Jeg har ikke ord på hvor deilig det var med seier mot Olympiakos og at vi er videre i Champions League!! Den følelsen du har før dommeren blåser av slike kamper er så utrolig vond, en forferdelig uro i kroppen.. Men så kom trekningen og vi fikk de absolutt hardeste motstanderne.. MEN- det er Champions League- alt kan skje! Jeg gleder meg i hvert fall noe sykt til de kampene, jeg håper United virkelig kjemper, gjør de det har vi faktisk en sjanse. På vårt beste så er vi helt i toppen, vi har ikke vært der denne sesongen, men det er ikke for seint å bli det!
Det var lenge siden jeg hadde vært ute og Lørdag var en perfekt anledning til å gjøre noe med det, dro rett ned til Brighton etter jobb og så Premier League og avslutningen kunne ikke blitt bedre. Det er så deilig å se at spillet sitter og at de jobber. Vi er faktisk det beste bortelaget i Premier League! Her gjelder det å ta med seg det positive man kan få 😉
I morgen blir United virkelig satt på prøve. Det er duket for storkamp, Manchester United mot Manchester City. Få lag er det bedre å slå, og det vondeste å tape mot. Gutta har fått ekstra selvtillitt, City går på en smell. 3 poeng og rimelig god stemning, det er det jeg satser på! Haha, jeg er alltid optimist når det kommer til United, tror alltid at neste kamp vil de vise seg frem bedre, blø mer for drakta og at nå vil det snu… Jeg har tatt mye feil denne sesongen… Men jeg har heldigvis fortsatt trua på United jeg!
#TweetYourFavouriteDerbyphoto ….her er det mange, gode minner! Blir oppriktig glad og gira når jeg ser slike bilder! Mitt beste minnet er helt klart brassen til Rooney. Kan se det målet i reprise gang på gang og får fortsatt gåsehud. Selv om jeg så kampen hjemme alene den gangen, klikka det helt for meg og jeg sklei bortover gulvet på kne og fikk et saftig brannsår, som i dag er blitt til et fint arr. Men gode minner absolutt, haha! Hva er ditt beste derbyminne?
Nå skal jeg pakke bagen min og straks legge meg, opp 05.30 i morgen tidlig for å ha en PT-time før jobb. Også håper jeg så inderlig at neste blogginnlegg blir en drøm å skrive 😉
Nervøs og spent! Det er vinn eller forsvinn for Manchester United i Champions League og jeg er litt redd det kan være samme tilfelle for Moyes. Eneste valget United har er å angripe, score mål. Enkelt og greit. Skulle tro at spillere med skyhøye lønninger klarte den jobben, men det er tydeligvis ikke så lett. 3 mål på hjemmebane er overkommelig!
Når du tror det ikke kan bli verre, men det blir det- hva skjer så videre? Jeg sitter med en vond klump inni meg, jeg som supporter føler meg maktesløs og forvirret. Hva er det som skjer med laget mitt? Manchester United har spilt mange dårlige kamper denne sesongen, men det jeg var vitne til i går er det verste jeg har sett- noensinne som supporter! Det er ingenting positivt å ta med oss videre, igjen så står det bare enda flere spørsmål og usikkerhet mot fremtiden.
Jeg har fra dag én støttet Moyes. Han skal få tid og han skal få bygge sitt Manchester United. Og jeg klarer meg fint uten en eller to sesonger uten pokaler. Gårsdagens “prestasjon” viste bare at Moyes har en forferdelig lang vei å gå. Her må man starte på nytt, Vidic utgår neste sesong- han har skjønt det. Han er ikke god nok for United nå og flere spillere er på overtid. Rio må gi seg mens leken er god. Young som har vært til de grader utskjelt var en av de beste i går, det sier sitt. Cleverly var skremmende dårlig. Hvor er det blitt av “fighting-spiriten”. Flere spillere virker late, redde og trekker seg i dueller. Det er rett og slett flaut å se på! INGEN var gode i går. Noen kan ha hatt en dårlig dag på jobb, andre er ikke i form, men mange er ikke gode nok for United og kommer ikke til å bli det. Skal vi fortsette å være verdens største fotballklubb så må det bli gjort mye- og det nå.
