Manchester United away shirt

Endelig! Jeg har lett i flere år etter denne drakten og de få jeg har funnet har vært i XL og veldig slitte. Så kom jeg over en nettside som selger de fortsatt så endelig har jeg min egen! Kan tro jeg er glad for det 🙂

Jeg digger stylen på denne drakten og passer perfekt nå som adidas igjen blir vår draktleverandør!

Det er en bortedrakt fra 1991 da min yndlingsspiller Ryan Giggs gjorde sin debut for Manchester United bare 17 år gammel. Det gjør jo drakten enda mer spesiell, det var også året vi endelig tok et trofe i Europa etter 23 lange år.

I LOVET IT!!! 😉

De har også fler retrodrakter der og jeg kommer garantert til å handle av de igjen! link til siden: http://retroshirthaven.com/collections/

To lange år

12. mai 2013..

I dag er det nøyaktig to år siden vår kjære Sir Alex Ferguson sto for aller siste gang på Old Trafford som manager for vårt United. 

Realiteten hadde slått oss og den dagen vi alle viste ville komme var kommet.

Vi hadde hatt den beste manageren gjennom tidene i hele 27 år. Lenger enn mitt eget liv hadde han vært i Manchester United og jeg var ikke vant med noen andre enn han. Jeg begynte å grine som om noen hadde dødd, det føltes som en bit av meg ble revet vekk og det kan kanskje virke som jeg overdriver, men jeg hadde det helt jævlig.

Her er blogginnlegget jeg skrev etter det ble bekreftet: http://annmariolsen.blogg.no/1368044744_red_is_the_man.html

Noen herlige utdrag fra innlegget;

“Verste nyheten jeg har fått på lenge, humøret mitt er generelt veldig bra og det skal mye til for at jeg griner. I dag har jeg gjort det, det var vel på tide at jeg opplevde kjærlighetssorg også. Det er vondt og jeg har en ekstrem rar følelse i kroppen, den kan ikke beskrives. Dagen i dag er blitt kansellert, etter jobb gikk jeg på butikken å kjøpte is og brus. Dyna har jeg tatt med i sofaen og nå skal jeg se på samleboksen min av Unitedfilmer og trøstespise mens jeg griner, er det ikke det man gjør?”

Når til og med himmelen har åpnet seg og Gud der oppe sørger så veit du at det er fælt. Som jeg har sagt tidligere; ekte mannfolk gråter over fotball så det er bare å ta frem lommetørklet og se videoen under- gåsehud og tårer.”


Haha, jeg måtte trekke på smilebåndet og lese innlegget høyt for Bea for jeg høres jo gal ut, men det var akkurat slik jeg følte det. Jeg husker det som det var i går, jeg husker hva jeg gjorde, hva jeg hadde på meg og ikke minst den forferdelige følelsen som kom. Tristhet, takknemmelighet, en ubeskrivelig stor mengde minner og frykt og spenning for hva som var i vente..

Og nå er altså to år gått. Og det har vært to helt ubeskrivelige år, men dessverre ikke gode år. Ikke nok med at vi mistet SAF, støtteapparatet rundt ble borte og legender som Rio, Vidic, Evra, Scholes og Giggs hadde spilt sin siste kamp for United, vi mistet ekstremt mye rutine. Hvilken som helst etterfulger hadde hatt sitt å stri med, men når det i tillegg ble Moyes så gikk verre dessverre fort til verst. Sesongen under Moyes var så frustrerende at jeg ikke har ord. En ting er at mange spillere skuffet og ga langt fra sitt beste, men den taktikken han kjørte og hvordan han var som manager beviste dessverre at han ikke var en mann for Manchester United. Vi trengte en mann med plan og selv om sesongen til van Gaal ikke har vært en dans på røde roser så har han klart det som var kravet. Champions Leauge kvalifisering.

Nå nærmer det seg slutten for denne sesongen og det er like greit, jeg kommer til å telle ned dager til neste starter. Blanke ark, sesongkort på Stretford End og en plan om trofeer og å sette spor i Europa igjen blir så utrolig deilig!

Ingen kan ersatte Sir Alex Ferguson eller klare å oppnå det han gjorde i en klubb. Eller, når jeg skrev det siste så er det faktisk én mann i hele verden som faktisk kan det og det er Ryan Giggs. Han gikk i gradene under Ferguson og har all forutsetning til å lykkes videre. Tenk hvor mye vi har å takke SAF for. Jeg er så uendelig glad jeg har fått muligheten til å møte han og den signerte drakten jeg har vil for alltid henge på veggen å gi minner om verdens beste manager gjennom tidene.

