Veganer, mitt valg..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil eller hva som er hovedpoenget i dette innlegget, men jeg har jo endret synspunkter på mange store ting som folk tar for gitt i hverdagen og jeg merker hvor mye det påvirker meg og jeg får veldig mange spørsmål om det også så jeg tenkte bare å skrive litt om det.. Ting som jeg har tenkt på og har en mening om..

Jeg ble veganer i fjor og det kom nok som et sjokk på de som kjente meg. Jeg har alltid hatt sterke meninger og egentlig ikke skjønt de som tok så avtstand fra kjøtt og dyreprodukter. For å være helt ærlig ofret jeg det ikke mange tanker. Så jeg spiste kjøtt med god samvittighet, det hadde vi jo gjort i mange tusen år.. Dyr var mat og jeg tenkte heller ikke noe særlig over det da jeg dro på jakt. Jeg har på egenhånd tatt livet av mange dyr. Brutalt som faen, men jeg sto for det. Spiser man kjøtt og støtter den industrien syntes jeg ikke det var noe værre å ta livet av det selv. Så å gå fra den holdninger til det motsatte skjønner jeg at folk kan stusse på. Men jeg innså hvor feil jeg hadde tatt hele livet. At dyrene ikke er ment for at vi skal spise dem. Jeg utviklet en empati for alle levende skapninger som jeg ikke hadde hatt før. At den grisen som er på vei til slakteriet har like mye lyst til å leve som katten som ligger på fanget vårt.

Det jeg ikke skjønner med MITT valg er alle andres problemer med det? At de alltid skal diskutere med meg og hvor jeg føler jeg må forsvare valget mitt. At jeg får høre jeg er blitt så ekstrem. Fordi jeg velger å spise plantebasert mat og ikke døde dyr- JEG ekstrem? Jeg hadde skjønt det om jeg hele tiden hadde kommet med anklagende innlegg om kjøttetere. Om jeg hadde kommentert på bilder som blir lagt ut av venner der de er ute å nyter en biff eller burger så hadde jeg skjønt at de kunne blitt irriterte. Men det kunne aldri falt meg inn. Dette er mitt valg og jeg kommer ikke til å presse det på folk. Jeg har vært i mange middager med venner der de spiser kjøtt og jeg spiser noe annet. Og det går helt fint for meg, jeg takler det og vil aldri bli den personen som skal begynne å diskutere deres valg. Men det er mange som ikke innser at det å gå til en vegansk livsstil etter et helt liv som kjøtteter er ganske vanskelig. Det er utrolig mye å sette seg inn i og det krever mye planlegging. Det har vært vanskelig til tider og da har støtten fra gode venner betydd masse. At de kommer med tips og oppmuntrene ord. For det er ikke alltid lett og det har vært sårende at andre venner faktisk skal diskutere med meg for å vise at de har “rett” eller forsvare sitt valg. Jeg synes det er trist at så mange ikke gidder å sette seg inn i det, men jeg respekterer andres valg og da bør de gjøre det med meg også. Her om dagen så la jeg ut et link som viser den forferdelige behandlingen av kyllinger. At hann-kyllingnene går rett i en kvern bare fordi de ikke kan legge egg og de som er så heldige å få leve blir avlet opp til å gjøre dem større enn normalt noe som gjør at de lider voldsomt fordi de ikke kan gå normalt og de utvilker skader og store sår i potene og så trang plass at de ikke kan bevege seg normalt. For et liv dere. Så jeg postet videoen for at folk kunne se hvordan de blir behandlet, det var ikke en fabrikert video fra utlandet, men vårt kjære, lille Norge. Reaksjonen fra en venn var å poste et bilde av meg fra den tiden jeg jaktet. Ikke bare på det innlegget, men også på et annet lenger ned på siden… Hva får en venn til å gjøre slikt egentlig? At han vil vise at jeg ikke er så skinnhellig som jeg fremstår nå? At de som ikke er fan av meg skal få noe å le av? Jeg bare skjønner ikke at noen vil gjøre noe sånt for å sverte andre… Jeg har dessverre vært på jakt og det angrer jeg på i dag. Det var forferdelig egoistisk, men jeg gjorde i hvertfall noe med det! Aldri i resten av mitt liv skal et dyr lide på grunn av meg og det er en jævla god følelse. Og ALDRI skal jeg få noen i min vennekrets til å føle seg dårlig over at de har et annet valg enn meg. Så slike ting synes jeg er trist når valget i seg selv ikke er lett siden vi lever i en hverdag der det motsatte av hva jeg gjør dessverre er normalt.

