, men han var superhyggelig selv om vi lynsja han ned med synging og mobbing.
Kunne ha skrevet mye mer og har masse bilder, men avslutter her nå. En sykt morsom og ikke minst minnerik kveld!!