Men selv om dette har vært to tøffe år for oss supportere så ville jeg ikke vært dem uten. Alle unntatt oss kan vel si at vi fortjente denne “smellen”, å få oppleve det de fleste andre har opplevd i mange år. Men det er ikke det jeg er glad for å ha opplevd, det jeg sitter igjen med er samholdet vi supportere har vist. Fotball er følelser og mange har vist seg fra en fæl side, med mobbing av spillere og det som verre er. HELDIGVIS er de fleste ikke slik og selv om denne perioden “bare” har vart i to år og blant innesnødde supportere av andre lag vil påstå at vi for evig og alltid er medgangssupportere om vi ikke har opplevd verre ting enn det der er jeg jævlig stolt over vårt engasjement. Vi har støttet laget i tykt og tynt og det er det man skal gjøre som supportere. Og den jobben har vi livet ut. Så uansett hva som skjer vil jeg alltid være Manchester United-supporter på min hals. 

Og det ble en deilig slutt på kvelden i dag da reservelaget knuste City 4-0 og er ett steg nærmere å bli seriemestere. Selv om vi er i 2015 og fotball blir mer og mer business- noe det er vanskelig å gjøre noe med så er det fantastisk godt å se at vi fortsatt er Manchester United, vi holder på tradisjoner og ungdomssatsingen til Manchester United har alltid vært den beste i England og at de unge fortsatt får sjansen til å vise seg i større kamper er uhyre viktig for klubben vår. Og det er mange talenter på vei opp og det er jo en liten trøst at vi i det minste vinner dette i år 😉

Tidenes jentetur til Manchester

Jeg har jo helt glemt å legge ut bilder fra den første Red Army Oslo jenteturen! Og for en tur! For noen var det første turen til Manchester og det innfridde til de grader.

Flyturen blir alltid mye morsommere med alkohol!

Vi landet ganske så sent så det ble ingen tur ut, men vi måtte jo skåle litt for at vi endelig hadde fått dratt på tur sammen. Vi bodde for første gang på leilighetshotell siden vi skulle være så lenge og vi var mange på tur sammen. Det var perfekt egentlig, vi handlet inn masse drikke som var kaldt hele tiden og det er bedre å slappe av noen timer på et soverom eller sofa enn et trangt hotellrom. Vi bodde i Salford, men det var knappe 10 minutter å gå inn til sentrum så det gjorde ikke noe.

Dagen etter var det på tide med yndlingsfrokosten min før vi gikk inn til byen.

Glade jenter klare for Manchester 😀

En venn av meg som bor i Manchester fortalte meg at vi bodde rett ved siden av hotellet der mange av Unitedspillerne bodde?..da måtte jo vi- helt tilfeldig- gå en del rundt der, sakte..haha se på Bea holder utkikk da ;D

Målet med dagen var å slappe av å kose oss, og det gjorde vi til gangs, det var fint vær og livet smilte.

Circus er obligatorisk så vi tok en tur dit hvor vi satt i mange timer og snakket med eieren, Barry. Verdens hyggeligste mann med masse historier å fortelle. Han har jo laget egen sang til meg og så ikke rart jeg liker stedet 😉 Her drar det masse nordmenn og skikkelig engelskmenn så det er en god blanding. God stemning er det uansett når på døgnet man går innom. 

Planen for kvelden var å spise på Rosso, for en Unitedsupporter er det obligatorisk å gå innom der en eller annen gang siden det er Rio sin resturant. Flott sted, men jeg mister matlysten når jeg drikker alkohol så jeg fantes ikke sulten. Bestilte pizza da det alltid er godt, men måtte tvinge ned en bit og delte ut resten så det skulle se ut som jeg hadde likt maten. Haha, ølen deres var god da 😉

Aner ikke hva stedene vi var på etter Rosso, men vi hadde det sykt moro. Alle hadde høye hæler og jeg tror alle holdt på å dø i beina på slutten. Jeg var- for første gang i historien en av de første hjem, jeg satt å slappet av på soverommet med en rolig kaffe baileys før leggetid. Så?..