Og jeg skriver ikke dette innlegget for å få sympati, det er ikke det jeg trenger. Jeg vet at jeg har tatt et riktig valg for meg og jeg føler meg så utrolig mye bedre etter jeg ble veganer så jeg er storfornøyd med endringen min. Men jeg føler meg misforstått blant enkelte. Jeg legger ikke ut linker og meninger for å tro at jeg er så mye bedre enn all andre fordi jeg ikke spiser kjøtt lengre. ALDRI har jeg hatt den intensjonen. Grunnen til at jeg poster enkelte ting er ikke for å trykke i ansiktet deres at dere er de slemme og jeg er den som gjør alt rett. Det er for å vise hva som foregår her i verden. Vi må faktisk våkne opp å ta ansvar selv. Jeg ber ikke alle om å bli veganere, men om å sette seg litt mer inn i hva som foregår i matindustrien og at den ikke bare utnytter dyr på det groveste, men den ødelegger planeten vår i en fart som er utrolig skremmende også. Jeg skulle ønske jeg viste om dette mye før, jeg var veldig uvitende før jeg satte meg inn hvordan det er å være veganer og siden JEG- den staeste jenta med sterke meninger tar helomvendig så VET jeg at andre kan også om de bare blir opplyst om det. Og jeg er en person som kan nå ut til mange mennesker og derfor synes jeg det er viktig å bruke den “makten” til å spre noe godt. Om folk virkelig er så i mot det så kan de slette meg som venn eller ikke klikke seg inn på det, for det er for en god sak og det er aldri meningen å støte noen. Om man føler seg truffet og provosert så bør man kanskje gå inn i seg selv å tenke på hvorfor man blir det… Så jeg kommer til å fortsette å skrive om det når jeg føler det er nødvendig fordi jeg synes det er viktig. Jeg har mange tusen lesere her på bloggen og enda fler på Instagram, Facebook osv og jeg vet mange er nysgjerrige på dette og da føler jeg det er riktig å fremme min mening. Det jeg var veldig redd for i starten var å bli den veganeren alle hater. “How do you know if a person is a vegan? They fucking tell you”, det er slike memes over alt og folk kommenterer det hele tiden, men se det med mine øyne en gang; HVER dag blir jeg utsatt for deres meninger, bilder av kjøtt og dyreprodukter overalt. På tv, reklamer alle steder, resturanter..alle steder, men jeg går ikke å kommenterer “jeg vet du spiser kjøtt MÅ du skrive det hele tiden?!” til andre.. Jeg er ikke for ekstreminisme i det hele tatt, men ofte føler jeg at vi blir beskyldt for å drive med det om vi som veganere fremmer meningene våre, mens de som bidrar til drap og mishandling av dyr ikke gjør det…DET er spesielt synes jeg..

En annen ting er jo kostholdet mitt. Herregud som det har forandret seg! Til det bedre mener jo selvfølgelig jeg og jeg ELSKER mat nå. Jeg setter så uendelig stor pris på mat og gleden av et godt måltid. Jeg oppdager stadig nye ting og oppskrifter og det er så spennende og gøy å utvikle seg på denne måten. Samtidig vet jeg at det jeg gir kroppen er sunn, fersk og god mat som kroppen har godt av! Det mange var bekymret for var om jeg fikk i meg nok proteiner og vitaminer gjennom dette og det var jeg faktisk usikker på selv. Jeg har aldri spist så sunt før som nå, men man mister proteiner og vitaminer (jern og B12 spesielt) fra kjøtt og det var jeg ikke sikker på om jeg fikk i meg nok av. For tre uker siden ble jeg skikkelig syk med en kraftig influensa og spysyke etterpå og jeg var ganske sikker på det skyldtes dårlig immunforsvar pga for lite vitaminer. Så jeg tok en grundig legesjekk hvor de sjekket meg for alt og jeg ventet at jeg skulle få den lista med mangler, men det eneste jeg var lav på var D-vitamin?! Så hurra for en vegansk livsstil!! Den har jeg tydeligvis veldig kontroll på og det er en god følelse 🙂 Jeg hadde bare veldig uflaks og ble skikkelig syk og skal videre til spesialist snart for å sjekke om jeg må fjerne mandlene siden jeg er veldig plaget med øre-og halssykdommer, men det skyldes selvfølgelig ikke at jeg er veganer. Så dere som er redde for at man får i seg for lite proteiner trenger ikke være det. Jeg spiser masse brokkoli, nøtter, bønner, linser, proteinpulver og andre matvarer som er høyt på protein og jeg spiser meg mett hver gang. 

Noen spør om jeg har gått ned i vekt og det har jeg.. Ikke mye, men jeg merker det litt. Men det kan også skyldes at jeg har vært syk og ikke hatt matlyst. Den er hvertfall tilbake for fullt og jeg regner med at om noen uker så er alt til det vanlige igjen med gode mat og treningsvaner 🙂 Men det er mange som legger om til en vegansk livsstil kun pga helse og det gir fantastiske resultater. Det er jo ikke noe sjokk egentlig, men det er veldig interessant å lese om hvor viktig riktig mat er. For man trenger ikke være sunn nødvendigvis for å være veganer (oljer, chips, godteri osv) så jeg tenker å sette meg litt mer inn i raw food også etter hvert, men nå så er det nok å få til en god vane med planlegging av måltider slik min hverdag er nå. Men dette med helse synes jeg er veldig interessant..