Vi har gjennom tiår opparbeidet oss til suksess og penger, disse må brukes nå. Vi trenger fortsterkninger på flere plan og for Moyes og resten av teamet er det bare å begynne spaningen på talenter for fullt og lommeboka må åpnes nå, det er virkelig ikke tiden å være sparsommelig.
Det var mørkt over hele linja i går, men hvem har skylden? At spillere har mistet gnisten, er ute av form og ikke samarbeider kan noen ganger skyldes enkeltspillere, men dette her går på Moyes. Hvorfor bytter han ikke ut Cleverly før? RvP er ute av form og fortjente ikke spilletid i går, er Moyes feig og ikke tør å bytte han ut? Hva med å gi de yngre gutta sjansen- som Jesse Lingard og Nick Powell feks. De ville i hvert fall kjempet som faen for å få en plass på laget, og slik spillerne jobber nå så kan det ikke bli verre.
Og hva skjer i garderoben? Jeg er redd Moyes ikke har respekten som trengs blant flere spillere. Rio er en veldig populær fyr og jeg har en vond følelse av at han feks sender ut dårlige vibber som andre tar opp. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis sant, men bare en følelse jeg har. Så dere holdningen til Chicharito da United scora mot Fulham? Klapper kort med en “gi faen-holdning” mens han himler med øynene. Han- som alltid har vært fornøyd tross lite spilletid! Slike holdninger kan man ikke ha og det er det to valg; holde på spillerne eller holde på Moyes? Spillerne viste i fjor at de var gode nok til å vinne ligaen, men jeg tror det beste valget vil være å la spillere gå og la Moyes få den respekten en manager trenger. Ingen er større en klubben.
Det er for sent å skylde på uflaks og at vi har marginene mot oss. Vi har uflaks fordi vi er dårlige. Det er en skam å se på, herregud så kjedelig fotball vi spiller! Det er tilbakespill, tilbakespill, tilbakespill. Ingen er kreative nok, feige spillere som heller spille tilbake enn å gå frem. Det er IKKE United. Vi trenger virkelig en leder ala Keane. Som resten av spillere er pissredde for og alle blør for drakta.
Jeg kunne skrevet i det uendelige om dette, men jeg får runde av. Det er godt å ha en blogg der jeg får lettet på trykket. Som supporter går man med en veldig dårlig følelse om dagen, jeg bare håper på mitt sterkeste at dette snur.
Jeg gleder meg alltid til kamp, men i dag gledet jeg meg ekstra mye. Bare jeg tenkte på kampen så fikk jeg kriblinger i magen! Og det er en så herlig følelse. Jeg er glad jeg er fotballsupporter og jeg vil for alltid holde med United og elske klubben, uansett hvordan det vil gå. Men fy faen så deilig det er når det går veien! En minnesrik kamp i kveld. Ole Gunnar Solskjær returnerte, Mata med debut og RvP og Rooney klare igjen. Får vann i munnen av å tenke på Januzaj-Rooney-Mata-RvP sammen. Synd vi ikke fikk alle utpå samtidig i dag, men bare tenk dere når alle er i topp form! Da kan vi plutselig slå alle igjen og veien er faktisk ikke så lang å gå der. Vi trenger selvfølgelig sårt forsterkninger andre steder, men man kommer langt med Englands beste angrep også 😉
Måtte gå før fra jobb i dag, kan jo tross alt ikke jobbe når det er kamp! haha, sånn er det. Jaran er i Manchester med faren sin så i dag var det for første gang min oppgave å skru på dataen, få på Sumo og få bilde over til tv’en. Det er jo slikt man har mannfolk til, men i dag hadde jeg bare meg å stole på. Gikk jo selvfølgelig ikke knirkefritt! Jeg husker aldri brukernavn og passord så jeg drev på en liten evighet for å få logget meg inn, klarer over all forventning å få sendingen på dataen over på tv’en- men det er jo ingen lyd?! Ringer Jaran som er brisen pluss på Bishop Blaize og spør etter hjelp, får bare til svar: “twenty times, twenty times Man. United”….. ender med at jeg må ringe en kompis som er i Amsterdam for å få hjelp. Og plutselig er lyden der! Olsen hadde glemt å slå av mute….. hahaha. Det er flaut. Men det ble kamp i det minste!! …….helt til Sumo får problemer på slutten og sendingen stoppes! Hva f… er vitsen med å betale for en service det så ofte er feil med? De få gangene jeg ser kamp med Sumo så er det urovekkende ofte feil! Neste kamp skal ses på Brigthon, that’s for sure!