Så ble det nachpiel!! Og herregud. De som er på snapchatten min opplevde en legendarisk kveld. Det tok helt av, bare oss jentene og det var så sinnsykt moro. Jeg slokner som regel med en gang og er ikke nach-type, men dette var moro altså. Haha?jeg våkna med Unitedklistremerker over hele kroppen dagen etterpå og vi var alle enige om at det var tidenes kveld. Og vi var kun på dag 2..

God morgen ja? Noen hadde shopping på planen den dagen, det utgikk for min del. Så det var egentlig bare å slappe av til det var akseptabel tid å begynne å reparere igjen. Denne kvelden hadde vi nemlig avtalt med Barry på Circus at vi skulle ha pokal-fest! 

Og det ble pokal-fest til de grader!! 

Gode Barry 😀

Undertegnede var i meget fin form 4 timer før man skulle opp igjen å starte på nytt.

Og så kom dagen vi hadde ventet på?. MATCH DAY!!!!

Vi var relativt slitne frøkner som sto opp, men for å få mest ut av dagen, slippe kø og å få formen opp igjen var det bare å stå opp tidlig og vi var vel på Bishop litt over kl 10

Formen var IKKE god, men noen shots fiksa alt..

Det var veldig god stemning på Bishop og jeg har aldri sunget eller dunka hånda mi så mye i bordet før? Man må jo delta selv for å holde stemninga der den skal være! Og akkurat der gjorde jeg en bra jobb!

Såpass bra jobb at jeg fikk store blåmerker inni hånda og den ene hovna opp. Haha! Kjølte ned med litt mer øl..

Skal ikke undervurdere norske jenter..

Beste gjengen <3

Og etter bildet ble tatt kom vodka redbull inn i bildet og mobilen ble værende i veska. Ikke et eneste bilde fra kampen en gang!

Men det var en herlig kamp, vi vant 3-1 og god stemning!! Det ble en tur til Bishop igjen for å feire seieren, men jeg kasta faktisk inn håndkle relativt tidlig og var i seng rundt kl ni. Haha, Manchester tok på! 




Søndag var alle fyllesyke så det ble en rolig kveld, vi var ute å spiste og tok en rusletur i byen.

Mandag var siste dagen. Vi ryddet og vasket leiligheten før det ble litt shopping. Jeg er jo fyllesyk minst to dager etter slike turer så det satt godt i fortsatt, da var det godt å slappe av litt utenfor Old Trafford i sola 😉

For en tur!! Kjenner jeg savner Manchester allerede 🙁 

Chelsea-Manchester United

Lørdag og match day, det er perfekt! I tillegg møter vi Chelsea så dette er en skikkelig storkamp. Om vi faktisk vinner kampen så kan det bli riktig så spennende på slutten.. Siden United har spilt så bra i det siste så har jeg hatt troen på seier, ikke at det blir en lett kamp, men vi greide uavgjort forrige kamp og da var Chelsea betraktelig mer giftig enn de er nå. Men så kom skadene… Jeg håper LvG driver med mindgames for stemmer det at Carrick, Rojo, Jones og Blind er ute med skader så gruer jeg meg til å se startoppstillingen, det blir tynt…

MEN!! Jeg lever fortsatt på skyer etter to strake helger i Manchester hvor United spilte overbevisende så jeg håper på seier! Uavgjort kan jeg ta, men blir skuffa med tap. Perfekt om Mata avgjør det hele!

Hva tror dere?

Kicking a blue

Herregud for en helg!! Det var helt sinnsykt å stå på Old Trafford på Søndag å se United knuse City! Må være den beste kampen jeg har opplevd og stemninga før og under kampen var helt sykt, det kokte!

Jeg dro ned tidlig fredag sammen med NordicBet og det var helt fantastisk vær i Manchester. Skikkelig sommerstemning!

Hadde et par timer fri før det var innsjekk på hotellet så jeg tok trikken til Old Trafford for å hente ut noen billetter, kjøpte meg en kaffe og satt utenfor i sola og koste meg. 21 varmegrader var det og jeg kjente sola tok skikkelig. Følelsen jeg har inni meg når jeg befinner meg i Manchester og når jeg satt alene utenfor Old Trafford i mitt eget selskap uten stress og mas, bare nøt synet av verdens fineste stadion er nesten ubeskrivelg. En enorm lykkefølelse..