I helgen har jeg jobbet og ellers tatt det med ro. Jeg er i gang med trening igjen etter en måneds pause pga sykdom så nå er jeg så støl at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Grunn nok til aldri å ha så lang pause igjen! Så er det så deilig å ha matlyst igjen så jeg spiser masse mat (og godteri) hele tiden! I helgen har jeg kost med med vegansk taco og søtpotet fries og i dag skal jeg for første gang smake vegansk iskrem! Mmmm, det gleder jeg meg til 😀 Nå skal jeg få i meg en god frokost og deretter skal jeg på trening før det blir kamp igjen i kveld. Det er en stor kamp og vinner vi ikke i dag kan vi nok glemme 4.plassen. Tror faktisk United kan komme godt ut av det, men jeg har slutta å være optimist. Det blir jeg ikke før LvG drar.

Nyt det fine været folkens! Vi blogges..


 

Baksiden av medaljen

Jeg har vært heldig, jeg har vokst opp i glansårene til Manchester United. En fantastisk tid med masse troféer, store stjerner og verdens beste mann som manager. Det var ikke vanskelig å være supporter på den tiden. Med spillere som elsket klubben og blødde for drakta. Da de tok på seg drakten så bærte de den med stolthet, for en passion de viste ute på banen. Vi hadde gode ledere og spillerne ga alt. 

Jeg har fått oppleve det beste en supporter ønsker seg, mange ganger! Mer enn en supporter av et annet lag bare kan drømme om. Så jeg har kanskje ikke rett til å klage… Men nå er det umulig ikke å si noe. Fy faen jeg hater van Gaal! Han MÅ gå. Han ødelegger klubben vår og gårsdagens kamp var siste dråpen. Det handler ikke om at vi taper mot Liverpool. For vi ryker ut fortjent og kampen tapte vi på Anfield. Jeg hadde ikke store forventinger i dag og var godt forberedt på tap. ALT skal ikke skyldes på van Gaal, United har hatt et mareritt med skader og han har måttet ta mange sjanser med unge gutter. Det har satt laget ut av spill og enkelte spillere har måttet spille i posisjoner de ikke er vant med. Da forventes det ikke at de skal gjøre jobben plettfri hele tiden. Mange spillere har også vært dårlige og det kan ikke bare skyldes på manageren. Spillerne skal ha en god dose med skyld de også når det kommer til prestasjonene og poengtapene. De spiller uten glød og som Keane sa etter kampen i går; de krymper når de tar på seg drakten. Hvor jævla trist er ikke det?!

Som sagt så er det mange faktorer som spiller inn når det går dårlig, men til syvende og sist så er det manageren sin feil. Byttene i går sa alt. Det er det verste jeg har sett. Jeg lo høyt faktisk for det er uforståelig å forestille seg hva som foregår i topplokket til den fyren. Han gir opp før kampen er over og da er det faen meg på tide å pakke sakene sine! Det er null engasjement å se fra van Gaal og han unnskylder seg hele tiden med latterlige bortforklaringer. 

Det gjør oppriktig vondt å se mitt kjære United spille fotball og jeg har ikke samme gleden lengre på kampdager fordi jeg vet det blir nok en skuffelse. van Gaal har tatt fra meg alt. Og det blir ikke bedre før han drar. Du vet det er noe oppriktig feil når alle andre supportere elsker van Gaal og vil han skal få livstidskontrakt i United. Han har tatt fra meg gleden av å nyte fotball og har du klart det er det på tide å dra. Han har mistet fansen og da er det null håp.

UT. NÅ!

Men jeg elsker fortsatt laget og klubben. Det betyr alt. Win, lose or draw, United til I die…

There’s a tavern I the town..

Det har dessverre vært dårlig med oppladning til storkamp denne gangen dessverre, jeg har hatt en liten parade med febertokter og en herlig spysyke som prikken over i’en så kroppen har vært i koma i en ukes tid nå. Akkurat det var jeg småglad for på søndag under kampen for jeg var i så dårlig form at jeg ga faen.

Men faen skal hverken jeg eller laget gi i kveld. Selv om det “bare” er Europa League så betyr det denne gang veldig mye for begge lag å vinne denne turneringen og det er jo i tillegg Liverpool og Manchester United som møtes. Historiske sådan i kveld under denne turneringen og det er en kamp som må vinnes. United er så svingete i sine prestasjoner at det er klin umulig å forutse utfall, det kan jo også skyldes at laguttaket også alltid er endret og vi sjelden får se et kontinuerlig spill blant en fast 11er. 

Men uansett hvor ræva vi har vært under LvGs vinger så har det vært en liten trøst at vi har hatt taket på Liverpool, om det sier mer om den triste tilstanden i Liverpool kan så være, men det er uansett få lag som er deiligere å slå enn nettopp de så er det de få oppturene vi skal få så tar jeg de for nå.