Fikk sett siste del på stream og nå skal jeg legge meg glad og fornøyd. Åååååå så deilig følelse. Nå snur det!! 🙂
Jeg hadde jo en spørsmålsrunde på bloggen min for en stund siden som jeg ikke har hatt tid å svare på, det kom en del spørsmål så jeg får ikke svart på alt med en gang, men svar skal komme. Velger å svare på spørsmål anngående min favoritthobby som en start; fotball. 😉
Hva ville du helst foretrekke, en kjæreste som elsker fotball, men er lidenskapelig Liverpool suporter, eller en kjæreste som ikke kunne fordra fotball i det hele tatt?
Svar: Ingen av delene. Siden jeg er over gjennomsnittet glad i fotball og bruker såpass mye tid på United så må den personen forstå den lidenskapen jeg har og det kan ingen som ikke liker fotball gjøre. De ser ikke hvor viktig det er, jeg går ikke glipp av kamper- uansett. Og tanken på å dele livet med en scouser er bare trist og frastøtende, så svaret blir at enten så forblir jeg singel eller så må den utvalgte være United-supporter. Det er lov å være kresen 😉
Er du interesert i annen sport også, eller er det bare fotball?
Kunne du feks ha datet en sportsidiot, som får med seg det meste av sport på tv (trenger jo ikke å være asosial av den grunn), og som samtidig er Liverpoolfan? YNWA
Svar: Jeg ser så og si alt av Premier League så det tar nok tid, jeg liker mye annet også, men ingenting som er så viktig som fotball. Du fikk svaret på det siste spørsmålet ditt rett over 😉
hvorfor og hvor mye hater du Liverpool?
Svar: Vel, det er så mange grunner til å mislike den klubben at jeg ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg er en lidenskapelig Manchester United- supporter, det sier seg selv at jeg ikke liker de særlig godt. Jeg er så stolt av det laget jeg holder med og hva slags verdier de har- Liverpool føler jeg er den største kontrasten du kan finne mot mitt lag. Bare se på byen, spillerne og supporterne- jeg trenger faktisk ikke si så mye mer enn det. De fleste er så kjepphøye og fæle at de fortsetter å hvile på historien sin (enda?!) og kommer med så mye piss mot oss United-supportere. Det er faktisk VI som er Englands største fotball-lag og det mestvinnende gjennom tidene, så spar oss med at dere har vunnet Champions League hele fem ganger- DERE ER IKKE MED Å KONKURRERE I CHAMPIONS LEAGUE LENGER EN GANG!! I mine øyne har de ingenting å være stolt av- hva kan det være? En sang de har stjålet fra et annet lag og totalt ødelagt? Premier League de aldri har klart å vinne? Supportere som til dags dato håner klubben vår og de som døde i München-ulykken men samtidig skal være ofre med tanke på deres historie? Lista er lang..
* Når ble du United-supporter?
Det ble jeg i 12-års alderen da jeg begynte å spille fotball selv. Solskjær var en spiller jeg så opp til og da ble jo United et naturlig lag å følge med på. Etter å ha sett Giggs sitt mål mot Arsenal i FA-cupen var det null tvil og det beste valget jeg har tatt i mitt liv. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sett det målet i reprise, men jeg blir aldri lei, fotball kan faen meg være fantastisk.
