Jeg har selvfølgelig mine tanker etter kampen. Taper man mot Liverpool så sitter den dårlige følelsen litt lenger enn andre kamper, så man trenger ofte mer enn en dag på å fordøye det hele. Men denne gangen gikk det faktisk overraskende greit.
Jeg skrev før kampen at vi kom til å tape, med Pogba, McTominay og Rashford ute så skulle det mer enn bare litt flaks å vinne dette. Vi har ikke sterkt nok lag, så jeg er derfor ikke sur over tapet på den måten. Det som virkelig er surt er å tape når laget vårt er gode nok til å vinne og jeg har gått i kjelleren mange ganger etter slike oppgjør. Det eneste jeg håpte var at laget kjempet, og fy søren- det gjorde de! Ja, vi tapte 2-0 borte mot Liverpool, men jeg synes United leverte en god kamp. Selvfølgelig med omstendighetene tatt i betraktning! Men de gjorde sitt beste, de ga en innsats, men kvaliteten på laget er alt for lavt. Ikke noe nytt med andre ord.
Jeg har egentlig ikke så mye mer å si egentlig, om kampen. Jeg så FA har anklaget United for dårlig oppførsel under kampen og da må jeg bare “gratulere” til FA nok en gang- med en LATTERLIG avgjørelse. Den feilen dommeren gjorde var helt sinnssvak og det er ikke ofte du ser De Gea så sint, det var et overtramp og det er ikke rart de reagerer. Men der har du FA.
Det var mange som sa det spøkte for Solskjær om han tapte nå mot Liverpool. Og det gjør meg så irritert. ALLE har tapt mot de hjemme, selv med et sterkt lag så er dette kamper som aldri er enkle. Selvfølgelig er ikke Solskjær i en god posisjon nå, men ikke ta han på denne kampen.
Jeg har kanskje nevnt det hver eneste innlegg de siste månedene, men kritikken mot Solskjær når hver dag nye høyder. Jeg er drittlei! Det har nå kommet til et punkt at jeg gidder ikke lese nyheter lenger. Fordi alt er feil og uansett hva han gjør så skal det vris til noe negativt. Jeg ser kampene og lever for Manchester United. Før så var det både spennende og interessant å lese sportsnyhetene og artikler av gode journalister, men å gi disse “ekspertene” og søpleavisene som bare skriver for å provosere noe mer oppmerksomhet er uaktuelt. Jeg kan ikke diskutere det med venner en gang lenger for jeg har såpass sterke meninger om dette at jeg klarer ikke holde meg rolig. Jeg prøver å holde roen, men jeg går fra 0 til 100 på noen sekunder og kjenner det koker i hodet mitt.
Har du en agenda så kan du vri det meste til å bli positivt eller negativt, og media lever av klikk så selvfølgelig skal de skrive om ting som tiltrekker folks interesse. Og det er helt greit å være kritisk, det er en resultats basert bransje så Solskjær vil ikke være trygg for alltid. Men å gå så til angrep på en manager som ikke har hatt et komplett lag pga flere nøkkelspillere ute i lang tid og knapt hatt jobben ett år er ikke greit.
“Solskjær setter seg selv foran laget” “Smalling og Lukaku blomstrer etter United-exit” “Solskjær klarte ikke få sin egenproduserte Haaland til United” “Ydmykende tap på Anfield” Dette er bare noe jeg så som overskrifter forrige uke
Skaden til Rashford er så uheldig som man kan få det, han ble klartert av teamet og uttrykte selv i forkant at han kan spille 30 min på slutten. Skaden hans er en ny type skade og det er meget uheldig, men er det Solskjær sin skyld? Med en spisskrise så må alle steppe opp og er man klar til å steppe inn på slutten så gjør man det for laget. Hverken Solskjær eller Rashford kunne forutsi at dette kom til å skje, da hadde han selvfølgelig ikke spilt! Er det noen det skal rettes skyld på, må det bli fitnessteamet til laget, men de sjekket Rash og klarerte han så naturlig nok vil manageren bruke vår viktigste spiller om mulig.
At både Smalling og Lukaku blomstrer i en annen, mindre krevende liga er ikke så rart. Det er kjempehyggelig for de, men jeg ville 100% ikke tatt noen av de tilbake. Det virker som United supporterne får kraftig korttidshukommelse så fort en ex-United spiller gjør det bra et annet sted.