Forrige oppgjør dro jeg på Anfield og nøt seieren der, i kveld blir det hjemme i sofaen, men vi får håpe på samme resultat! Denne kampen fikk vi jo litt slengt på oss, dette er jo noen av kampene i året jeg trenger fri dagen derpå fordi det skal gjerne feires eller trøstes etter endt kamp, men nå er jeg litt glad for at formen er sånn den er for alkohol skal ihvertfall ikke konsumeres i kveld. Kampen vises selvfølgelig på Scotsman og der blir det liv, men liv kan man lage selv og den viktigste kampen er jo neste Torsdag igjen så vi får håpe formen er tilbake da og vi tar seieren hjemme på Old Trafford også. 

 

Horny football

Nok en tur overstått og nok en seier i boks. Jeg har ikke opplevd tap på Old Trafford siden 1-0 tapet mot Sunderland i 2014 og det har jo blitt en del turer siden den gang så jeg føler jeg bringer litt lykke med hver gang jeg drar over. Denne gang derimot dro jeg til Manchester med en sterk følelse av at jeg skulle oppleve mitt første tap på lenge. Ydmykelsen var total da Arsenal gruste over oss og vant fortjent i første møte og jeg hadde lett tatt 1 poeng på forhånd om det var mulig. Selv om United hadde hatt et par bra kamper så kunne jeg bare ikke se at vi skulle vinne over Arsenal som har vist fantastisk angrepsfotball til tider denne sesongen og med alle ungguttene vi måtte bruke var jeg forberedt på klasseforkjell.

Vi alle vet hvordan det gikk og det var en helt ubeskrivelig kamp. Den hadde jo alt! Her kommer med med verdens minste forhåpninger og drar med den største gleden, det er så ufattelig deilig! Altså, la oss starte med RASHFORD!! Jeg ser på de yngre når jeg har tid så jeg har jo fått med meg litt av han på U18-laget der han ble toppscorer forrige sesong, men denne sesongen har jeg ikke fulgt like mye med så jeg hadde ikke forventet en slik knallstart. Det jeg elsker med at ungguttene får sjansen er selvfølgelig at det ligger i Uniteds historie og ekstremt viktig for klubben å produsere egne spillere, men også at de er så uredde! De tør å spille underholdene fotball og ta de sjansene de får. Og det lønner seg! 4 mål på 4 dager er jo helt fantastisk. La oss håpe den gode formen fortsetter, angrep er det beste forsvar sies det!

Og apropos underholdning så fikk vi jammen meg det på sidelinja og! Altså… Herregud som jeg flira når jeg lå reprisen etter kampen!! Haha, for en gal mann! 

Nei så dette var en meget god kamp som vi fikk feiret godt! Alle var i ekstase etter kampen og endelig føler jeg den negative stemningen letter litt..


Vi er i en god trend nå, 3-0 over Shrewsbury, 5-1 over Midtjylland og 3-2 over Arsenal. Vi scorer mål?! Det har vært underholdene å sett United i det siste og det gjør meg så oppriktig glad at jeg ikke har ord. I LOVE HORNY FOOTBALL!! Jeg kan ikke huske sist jeg gikk positivt inn i en kamp, men det gjør jeg i kveld! Det blir seier og forhåpentligvis en god en!

Kampen i dag nytes på en helt annen og ikke minst mer rolig måte enn sist. Selv om jeg har en god statistikk på seiere så har kroppen og immunforsvaret noe annet, jeg tror jeg har kommet hjem syk 3 kamper på rad nå. Den veganske kroppen min tåler tydeligvis ikke like mye som den pizzaelskende gjorde 🙁 Så det blir joggebukse og drakt med vann i glasset i kveld med masse sunn mat så er jeg vel good to go igjen snart får vi håpe.

Bildet under er Manchester-style deluxe. Neste tur har jeg med meg Bea som medic og Christina som matansvarlig så da får vi håpe på bedring den veien, haha.

 

 

Når United taper igjen i kveld..

…eller utklasser Shrewsbury? I kveld er det kamp igjen og denne gang FA-cupen. Verdens eldste turnering og det er faktisk nitrist å se klubber som City gi totalt blanke faen i historie ved å sette kun på reservespillere utenom 2 faste spillere.. Da gir du bort seieren på forhånd og viser at det er andre ting som er viktigere; penger og status. Titler som betyr mer. Og ja, det er veldig viktig det også- MEN- jeg personlig setter FA-cupen høyt og det er ikke noe man skal ta for gitt når det er engelsk fotball det er snakk om. Det er en stor cup i England og jeg håper van Gaal og klubben også prioriterer dette. Premier League og topp 4 er vi ute av så en seier her hadde vært et plaster på såret.

United kommer også til å spille med en del unggutter, men vi har ikke noe annet valg nå. Hvor sykt er det ikke med alle skadene vi har nå? Et helt førstelag ute med skader setter selvfølgelig en brems på alt. Og van Gaal sliter naturlig nok med det så ALT skal ikke skyldes på han, men i kveld Bøe det være vinn eller forsvinn. Jeg tviler sterkt, men blir det ikke en overbevisende seier så har jeg ikke bare null tiltro til van Gaal, men også styret. Det er mye sladder i media om hva som foregår i klubben og jeg tror ikke på alt, men det er interessant lesning og den dagen van Gaal pakker sakene blir det spennende å høre hva som er fakta og ikke.