På kvelden dro vi ut å spiste på den sykeste resturanten, Australiasia. Det er den beste maten jeg noen gang har spist! Drinkene, maten, desserten og selskapet?en soleklar tier! Senere måtte jeg jo ta turen innom Circus, det er jo tradisjon tro det og hvor hyggelig er det ikke å komme inn der og høre at man har fått egen sang?! Det er klasse! 

Lørdag var det klart for supporterfest og det var en kjempemorsom dag hvor jeg møtte mange hyggelige folk. I løpet av dagen var det flere tippekonkurranser, alle fotballkampene ble vist på storskjerm, underholdning i pausene, live-musikk, fotballquiz med Dag Solheim og Thomas Myhre, det var utdeling av masse premier og hovedpremien var en tur til Las Vegas! Et vellykket arrangement og jeg håper de som kom koste seg like mye som jeg gjorde.

Etter eventet på Norwegian Blue dro jeg kjapt på hotellet og byttet om før vi skulle ut og spise.

Jeg hadde på forhånd blitt fortalt at dette var et sted mange kjente folk dro ut for å kose seg og for å få bord skal man la disse få være i fred. Og det skjønner jeg 100% og jeg er heller ikke noen stor fan av kjendiser, de er jo bare mennesker de også. Eneste personen i verden jeg blir starstrucked av som jeg har vært så heldig å møtt før er min Gud, Sir Alex Ferguson. Og hvem sitter rundt hjørnet på denne resturanten??? SIR ALEX FERGUSON!!!! 

Her skulle jeg bare ta meg en matbit liksom så sitter Gud like ved meg, Dennis Irwin ved sidebordet og Phil Neville på det andre! Unnskyld meg, men det ble en del toalettbesøk! hahaha! 

Ja, tenk- i denne stolen satt SAF 5 minutter tidligere 😀 hahaha

MEN!!!! Jeg fikk bilde med denne karen da og jeg var strålende fornøyd!!! Koselig var han og!

Danny Simpson er jo gammel Unitedgutt, men siden jeg kun tar selfies med legender så fikk heller andre et bilde med han;) Hyggelig fyr han også da, og brukte 3 timer på en øl. Der er vi forskjellige..

Etter middag ble det nattklubb og jeg var  i seng 05.00. Jeg kan love dere at det var LITT hardt å våkne til alarmen 07.00?? Men er det matchday så kan man ikke ligge å sove bort dagen!!! Det var bare å hive seg i dusjen, få i seg en kaffe baileys og ta taxi til Bishop for å komme i kampstemning.


Og for en stemning!!!! Jeg elsker Bishop og det er alltid god stemning, men på søndag var det enestående!!

VIP-billetter var stas, men jeg hadde jo aldri vært oppe der før så tror dere ikke jeg rota meg bort i gangene HVER gang jeg skulle på do eller til og fra plassene våre?? Haha, men det var verdens beste mennesker som jobbet der, de bare “lost again?” og jeg nikket så fulgte de meg tilbake der jeg hørte hjemme. Jeg er jo verdens verste til å huske nye plasser og når alt ser likt ut er det ikke lett!

Det var topp stemning med 3-retters før kamp og jeg var sikker på seier. 

Når 1-0 målet kom tenkte jeg bare “faen,faen, faen?.ikke igjen!!!” men endelig snur United og det var så ubeskrivelig deilig å knuse City!!!!!!!!!! Vi vinner fortjent og det er den sykeste stemningen på Old Trafford. Skal love dere det kokte og Citysupporterne viste seg fra sin sanne side ved å spytte på funksjonshemmede supportere, gjøre flybevegeler og synge om München-ulykken. Så sykt deilig å synge dem ned i støvla mens vi tar 3 poeng!!!!

Og treffsikkerheten til Balotelli er like ræva på Twitter som på banen? Er så deilig!

Ingen tvil om at Manchester er RØD!!!!!

Eneste som var blått i Manchester var leggene mine etter kampen? Altså, det heter ikke Trafford bruises uten grunn.. Blir godt å kunne STÅ på Streford End neste sesong 😀 haha 

Takk til https://www.nordicbet.com/no for tidenes tur!!!! 😀

Manchester is RED

Overskriften sier det meste. Manchester United har alltid vært- og vil alltid være den største klubben i Manchester. Mange sier til meg at United bare har fans fra andre steder, men det er langt fra sannheten. De fleste i Manchester holder med United og gir en stor F i den andre lille klubben som har kjøpt seg til suksess. For hva er City uten pengene de har fått sprøytet inn i klubben? INGENTING.