Jeg synes det var helt korrekt og kvitte oss med Lukaku. Hadde vi trengt en spiller som scorer mål? SELVFØLGELIG. Men Lukaku viste over LANG tid- lenge før Solskjær tok over jobben at han har en ræva holdning og dårlig attitude om han ikke får det som han vil. Han var for eksempel skadefri da vi møtte Chelsea i FA-cup finalen, men han ville ikke starte. Han ble ikke med på pre-season i sommer og uttrykte klart at han ville vekk og var svært uprofesjonell. Vil vi virkelig ha en slik spiller? I mine øyne er slike spillere gift for laget så et stort og klart NEI fra min side. Helt riktig å la han gå. Vi må ha spillere som vil spille for klubben.
Og om noen ved sine fulle fem mener at vi skulle beholdt Smalling anbefaler jeg de å se de tre-fire siste sesongene i reprise.
Hva med Alexis? Nei, han har jo heller ikke gjort det noe bra andre steder så selvfølgelig ikke noe fokus på at det var rett å la han dra.
Den spilleren jeg mener United burde kjempet for å beholde er Herrera. Som vi hadde trengt han nå! Selvfølgelig kan ingen vite hvor man blir skadeutsatt, men en sterk midtbane er noe et hvert lag som skal kjempe i toppen behøver.
Og hva koker dette egentlig ned til? Jo, at klubben- styret- de som sitter på pengene, må gi Solskjær fritt spillerom. Setter han spillere på en ønskeliste så må klubben godta at det er de manageren vil ha- og trenger på laget. Og da gå kraftig inn i forhandlinger og være klar fra dag en. Det er sykt hvor lang tid United bruker på å signere spillere. Klubbene vet United er desperate nå også, og da vil det bli dyrt. De får skylde på seg selv akkurat der.
Men det betyr ikke at man skal knuse overgangsrekorder hver gang en spiller kommet inn. Og det bringer meg over til Haaland. Jeg er stor fan av han og mener han hadde passet perfekt inn i United! Så jeg ble skuffet da han valgte Dortmund. Men da det kom frem hvordan agenten og faren hans ville ha kontrakten forstår jeg at Solskjær sa nei. Klubben må ha kontroll over spilleren! Og overgangene i fotball nå blir jo større og sykere for hver spiller, så det er faktisk godt å se Solskjær være litt “nøktern” der og sier at det er kun de rette spillerne som kjøpes, men ikke til enhver pris.
Akkurat nå må kanskje United og Solskjær tenke litt kortsiktig, fordi stallen er så tynn. Men jeg mener fortsatt at det er bedre å fokusere på å få rette spillere inn og ut av klubben. Solskjær har virkelig gjort en god jobb der, stallen er tynn, men vi kunne ikke vite i fjor sommer at så viktige spillere skulle ryke samtidig. Vi kan ikke tviholde på under gjennomsnittet gode spillere bare fordi det kan være en sjanse at vi trenger de. Gi heller ungguttene en sjanse så får de dyrebar erfaring.
Hvor er rosen til Solskjær på Williams for eksempel? Den gutten imponerer stort! Og er allerede god nok til å spille nærmest hver eneste kamp. Nå var McTominay allerede inne på laget i fjor, men han har under Solskjær vokst seg til en midtbane-kjempe!
Kanskje er Solskjær feil mann. Og det er ikke noe nederlag, dette er en av de hardeste jobbene du kan ha som manager og flere managere som har fått til betraktelig mer enn Solskjær har fått sparken for mindre. Så ja, kanskje han er for liten for denne jobben- men det hjelper ikke å sparke Solskjær nå, og det er derfor jeg ikke gidder å diskutere akkurat det noe mer nå. Hadde han fått et par gode spillere i sommer, og Pogba hadde holdt seg skadefri hadde jeg vært mye mer kritisk! Men Ole har ikke fått en ordentlig sjanse. Så jeg gir han det nå. Jeg er nemlig lei av en ny manager som kommer inn med egen filosofi og skal gjennoppbygge United på sin måte.
Vi kan velge og se alt negativt, eller fokusere på den fremtidige planen. Jeg tror at med to, helst tre nye spillere inn, så er vi allerede på god vei til noe bra. Jeg har ikke sett så mye av Bruno før, så jeg kan ikke uttale meg så alt for mye om han, men jeg tror ikke han alene løser krisen vår. Er han god nok for et topplag i Premier League? Steget fra portugisisk liga til den engelske er enorm, men det er en posisjon vi sårt trenger forsterkninger så jeg mener vi bør gå for han nå, selv om Maddison er mitt desidert førstevalg. Forhåpentligvis er han et target for United allerede nå og han blir klar i sommer. Grealish er også veldig lovende, begge de to er spillertyper jeg liker og tror hadde passet godt inn i United.
