side by side we stand together

Dagen i går var både trist og fin. Våknet på natten av nyheten om det forferdelige som hadde skjedd i Manchester og man kan ikke unngå å bli berørt av det på en eller anne måte når det kommer så nært. Terror er kanskje det verste ordet jeg vet om for det er så urettferdig og tragisk hvor enn det skjer! Men det er klart at når det kommer nærmere så blir vi mer påvirket av det. Manchester er min favorittby, det vet de fleste. Jeg har utrolig mange venner som bor der og i tillegg er det alltid nordmenn jeg kjenner som er der- i går ingen unntak. Så det er klart man blir ekstra bekymret og redd. Det kan skje oss alle og det er det som er så skummelt. Når det i tillegg skjer på et sted ment for unge er det enda mer meningsløst.

I går tok jeg også et siste farvel med bestemor. Hun har vært syk veldig lenge så det kom ikke som et sjokk da jeg fikk beskjed om dødsfallet. Men selvfølgelig er det veldig trist når man mister noen nære. Men når man ser et menneske visne bort og bare har det vondt så er det også vanskelig å leve med. Jeg var heldigvis hjemme for noen uker siden og fikk besøkt henne mens hun var våken og litt oppegående, men etter det har der bare gått nedover. Å være så neddopet at man aldri er våken er ikke et liv så det er jo en trøst at nå får hun hvile. Veldig rart å tenke på at jeg ikke har noen besteforeldre igjen, pappa som har vært der hver eneste dag i flere uker og bare vært hjemme for å spise står plutselig uten noen foreldre igjen. Jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan det må være, blir helt dårlig av tanken. Bestemor var slik en bestemor skulle være. God og snill, varm og hyggelig. Vi var der alltid hver søndag, det var tradisjon. Hun levde heldigvis et langt liv og fikk mange barnebarn og oldebarn. Vi var forberedt på dette så det gjør alt litt enklere oppe i det hele. Det var en liten og intim begravelse slik hun ønsket og sola strålte for henne i går.

Og slik er livets gang.. Fotball betyr lite når det skjer tragedier både personlig og offentlig, det setter alt i perspektiv. Men fotball er samhold og det er det vi må fokusere på, mange var bekymret over at jeg skulle dra på finalen i dag pga alt som har skjedd, men jeg kan ikke la meg stoppe av slikt. Vi er sterkere enn det enkelte mennesker står for, vi lar oss ikke knekke. Livet går videre, men det er måten vi takler det på som har noe å si. En sang som gikk på repeat i Stockholms gater i går var “you can put your f***ing ISIS up your arse..”

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Gårsdagen var lang, men også fin. Jeg dro til Toten grytidlig  på morgenen og mamma og pappa kjørte meg til Gardermoen senere. I dag er det finale og jeg gleder meg så sykt. Min første finale ute i Europa så dette er stort! Jeg har en god følelse og tror vi vinner. Satte et litt offensivt bet så håper virkelig det går inn

Hadde hyggelig selskap i baren på hotellet i går også. David Gill, Ferguson, Robson og Irwin.. Da vet man det er bra hotell;)

Nå er frokost inntatt, så da er det vel på tide å ta seg en liten drink. Tross alt finaledag;)