Chelsea, Arsenal, Liverpool og City er de største klubbene vi møter hver sesong og som det er viktigst- og deiligst å ta poeng fra. Liverpool vil nok alltid være det laget jeg personlig liker å vinne over mest siden jeg hater det laget så intenst, men City puster dem godt i nakken. Det handler om mer enn 3 poeng i disse kampene, det handler om ære og å vise de andre hvor skapet står.


 

De siste sesongene har ikke vært en fryd å møte City akkurat. Den verste kampen er fortsatt 6-1 tapet. Fy faen så ydmykende. Men det har vært enorme gleder også. Owens overtidsmål sitter godt i minnet blant annet og brassen til Rooney er det fineste Premier League-målet noensinne. 

United har fem strake ligaseiere mens City har tapt tre av sine fem siste kamper. Endelig er United favoritter igjen og selv om disse kampene lever sitt eget liv og er umulig å forutse så har jeg en god følelse på seier faktisk. Og det er slik det skal være! Vi er United og vi skal gå til kamp med tro om å ta 3 poeng! Kommer med andre ord til å bli skuffa om det ikke blir seier.

Kampen ser jeg sammen med Nordicbet-gjengen og det blir både gøy og spennende! Jeg er jo ikke normalt skrudd sammen når det kommer til United, er det matchday blir alle bryterne skrudd på og her er det null filter. Jeg skal prøve å ikke skremme/drite meg selv ut! Haha! Kommer garantert ikke til å gå, tror til og med sjefen i Nordicbet (som er Chelsea-supporter) unner oss seier så jeg ikke skal bli så forbanna. Da går rullgardina ned og kan på forhånd melde om dårlig stemning.

Hvordan vi skal klare å slå City? Attack, attack, attack!! Spillerne MÅ ha lyst til å vinne og de må gå inn i kampen med selvtillit. Alt for mange ganger mot City har de sett livredde ut rett og slett, ikke turt å spille fremover, kløna til med unødvendige taklinger, røde kort og lite fremdrift. United MÅ angripe. Jeg gir en lang faen i ballposition!! Jeg har dratt til England for å se underholdene fotball. Play the United way!

Nå skal jeg dra ned til Norwegian Blue som holder supporterfest fra kl 12! Dette kommer til å bli sinnsykt gøy!! Er du i Manchester og ikke har meldt deg på enda så kan det gjøres på denne linken: https://fanzone.no/eventer/manchester-united-vs-manchester-city

Den største kampen

De to største klubbene i engelsk fotball møtes nok en gang søndag og alle som liker fotball gleder seg til denne kampen. Dette er en av de største kampene i sesongen og Liverpool er nok det laget som er deiligst å vinne mot. Det er alltid mer enn 3 poeng som står på spill, det er æren og gleden av å gni det inn til de andre etter kampen. På søndag står det enda større ting på spill; vinneren av denne kampen er også den som mest sannsynlig stikker av med 4.plassen og Champions League kvalifisering. En ekstrem viktig kamp på alle måter!

Helt fra jeg gikk på barneskolen var alle splittet, holdt du med Liverpool eller United? Så helt fra lita jente av har jeg hatt denne holdningen; anti Liverpool og pro United. Kunne nå vært mye verre mener nå jeg! 

Mange forstår seg ikke på mitt engasjement til fotball og Manchester United og det er greit nok. For det er ekstremt og ingenting kommer i veien for laget mitt. INGENTING. Manchester United kommer i første rekke- uansett. Mange synes jeg er gal, men jeg kunne ALDRI ha droppet en kamp for en middag eller bursdag eller hva det måtte være. Det er helt utenkelig, jeg planlegger livet mitt etter programmet til United- hvor lenge jeg kan jobbe, når jeg må trene, hvilke helger jeg kan være med “ikke fotball-venner”, jeg bruker ufattelig mye penger på å dra over, jeg har ikke telling på hvor mange drakter jeg har, jeg skriker meg hes under kamp og fortsetter til stemmen er borte. For meg er det ingen mellomting, mange synes kanskje jeg må ofre bort ting, men for meg er det er lett valg; dette er min hobby, min lidenskap og jeg ELSKER klubben min. Jeg er dritstolt av å være Manchester United supporter og jeg HATER Liverpool. Jeg er ekstrem og mitt forhold til Liverpool er naturlig nok helt motsatt enn den kjærligheten jeg har til United.