Pre-match innlegg her inne har som regel vært utelukkende positive fra meg. Jeg har alltid hatt troen på United og forventet seier uansett hvor store motstanderlaget har vært, men slik er det ikke lenger. Vi taper mot alle og et ydmykende nederlag mot Midtjylland gir meg ikke store forhåpninger i dag. Nitrist.

Men United er jo umulig å spå nå om dagen. Enten taper vi kampen rettferdig siden vi er ræva eller så smeller vi til med 4-0 seier. Haha, meget utilregnelig, men det er den følelsen jeg sitter med nå! Jeg håper selvfølgelig på det siste, selv om jeg ikke støtter van Gaal så vil jeg alltid at vi skal vinne og om vi går videre i FA-cupen er det et skritt i riktig retning.

Hva tror dere?

LVG OUT!

Kan starte med å si at dette blir ikke et hyggelig innlegg og banneord kan forekomme. 

Louis van Gaal, The Unsackable- nå er det faen meg nok. Tapet mot Midtjylland er umulig å forsvare. Nå er jeg så drittlei av dette spillet og jeg har for lengst innsett at van Gaal er feil mann for klubben vår, men det som er verre er at styret ikke ser det. Hvem er det som sitter der og forsvarer han? Woodward må seriøst gni seg i øya, få litt verdier å sette i gang en prosess for å redde klubben vår. Det er skremmende og lover svært dårlig for fremtiden om det fortsetter sånn her. Hver dag er på overtid nå.

I dag tapte vi en kamp mot et dårlig lag fra Danmark som ikke har spilt annet enn treningskamper på 2 måneder og vunnet 1 av de 10 siste kampene. De taper Manchester United mot. Vi hadde verken en leder på banen eller utenfor. De Gea var den mest kritiske spilleren vi kunne få skadet og når det skjedde før kampstart var jeg bekymret, men det eneste positive å ta med seg i dag er faktisk klasseredningene til Romero og uten han hadde det lett stått 4-1.

Før så gikk rullgardina helt ned når United tapte. Glass og fjernkontroller knuste i veggen, mobilen fløy av gårde og jeg kunne skrike meg hes av forbannelse, jeg ble så sint! Til gjengjeld så var gleden av en god seier helt ubeskrivelig! Ingen følelse i verden kan toppe en god Unitedseier! Men når opplevde jeg sist det? Det er så trist at jeg ikke husker det… Og når vi taper nå så blir jeg ikke sint på samme måten, jeg blir forbanna- absolutt, men mer frustrert og bekymret. For dette er virkelig ikke måten klubben jeg alltid har holdt med hele livet skal oppføre seg på. Spillerne virker redde og umotiverte, det er null glød å skimte og med en manager som dreper sjelen til klubben vår mer og mer er jeg livredd på hva som er fortsettelsen om LvG får holde på særlig mye lengre.

Klubben ringte meg her om dagen angående nye sesongkort, men jeg har ikke helt bestemt meg for hva som skjer enda. Jeg bruker over 100 000 kr i året på laget mitt. Har sesongkort, drar over så ofte som mulig, betaler i dyre dommer for fly, hotell og supportereffekter hver måned. Jeg ofrer tid med venner og familie fordi jeg setter klubben foran alt og går ikke glipp av en kamp. Jeg hadde ikke feire i hele fjor fordi jeg ville bruke dagene på å dra over til Manchester mest mulig- og for hva?? Dette spillet?? Det er faen meg så trist at jeg snart blir deprimert!! 

Nå MÅ det skje noe. Styret kan ikke lukke øynene lenger for nå er det ikke lenger blandede følelser om nederlenderen er rett mann eller ikke. ALLE er i mot han nå. Hva er klubben uten oss supportere? Det er vi som betaler for dette og vi fortjener faen meg en mann som prøver. Vi har fått nok av unnskyldninger. På mandag håper jeg det er Giggs som står der i dress på sidelinjen og leder laget. Alle bortsett fra LvG egentlig, bare få mannen vekk. 

Men hva skal man gjøre egentlig? Jeg er supporter av Manchester United. Jeg elsker klubben min og jeg skal støtte dem i tykt og tynt. Så jeg ser det på som min jobb å gjøre det nå også. Dra over på kamper og fortsette å synge i 90 minutter, vise spillerne at de har vår støtte og at Manchester United fortsatt er en bra klubb å spille for. For om ikke vi gjør det så hvem vil? Det eneste vi har som er eksepsjonelt og unikt er supporten fra Red Army, den kan ingen ta fra oss. Så da drar jeg over igjen til uka da….til Drømmenes Teater og gjør jobben min der så får jeg håpe vi har en manager som gjør sin.


 

Flowers of Manchester

6. Februar. Denne dagen vil for alltid være markert i hjertet mitt. Som lidenskapelig Manchester United supporter er dette det verste som noen gang kunne skje klubben vår og den svarteste dagen i året. Selv om det var mange tiår før jeg selv ble født føler jeg sterk tilknytning til historien vår og da naturligvis tragedien i München og historien om våre kjære Busby Babes.  