* Er det en del gutter som tar deg useriøst fordi du er jente hvis det foregår diskusjoner angående fotball?
Svar: Det var kanskje det før da jeg var yngre, folk skulle ha meg til å forklare hva offside er og om jeg kan startelleveren til United for å bevise at jeg kan fotball. Nå vet de fleste hvor jeg står og jeg velger jo å omgås oppegående United-supportere som kjenner meg så om folk tviler kun fordi jeg er jente så skal de få lov til det, slikt bryr jeg meg ikke noe om. Og jeg har jo en viss forståelse for det og, damer er jo som regel rimelig håpløse når det kommer til fotball 😉
* Er du enig i at det er galt, hvis f.eks. en United-spiller går til en erkerival (f.eks. City), at det å brenne en drakt med det navnet på er galt, fordi nemlig merket/emblemet blir brent i ‘prosessen’? Det mener nå nemlig jeg.
Svar: Jeg ville aldri brent en United-drak, uansett. Kan forstå at folk som har hatt søppel-Tevez feks på en drakt kan bli frista, men da hadde jeg heller bare unngått å brukt den drakta.
Hvordan klarer du å være SÅ gal supporter av et fotballag når du er jente? (Har sett deg på kamper å du er jo værre enn de fleste gutta hehe)
Svar: Det er jo så gøy, jeg elsker United! Når det er kamp så er det United ON-world OFF. Uansett hva som skjer i verden og livet vårt så er det 90 minutter som er i balanse og den følelsen deler vi sammen, da er det bare slik det blir 😉
Jeg skal svare på resterende spørsmål til uka, da skal det nok bli rom for litt mer feminine spørsmål som også har kommet inn 😉
Jeg sendte inn dette bildet til United.no sin konkurranse der vi supportere skulle vise hvordan vi feiret gullet på. Jeg hadde jo min egen gullshoot for å feire, moro å se tilbake på når man blir gammel vet dere.. Og takk for stemmer, jeg vant! Jeg hater å tape så nå ble jeg glad 🙂
Og ikke bare det- vi var tre vinnere og det ene bidraget er oss fra Red Army Oslo som feirer. Herregud for en gullfest det var, dere må gå inn på linken å se videoen. Ubeskrivelig god stemning! Og det siste bidraget var jo bare fantastisk, tenk å ha en Citysupporter som pappa, tipper sønnen koser seg 😉
FANTORSDAG: Her er vinnerne – med begrunnelse – av gullfeirings-konkurransen vi har hatt i mai.
Seriegull nummer 20 er i boks, og har vært i boks i noen uker.
I den forbindelse feiret Supporterklubben med en gullfeirings-konkurranse, hvor vi ba om deres bidrag. De 10 bidragene som fikk flest stemmer kom med i finalen, hvor Dag Langerød og Øyvind Enger fra Supporterklubben var jury.
– Det var vanskelige valg. Flere av finalebidragene spilte på det samme, nemlig ekte følelser for United, og sånt er vanskelig å rangere. Vi endte med å stemme hver for oss, for så å la de tre bidragene som endte med flest poeng sammenlagt stikke av med seieren. Det ble veldig jevnt, men disse tre bidragene fikk altså flest poeng, sier Dag Langerød.
Vinnerne får tilsendt hver sin hjemmedrakt med gulltrykk.
De tre vinnerne:
Eskild Fahle vant for sitt videobidrag av feiringen fra Brighton Pub i Oslo. Videoen viste ekte følelser, kameraderi og ga et godt innblikk i hvordan det kan være der på kamp sammen med Red Army Oslo, som i løpet av kort tid har gjort Brighton Pub til United-fansens foretrukne sted å se kampen på i Oslo.
Ann Mari Olsen hadde en mer kunstnerisk tilnærming, og deltok med et bilde av seg selv i bikini, i gullfarge og med United-drakt. Bildet var del av en billedserie som hyllet gullet, ideen var helt unik og selv om bruken av kropp, gullfarge og trøye er annerledes, oppsummer den godt én ting – kjærlighet for United.