Chelsea og City supportere kan snakke seg ihjel på klassespillere, pokaler og hvor mye penger klubben har, men de alle vet at Manchester United mot Liverpool vil alltid være den største kampen i Premier League og når disse to klubbene møtes så snakker hele fotballverden om det uansett hvilke lag man holder med. Det blir ikke større kamper enn dette i England. I forhold til City og Chelsea så har Liverpool en klubbhistorie, det skal de ha. På den andre siden så er de også veldig glad i å snakke om den. 













Det er mange grunner til at jeg hater Liverpool. Det har alltid vært sånn, jeg drar ikke alle over en kam, men så og si alle supportere jeg har møtt er så sinnsyk avskyelige. Det går ikke ann å snakke med de om fotball, helt umulig å ha en saklig diskusjon. Og jeg hater Chelsea og City, men Liverpool topper den lista fint. For meg er det også personlig, jeg har fått høre mye dritt fra andre supportere, men Liverpoolsupportere topper der også. Jeg har nok fått flere tusen hatmail opp gjennom årene og hovedsaklig fra Liverpoolsupportere. De har ønsket meg død og noen har også skrevet at om de ser meg skal de kaste syre på meg eller voldta meg. Jeg forstår selvfølgelig at dette kommer fra syke folk, men det bidrar ikke til å forbedre synet mitt. Jeg har blitt spytta på i Oslo også av norske “normale” folk, blitt kasta ølglass etter og utenfor Andys løp de etter meg, dro av meg supporterskjerfet og kastet det i søpla. Hyggelige folk. 

Rivaliseringen er altså så stor- fra begge sider, det er en spesiell stemning før kamp og jeg ELSKER den!! Det er aldri kjedelige kamper mellom disse to lagene, jeg håper på en god og underholdene match der de beste vinner fortjent. Så hva tror dere blir resultatet? Jeg tror vi vinner, men det blir en vanskelig kamp. 

Jeg er i hvertfall kampklar og det er oppmøte kl 12.00 på Scotsman for alle Red Devils! Sist gang kom det inn noen stakkars scousere som ikke viste sin besøkelsestid og som helt sikkert hadde en av sine verste kampopplevelser, godt å kunne bidra med det. Vi skal synge oss hese og forhåpentligvis feire en seier etterpå.

 

Oh, what a feeling!

Endelig! YES!! Vi tar tre poeng i en avgjørende kamp. Og det er så fortjent! United storspilte og dette må være det beste jeg har sett av United siden Fergie?!

For en herlig følelse og nå er det på tide å bli positiv igjen. Det var masse bra å ta med videre og nå er vi i gang! Det her er slik United skal spille og jeg sitter igjen med en helt fantastisk følelse. Og denne følelsen er det alt for lenge siden jeg har hatt, vi Unitedsupportere har ikke hatt det lett de siste to sesongene. Men det synes vel alle andre bare er fortjent siden vi har “vært så heldige” i lang tid?! Forferdelig har det nå uansett vært, men nå tror og håper jeg at det er over. Det er ikke vanskelige enn det her! At det har tatt så lang tid er bare utrolig frustrerende, men vi må se fremover. At United leker seg mot Tottenham, en kamp jeg trodde vi fort kunne tape er så deilig. Og sinnsykt viktig at Carrick er tilbake, jeg har sagt det mange ganger før, men han er våres mest undervurderte spiller. At han og spillerne spiller FREMOVER og endelig “the United way” var på tide!! Fellaini har sin beste kamp noen sinne og kapteinen vår noterer seg med scoring og sesongens beste feiring. Blir glad av slik!

På søndag er det nok en viktig kamp, det her blir kanskje den viktigste av dem alle denne sesongen og det er mot selveste Liverpool. Jeg elsker disse kampene og det er så mye mer enn 3 poeng i denne kampen. Vinner vi på søndag vil vi hekte dem av enda mer og 4.plassen ser trygg ut. Om vi deriomot taper blir det ekstremt vanskelig å kvalifisere oss til Champions Leauge. Og det er KRISE og det håper jeg spillerne våre virkelig føler og at de spiller slik de gjorde på søndag. For vi er på papiret et sterkere lag enn Liverpool. Jeg håper på lik seier som sist; 3-0 til United og cheerio Liverpool!

Siden dette er et av mine favorittoppgjør kommer det selvfølgelig et eget innlegg dedikert til nettopp den kampen senere!