Sir Matt Busby og guttene hans hadde igjen skrevet historie i fotball, som regjerende mestere i England var de som første engelske lag ute i Europa for å spille og grunnet strenge regler i den engelske serien så måtte de komme seg hjem. Jeg tenker ofte på hvordan historien vår hadde vært om de hadde fått lov å bli over en dag ekstra. Det er så ufattelig trist å tenke på.. Alt stoppet den dagen. På tredje forsøk å ta av fra flyplassen i München så gikk det veldig galt..  Flyet klarer ikke å lette og banen blir etter hvert for kort.. Flyet krasjer og 23 mennesker omkommer. Deriblant 8 av våre lovende spillere. En stor del av Manchester United ble borte den dagen, revet vekk og utslettet. 

The Busby Babes var et fenomen i fotballverdenen. De tok alle med storm og var like fantastiske som mannen som bygde dem opp; Sir Matt Busby. Han la grunnlaget for hva Manchester United er og The Busby Babes vil for alltid være definisjonen på det. Han bygde ikke bare opp et godt lag med gode spillere, men også et fundament i klubben som for alltid vil stå sterkt. Gjennomsnittsalderen på spillerne som var med på turen var 23, 2 år. De var spillere som elsket klubben og virkelig blødde for drakten (dessverre veldig bokstavelig talt), de var lovende og de hadde ikke nådd sitt beste enda heller. Storhetstiden til Manchester United ble satt på stopp i mange, mange år og vi kan bare tenke oss hvordan historien vår hadde sett ut om The Busby Babes virkelig hadde fått blomstret..

Alle er nok ikke like emosjonelle som meg, men jeg sitter med en klump i halsen når jeg skriver dette og når jeg skriver og samtidig tenker på The Busby Babes så får jeg gåsehud over hele kroppen. Vi kan dessverre ikke gjøre noe med denne tragiske dagen, men det føles godt å hedre de omkomne og vie litt tid til å reflektere over det hele. Hvor heldige vi er som er Manchester United supportere. Da jeg ble Unitedsupporter selv som ung så slukte jeg alt av informasjon om klubben og da jeg leste om tragedien i München, om The Busby Babes, at klubben nesten ble avviklet for så å kjempe seg opp igjen å vinne Europa Cupen 10 år senere gjorde at jeg elsket klubben enda mer! Det er bare en liten del av historien vår, men det viser at vi er noe helt unikt og jeg elsker hver eneste lille del av klubben vår. 

Mange år har gått, men vi vil aldri glemme dem. The Busby Babes vil for alltid være en del av historien vår og de vi mistet på denne dagen vil for alltid leve videre som legender. 

Flowers of English football, the Flowers of Manchester. 

We’re going to Wembley??

Fredag og sen kamp. Det er en perfekt start på helgen spør du meg. Etter en lang dag på jobb var det rett hjem for å nyte en kald Peroni og ønske helgen hjertelig velkommen.

Balanse er jeg god på!

I går la en av mine favorittspillere støvlene på hylla for godt og det var ganske vemodig.. Vidic er og blir en legende. For en spiller! Uten tvil en av de beste stopperne verden fikk se? Og herregud som jeg savner han og Rio?. Det er så synd at de valgte å forlate United på det tidspunktet.. De to og Evra hadde fortjent å avslutte karrieren i United synes jeg, men slik gikk det dessverre ikke..

Jeg har ikke helt den samme gleden på kampdager lenger og det er grunnet LvG og hele situasjonen til klubben. Jeg aner ikke hva som skjer og ender som regel opp med å bli skuffet så da Derby utlignet til 1-1 så var jeg ikke sjokkert i det hele tatt..

MEN! Heldigvis så vinner vi og med flere mål scoret i samme kamp?! Utrolig?. Og ja, det var deilig med en seier og vi er videre til 5. runde i FA-cupen, men jeg har fått nok av LvG. Han må ut og jo før jo bedre.

Vi valgte å se det gode i situasjonen og feiret seieren med øl og tequila, som man hør og bør gjøre. Synes Varela og Borthwick-Jackson var klasse til å være så unge og vi fikk noen fine mål. Bortfansen var også igjen verdens beste og de eide kampen i 90 minutter, det ble en god kveld for oss supportere hjemme i Norge også.

Livets vann!