Anders Hille Stadheim fikk ydmyke sin egen far, som er City-fan, da gullet var et faktum. Faren måtte ikle seg United-drakt, og farens ansikt viste med all tydelighet hvor lite glad han var for det. Bildet fikk fram en litt annen side ved det å være supporter – nemlig intern, godartet erting med andre lags fans.
I går hadde jeg en veldig morsom fotojobb, for å virkelig feire denne sesongen så har jeg hatt en egen gullshoot! Hele meg ble malt i gull, noe som var litt av en pirkejobb, men med en kjempeflink stylist så ble det veldig bra.
Disse to bildene har jeg lånt av fotograv Per Heimly og han assistent Miriam Hatlenes.
Disse bildene er tatt med iPhonen min så det er ikke verdens beste kvalitet, legger ut bildene når jeg får dem. En så spesiell sesong som dette fortjente en egen feiring synes jeg så jeg gleder meg til å se det endelige resultatet.
Det har vært noen emosjonelle dager dette her, en mann som har vært der hele livet mitt er der ikke lenger og det er et tomrom som skal mye til for å fylles. Jeg er så glad det ble Moyes som tar over, det er en stor trøst. I dag har jeg ligget å sett på tribute-videoer av Sir Alex og Scholes. Verdens beste midtbanespiller gir seg også etter denne sesongen. Men det så jeg komme og selv om det er siste gang han spiller for United så er jeg ganske så sikker på at det ikke er det siste vi ser av han i United sammenheng 🙂
To legender takker for seg, og det blir både glede og tårer. Samboeren min har gitt meg drikke- og treningsforbud frem til jeg blir ordentlig frisk igjen så kampen i dag blir ikke helt av det festlige slaget for min del. Men for en kamp det blir, den stemningen som er på Old Trafford i dag tror jeg aldri kommer igjen. Ingenting blir det samme uten Ferguson. Neste søndag er den siste kampen Sir Alex Ferguson leder Manchester United og da blir det tidenes hyllest til han, det skal jeg sørge for.
Verste nyheten jeg har fått på lenge, humøret mitt er generelt veldig bra og det skal mye til for at jeg griner. I dag har jeg gjort det, det var vel på tide at jeg opplevde kjærlighetssorg også. Det er vondt og jeg har en ekstrem rar følelse i kroppen, den kan ikke beskrives. Dagen i dag er blitt kansellert, etter jobb gikk jeg på butikken å kjøpte is og brus. Dyna har jeg tatt med i sofaen og nå skal jeg se på samleboksen min av Unitedfilmer og trøstespise mens jeg griner, er det ikke det man gjør?
Noe du har vært glad i så lenge er borte, Sir Alex ER jo United og fremtiden er vanskelig å se for seg nå. Selv om det ikke er lenge siden jeg tenkte i mitt stille sinn hva som ville skje den dagen han gir seg og at det ikke ville være så lenge til så har jeg på en måte ignortert tanken vekk, så i dag fikk jeg sjokk. Hadde faktisk trodd han skulle bli lenger, at han skulle vinne Champions League en gang til i det minste. Det er liksom ikke like moro å fryde seg over nr.20 nå heller, det har fått en bismak.. Jeg trenger en liten sørgeperiode nå, litt tid alene for å summe meg og til helgen blir det gravøl. Og etter det kan jeg se litt mer positivt på saken og heller smile over alt det jeg har fått oppleve under Fergusons tid. Det er mye og jeg er evig takknemmelig for alt han har gjort for klubben.
Blir en sjuk tid fremover. Herregud for et press nestemann får. Jeg personlig håper det blir Moyes, fotballsmart fyr og det virker som han har mye av SAFs verdier og det er ekstremt viktig. Mourinho har hatt suksess, men jeg har aldri likt fyren så jeg klarer ikke se han komme til United å fortjene den respekten en manager gjør. Hadde jo vært noe om han hadde tatt med seg Ronaldo, men han er ikke lojal og han er i mine øyne ikke verdig nok. Hvem det nå enn blir skal få min støtte, men akkurat nå er det vanskelig å skjønne alt som vil skje.