Så deilig det er og endelig kunne se lyst på ting, jeg har våknet opp med god energi hver dag nå og det er takket være United. For så enkelt er det å gjøre meg glad! Gjør de det bra er jeg alltid glad og fornøyd. Det dumme er vel kanskje at humøret blir ikke så bra om vi er dårlige, lurer på hvordan jeg har vært de siste to årene?!?! Haha! Neida, vi gleder oss over det som er bra og krysser fingrene på at det fortsetter slik! 😀

15.03.2015

På tide å legge Arsenalkampen bak seg. I dag er Tottenham motstander og dette blir en tøff kamp og ikke minst en ekstrem viktig kamp vi må vinne. En sesong til uten Champions League er for meg utenkelig så i dag MÅ vi ta tre poeng. Vi har et forferdelig tøft program i vente og det er lett å falle av. Tottenham får det lettere fremover, samme med Liverpool så det er kritisk om vi ikke tar tre poeng i dag. Føler det er vinn eller forsvinn om fjerdeplassen så jeg er utrolig rastløs nå. 

Vi har flere spillere ute; Di Maria er suspendert, samme med Evans, RvP ute med skade og Young og Rojo er usikre. Man veit jo aldri hvem som får starte eller hva slags formasjon det blir og det er en følelse jeg ikke liker så godt. Men jeg håper virkelig å se Mata fra start i dag, det samme med Rafael og Falcao.

Ellers har jeg hatt en topp uke, jeg skal jo ikke drikke før United starter å ta poeng igjen (haha) så nå har det vært fokus på trening! Det er deilig og endelig kommet i rutine igjen og jeg har et nytt treningsprogram. Slikt hjelper på motivasjonen og det blir 5 økter denne uka. Det sier jeg meg fornøyd med 🙂

I går testa jeg ut et nytt treningssenter her jeg bor og som Bea trener på; Fresh Fitness. Greit senter, men litt for mye folk når vi var der og sinnsykt mye rot på gulvet. Hater når alle slenger fra seg vekter over alt og man må gå å lete etter det man skal bruke selv. 
 

Fikk nå uansett til en bra økt og jeg var helt død etterpå. Sykt godt å ta det med ro en helg også, slikt er jo uvant for meg med tett kamp-program 😉 Nesten så det frister til en ny livsstil, men det er nok å håpe på et mirakel.

Nå må jeg få ut litt energi før kamp, forhåpentligvis tar vi tre ekstremt viktige poeng og mitt neste blogginnlegg blir mye mer optimistisk enn det etter Arsenalkampen! 😉

Take me home

Det er rart hvor mye pes man får om man er jente og blogger om fotball! Det forrige innlegget ble skrevet i frustrasjon etter et surt tap og selvfølgelig er det ikke bare fine, saklige ord som kommer ut da. Men selv om jeg er jente så kan jeg faktisk mye om fotball og fordi jeg er en lidenskaplig Unitedsupporter og i tillegg jente må jeg liksom bevise hele tiden for andre at det er ekte. Men det gidder jeg ikke, hva dere måtte mene driter jeg i. Jeg elsker laget mitt og det vil jeg alltid gjøre. Noen mente jeg heller skulle blogge om “fred og krig og sånn”, men jeg blogger om det JEG vil. Fotball er min hobby og da blir det også blogget om fotball. Nå er det bare å se fremover og fokusere på Premier League. Vi har et tøft program i vente, men forhåpentligvis vil det bare skjerpe spillerne mer.


Jeg har ikke rukket å legge ut bilder fra min forrige tur til Manchester så det kommer nå. Som tidligere nevnt fikk jo tanteungen min tur til Manchester i julegave av meg og det var en spent 13-åring som for første gang dro til England for å se favorittlaget sitt spille. 

En kompis av meg fra Red Army Oslo hadde med seg broren sin på 15 år også for første gang så de var vi ute å spiste med når vi hadde sjekket inn på hotellet. Vi spiste god mat og det var deilig med et par øl i tillegg. Da gutta var gode og mette fulgte vi dem tilbake til hotellet med en pose full av brus og godteri slik at vi voksne kunne ta desserten ute. Det er jo på sin plass når man er i Manchester og besøk på Circus er obligatorisk. Møtte igjen mange kjentfolk som alltid og det var god stemning.

Vi bodde på et hotell rett over yndlingspuben til vår egen Best. Måtte selvfølgelig dokumenteres!