Haha, jeg er overbevist om at etter jeg ble veganer så tåler jeg så sykt lite alkohol!? Så jeg har startet å legge til meg en vane som innebærer mye mat før jeg drar ut samt drikke saktere, ikke lett for en tørst totning, men skal man være menneske dagen etter så har jeg ikke noe valg. Resten av gjengen tok den helt ut, men jeg ble sulten igjen så i halv 2 tia ruslet jeg og Bea bort til Max Burger for der har de nemlig fått flere veganske burgere!!! Og de er så gode! MMM!!!! Sykt bra av Max og de har vært utsolgt hver dag noe som viser at etterspørselen er stor og jeg håper flere kjeder tar til seg dette og gir oss veganere flere muligheter 🙂

Jeg elsker å dra ut fredager! Våknet i god form i dag tidlig og jeg har allerede rukket å vasket leiligheten, lagt meg frokost og drukket en liten kaffe og en proteinsmoothie OG blogget. Deilig dag! Nå skal jeg hive på meg litt klær og dra ned til byen for å plukke opp tantebarna mine som sitter på toget i skrivende stund. De skal sove over her i dag så vi skal ha en rolig filmkveld med god mat og godis. Kvalitetstid med de er viktig og det blir godt med en rolig helg. 

United away

For en helg! Bortefansen skuffet ikke og jeg har hatt den beste helgen på veldig lenge! 

Jeg dro tidlig Lørdag og det var en ganske så spent jente som satte seg på flyet. Første bortekamp på 10 år, jeg drar alene og det er mot Liverpool. Starter friskt, da!

Nigel plukket meg opp og kjørte meg til hotellet så jeg kunne ta en liten powernap. Nigel er en taxisjåfør og det er han som har sesongkortene mine, han er superhyggelig, alltid behjelpelig og billigere enn andre taxisjåfører så jeg anbefaler alle å bruke han når dere er i Manchester.

Jeg orket ikke fullt kjør lørdag siden jeg skulle opp så tidlig sønag, men jeg dro ut for å møte en god venn av meg og vi tok noen drinker og dro på bowling. Altså?Jeg er så dårlig i bowling at jeg nesten ble flau over meg selv! Men det er veldig moro da, må bare jobbe veldig mye om jeg vil bli god!

Denne utsikten er det fineste jeg har sett, jeg elsker Manchester <3 

Søndag og match day! Jeg våknet kjempetidlig og var klar til kamp! Heldigvis så reiste også Daniel fra Red Army Oslo alene så da hadde jeg noen jeg kjente så det var en betryggelse.

Tok frokosten på sasjonen! 

Liverppol er bare 50 minutter unna og dert var veldig lettvint å ta tog dit. 

Vi tok taxi fra stasjonen og til en Unitedpub. Der var det veldig bra liv og møtte flere nordmenn og Pete der også.

Så ble det en spasertur med politieskorte frem til stadioen. 

Vel inne så møter jeg jammen han fyren her! Normale folk ville sikkert vært litt sjenerte, men altså?jeg føler jo at jeg er på fornavn med spillerne siden de er en stor del av livet mit så jeg sa bare “Hey Phil, how are you?!” Som jeg liksom kjente han..haha.. Så kom jeg på at han aner jo ikke hvem jeg er så måtte si jeg var en stor fan og ba om et bilde. Han var superhyggelig og jeg synes det er dritkult at spillerne joiner supporterne  på kamper om de ikke har mulighet til å spille selv. Rojo og Carrick var også der og alle har vel sett gledesscenene da Rooney scorer og de feirer med oss? Klasse!

 

Jeg følte det som min plikt å gi 100% under kampen, med å heie og synge så mye jeg kunne. Og det er så deilig å stå der blant verdens beste supportere og knuse Liverpoolsupporterne med sang.

Ingen bra fotballkamp, men her gladt det bare å få de tre poengene. Vi SKAL vinne over Liverpool og selv om mange spillere var ekstremt svake så scorer vi et mål og vinner kampen. Mot Liverpool! Akuurat mot de så er jeg meget fornøyd med det!

Og når Rooney scoret? Herregud for en feiring! Folk fløy overalt og hoppet på hverandre av glede. Jeg skulle prøve å filme det, men en fyr foran meg fikk slått med armen sin og plutselig fløy mobilen min vekk! haha, det var den mobilen tenkte jeg, men han var kjempesnill og løp etter den og etter 10 sekunder hadde jeg den igjen. For en vanvittig følelse å stå der og feire seier!

video:18012016 1706

På vei ut så møtte jeg på Paddy også. Den mannen er så legende og det er så deilig at det finnes slike som han. Han elsker klubben og er definisjonen på “a true red”. Superhyggelig mann!

Anfield var en dårlig stadion med null varme så det var iskaldt å stå å vente så lenge på å få komme ut. Fikk beskjed om at de hadde satt opp busser til å kjøre oss til stasjonen igjen, men etter de første ble kjørt så kom de aldri tilbake. Null taxier også så vi sto ute i nesten en time og jeg holdt på å fryse ihjel. Kom oss heldigvis tilbake etterhvert og da var det rett inn på pub for å varme oss, og en liten shot er jo alltid lurt er det ikke?

Ble noen seiersøl på Circus da vi endelig var tilbake i Manchester, men kroppen var sliten så det ble ikke så fryktelig lang kveld faktisk. Tar på å feire slike seiere!

Nå er jeg på flyplassen og flyet mitt går om litt over en time. Det har vært en fantastisk tur med nye opplevelser og jeg gleder meg allerede til Februar da jeg drar tilbake til Old Trafford.