Når til og med himmelen har åpnet seg og Gud der oppe sørger så veit du at det er fælt. Som jeg har sagt tidligere; ekte mannfolk gråter over fotball så det er bare å ta frem lommetørklet og se videoen under- gåsehud og tårer.
Og ja, det kan kanskje virke som jeg overdramatiserer det her for dere som ikke liker fotball. Men for en lidenskapelig supporter som meg der fotball er min største hobby så er det så mange følelser inne i bildet akkurat nå og jeg ber ikke om at andre skal forstå det heller. De som gjør det vet hvordan det er og tenk at Manchester United har over 600 millioner supportere rundt om i verden. Sammen er vi samlet nå, Red Army vil for alltid huske Sir Alex Ferguson som en levende legende og verdens beste manager.
Jeg viste godt at denne dagen skulle komme, men jeg hadde håpet på et par år til. Ryktene startet i går og jeg trodde ikke noe på dem, slike rykter er det jo hver sesong og jeg var helt sikker på at Ferguson ikke ville gi seg enda. Men så kom bekreftelsen i dag tidlig og det føles helt jævlig. Dere som ikke er interessert i fotball og ikke forstår meg kan sammenligne det med å bli dumpa av kjæresten og du sitter igjen med tidenes kjærlighetssorg, selv om jeg er sikker på at dette føles så mye verre. Du sitter igjen helt tom og vet ikke hva som skjer videre…
Han kan ikke erstattes og jeg orker ikke tenke på hvem som skal ta over, hele mitt liv har Sir Alex vært manager for klubben i hjertet mitt. Tenk det! For en fantastisk mann, dette er ikke bare trist for oss supportere, men for alle som liker fotball. Verdens beste manager gir seg, dette er en sorgens dag for fotballen.
Selv om ligaen er avgjort så gleder jeg meg veldig til dagens kamp, det er en storkamp uansett. Arsenal skal stå æresvakt og det er jo bare helt herlig. Og ikke minst så returnerer Robin van Persie til Emirates som en champion. Han kommer til å få mye tyn fra supporterne noe jeg synes er helt latterlig, fotball er jobben hans og hvem vil ikke oppnå mest mulig? Arsenal er ikke en bra nok klubb per dags dato til å kjempe om ligagull eller oppnå suksess i Europa så for å faktisk oppnå det i karrieren sin så måtte han videre, Premier League er verdens beste liga og Manchester United verdens beste lag så at han valgte oss er forståelig. Dere supportere bør heller være takknemmelige for det han ga dere den tiden han var der, en spiller som han kan ikke bli i en slik klubb for lenge å stagnere. Han viser respekt til klubben, Wenger og dere supportere- det burde gå begge veier.
Drakta er på og jeg er klar til kamp! Jeg har ikke vært helt i form i helgen så fridagene har gått bort til mye soving og å lese bøker. Det trengte jeg virkelig, etter feiringa av gullet fikk jeg halsbetennelse og feber så hvile var på sin plass. Formen var bedre i går så da ble det middag med samboeren og litt godt drikke. Dro ut en liten tur, men for en gangs skyld eide jeg begrensinger å dro hjem tidlig. Våknet i fin form i dag, gått lang tur med Minnie, spist en god frokost med masse sunn drikke og ladet opp med klassikeren Arsenal-Manchester United fra 04/05-sesongen. Husker den kampen godt, fikk så kjeft av mamma og pappa fordi jeg bråkte så mye i stua, var en sen midtukekamp og alle skulle tidlig opp på jobb og skole, United lå under og da fløy ting veggimellom. Men vi vant kampen til slutt, sjelden en kjedelig kamp mellom disse to lagene. Satser på at det blir en underholdene kamp i dag også, og at RvP starter kampen.