Lørdag var det tidlig opp og vi var vel i byen allerede kl 10, vi tok for første gang trikk til Old Trafford og det var kjempelettvint. Jeg har alltid tatt taxi, men like lett med trikk og det tok ca 15 min fra Picadilly Garden og den strekka det er å gå mot Old Trafford er jo bare koselig så det skal jeg gjøre flere ganger.


Første stopp var selvfølgelig Old Trafford, det er like deilig å dra dit uansett hvor mange ganger man har vært der før. Ikke bare Englands største, men også fineste stadioen og desidert den med mest historie. Gåsehudfaktor!


Måtte jo kle gutten riktig!


Dette var jo min første “rolige” tur, men det er ikke kjempemye å gjøre før kampstart uansett etter man har kikket rundt på stadioen og vært inne å handlet på Megastore. Fotballpub i England er jo noe eget og også obligatorisk for å havne i rette stemning så vi dro på Trafford Pub for noen øl etter vi hadde spist frokost. Jeg pleier som regel å være på Bishop, men siden Martin er under 18 dro vi et annet sted han fikk være med inn. Og han fikk selvfølgelig bare brus 😉

Alltid i overkant optimistisk når man tipper før kamp..


Den beste følelsen i verden er å stå på Old Trafford å se spillerne gå ut av tunnelen mens musikken spilles og supporterne synger. Når man i tillegg har med nevøen sin som elsker fotball så er det ekstra stort og spesielt. Det er umulig og ikke ha gåsehud da!

Vi så Manchester United mot Sunderland og igjen så spiller United kjedelig fotball og man merket misnøyen blant supporterne. Jeg er drittlei av dette spillet nå og bedres det ikke er jeg redd for neste sesong. En til sesong uten Champions League er krise.

Heldigvis ble det to mål fra vår kaptein og tre viktige poeng, vi får si oss fornøyde med det..

Resten av turen ble nokså rolig. Lørdagen ble avsluttet med take-away fra Mc Donalds og film på hotellrommet. Søndag tok vi å ruslet litt rundt i byen, gikk en tur på Arndale senteret og besøkte fotballmuseumet før vi igjen hadde nokså en rolig søndagskveld. 

Siste dagen ble avsluttet med omvisning på Old Trafford. Det hadde jeg aldri vært på før faktisk så det gledet jeg meg veldig til. Og det var kjempemoro! Jeg vet jo det meste om Manchester, men jeg lærte faktisk litt nye ting og det å se det innenfra er noe helt annet enn å se bilder. 

Reaksjonen til meg da jeg gikk inn i garderoben til gutta var ikke rent ulik Falcao sin reaksjon! Følte meg som en liten unge og var den eneste som svarte villig (og riktig) på alle spørsmål turguiden stilte. Sa noen nerd?! Haha!


Og da vi skulle gå nedover tunnelen ble jeg valgt ut til kaptein for å lede laget ut! Haha, VELDIG morsomt for meg siden jeg er 10 år i huet når det kommer til Unitedrelaterte ting. Og når jeg går nedover tunnelen, musikken kommer på og når jeg går ut som førstemann står Cole og Yorke og blir intervjuet av MUTV rett foran oss!!!!! De er jo mine gamle helter og jeg hadde faktisk på meg Yorke-drakten min på kampen. Moro, moro.

 

 

Like stas om du er 13 eller 26 år!

Vi avsluttet med lunsj på Red Cafe og en tur i museumet. En veldig fin dag for liten og stor 🙂

Vanskelig (umulig) å få med alle troféene på ett bilde, så det måtte bli fler.

Man sier jo “borte bra, men hjemme best, men jeg vet ikke helt jeg. Det er aldri gøy å dra fra Manchester. Jeg elsker byen og skulle ønske jeg var der mye oftere, heldigvis blir det lettere neste sesong når jeg har eget sesongkort og jeg har to-tre kamper til jeg skal bort å se denne sesongen så jeg skal vel ikke klage. Men Manchester var igjen herlig og veldig moro at Martin endelig kunne bli med over. Seier og vellykket tur! Nå er det 21 dager til jeg drar over igjen så den ventetiden skal jeg vel klare. Da er det 5-dagers påskefeiring i verdens beste by. Deretter blir det hjem et par dager og “hjem” igjen mot City. Har på følelsen at April blir en bra måned. 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top