Liverpool borte

På skolen og i min omgangskrets som liten jente var det alltid Manchester United eller Liverpool du holdt med. Mamma og pappa var ikke store fotballfans og med brødre som heller interesserte seg i bil så var det ikke gitt at denne interessen skulle komme til meg. Men heldigvis gjorde den det, jeg likte sporten og hadde en onkel som var ihuga Unitedsupporter med tattovering og det hele og i julegave fikk jeg sengesett med et av idolene (Ruud van Nistelroy) og det er gjerne slik du blir supporter. At pappan din holder med et lag eller du får en lue eller drakt i gave. Små grunner, men slik er det jo når du er liten og blir påvirket. Heldigvis holdt onkelen min med det rette laget  og med stjerner som Solskjær, Giggs og Beckham var det aldri i tvil om hvilket lag det skulle bli for meg! Og det har alltid vært 50-50 med supportere av disse to lagene. Forståelig nok da det også er de to mestvinnende lagene i engelsk historie. Og selv om jeg ble supporter i gullårene til United (jeg kan ikke for noe at jeg ble født i 88..) så har jeg fått gjennomgå av Liverpoolfansen, til gangs! Det var småmobbing og erting hver gang mitt lag tapte eller da Liverpool vant sitt femte Champions League trofé. Det har alltid bygd opp til diskusjoner oss i mellom, der vi kjempet med argumenter om hvem sitt lag som var best og det hele avgjordes selvfølgelig to ganger i året da begge lagene møtte hverandre i Premier League! Og jeg føler fortsatt dette er årets kamp. Liverpool- Manchester United.. Det blir ikke større kamp i mine øyne. Når vi tenker på all historien begge lagene har både alene og sammen, alle intrigene mellom de to byene, spillerne og ikke minst supporterne! Det snakkes om i flere uker i forveien og alle ordentlige supportere sørger for at de ikke er på jobb den dagen. I mitt tilfelle også dagen etterpå da disse kampene gjerne skal feires eller sørges over. 

Jeg føler ofte at mange i Norge har et elsk/hat forhold til meg og det skyldes nok at er man fotballsupporter så er det ofte United eller Liverpool. Det skjer flere ganger i uka at folk kommer bort eller kommenterer noe med fotball til meg uten at jeg er på kamp. Det er selvfølgelig mest ute på byen da folk gjerne har fått i seg noen glass så de tør å være breiale, men også ellers. Og de som er negative til meg blir faktisk ofte positivt overrasket da jeg tro det eller ei er en hyggelig person;) At jeg har skrevet at jeg hater Liverpool betyr ikke at jeg hater nettopp deg som holder med det laget. Om folk holder seg saklig er jeg villig til å snakke jeg. Men du kommer ikke langt om det første du sier er “Man U suger, ass” haha!! Alle vet jeg ikke har spesielt mye til overs for det laget, men jeg fokuserer alltid mest på mitt eget lag. Mitt hjerte er RØDT og det finnes få lag det er deiligere å slå enn nettopp Liverpool.

Jeg er ikke fornøyd med United om dagen. Det er skremmende hva som skjer i klubben og jeg aner ikke hva som venter rundt neste sving. Det var jo noe progresjon i kampen mot Newcastle. Aldri hadde jeg sett for meg det resultatet! Her får du to lag som aldri scorer så blir det 3-3! Så ja, vi skapte sjanser og scorer mål- kjempebra! Men så er det jo helt krise bakover og jeg er redd vi blir straffet for det mot Liverpool. Vi har Carrick og Schweinsteiger ute og jeg frykter at Fellaini går foran Herrerra? Noe som jeg virkelig ikke klarer å se en eneste god grunn for. Altså, den mannen har aldri vært og vil aldri bli Unitedmateriale. Dette blir spennende..

I morgen tidlig setter jeg meg på flyet. Destinasjon Manchester. Jeg har bortebillett og skal synge så høyt at alle dere som ser kampen skal høre meg på skjermen! Jeg gleder meg! Jeg har ikke vært på bortekamp på 10 år faktisk, det er drøyt! Jeg har tidligere vært to ganger på White Hart Lane, men å stå blant hjemmesupporterne der blir ikke det samme. Det er jo en høyrisiko kamp og med tanke på at jeg har gjort meg bemerket både blant United og Liverpool fansen verden rundt så skal jeg ikke ha noe form for farger på meg. Vanlig turist jeg 😀 haha, men det er nok lurt siden jeg drar alene. For en gangs skyld prøve å være litt rolig:p

 

Og for noen klassikere vi har fått oppleve med årene.. Denne kampen på bildet under feks, som jeg savner råskapen til Rooney og en vill Ronaldo med reggis, fy faen det var tider! Det blir ikke samme klasse på Søndag dessverre, men jeg krysser alt jeg har for en underholdene kamp og seier til United!

Møtte drømmemannen forrige oppgjør hjemme på Old Trafford, satser på samme resultat denne gangen og- haha 😀

 Hva tror dere om kampen?

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top