Det er onsdag allerede, og kampdag! Det blir godt å få tankene over på en ny kamp. Som sagt så synes jeg etter omstendighetene til laget vårt, at United leverte en ok kamp. Vi må ta med oss det vi kan. Fred har virkelig stått på og jeg håper vi ser mer av det i kveld. Burnley bør jo være grei skuring så jeg setter pengene på seier i kveld!
Men når Ole Gunnar sier at hvis vi (United)hadde scora på muligheten til martial!så hadde det blitt en annen kamp!
Var Ole ikke på kampen?
Tenk om Liverpool hadde scora på sine før martial!hvor mye hadde det stått?7-0
Det er elendig,håper bare ikke ikke United ødlegger fler lovende spillere!!
Assist sesongen 2019/2020
Keeper alisson becker 1-Jesse lingard 0😂😂😂😂😂😂
Taken from this is Anfield…
Liverpool FC:
The gap between rivals grows as era of dominance begins
Alex Malone takes an unapologetic look at the current state of play between ourselves and our most bitter rivals.
The explosion of joy when Mo Salah slotted the second goal on Sunday not only took the roof off Anfield, it resonated around the world.
I was in Lucky Baldwin’s Pub, home of the Pasadena, California LFC fan club, and the jubilant reaction, screams of joy, strangers-hugging-strangers and high-fiving hysteria, mirrored the scenes in the stadium 6,000 miles away.
This win felt different – because it was different.
It wasn’t just that it sent us 16 points clear with a game in hand. It wasn’t just that it calmed the nerves in what had become a nail-biting finale. It was because it resulted in us going 16 points clear, our largest margin to date, by beating them.
Make no mistake, they were absolutely desperate to win this game. If they couldn’t win, then at least not lose. They wanted to be the only team that remained ‘unbeaten’ against this amazing Liverpool team in what will finally be the title-winning year.
They wanted to be the first team to beat us since last season, destroy our chances of an ‘invincible’ season, and prove that – at least in head-to-head games – they remain our equal.
Instead, by almost any measure, it became one of the most one-sided Liverpool vs. United mismatches in living memory.
The reactions I saw from their ex-players, and their fans on social media, were, to say the least surprising. But they also told the story of where they are now regarding their level of expectation. They were, in general, ‘happy’ with a 2-0 defeat because they ‘had a go’, ‘tried hard’ and ‘never gave up’. Once believers, their conversion to doubters is complete.
Let’s be honest, we absolutely battered them. Yes, Martial should have scored and Pereira was a boot’s length away from doing so, but these were fleeting moments and their only two genuine chances in the entire 90 minutes.
In contrast, we scored two, had another one VARed out and another ruled out because Wijnaldum’s shoulder is bigger than Maguire’s bum.
Mo Salah missed a sitter, while Mane and Firmino also missed very presentable chances. De Gea saved superbly from Mane and Henderson, with both hitting the post. If you go with ‘genuinely score-able chances’ as the measure, the final score would have been something like 7-2, such was the Reds’ dominance.
For too many seasons just before the Klopp days, the limit of our ambition seemed to be a Champions League place. As a result, we rarely achieved even that, because once the height of your ambition is to finish fourth, that’s as high as you are ever likely to get. The vicious circle then begins, as failure to qualify for the Champions League means the harder it is to attract players to get you back there.
This is exactly where Man United are now.
‘Not losing heavily’ to a rampant Liverpool side was deemed some sort of moral victory.
Achieving top four this season (which is unlikely) will be celebrated as a ‘successful’ campaign.
I was there in the ’70s and ’80s when we won just about everything put in front of us. I watched on in envy when United did the same in the ’90s and ’00s.
But rarely has there been a chasm between the two clubs of the size we are witnessing today. After 22 games, United are 30 points behind us – and they’ve played a game more. Last season we finished a whopping 31 points clear of them. So, over the last 60 league games, we have amassed a mind-boggling 61 points more than them.
Of those 60 games, Liverpool have lost just one. United have lost 17.
The Managers
In the dugout, we have the greatest manager in the modern game; a manager who, against all odds, took mid-table Borussia Dortmund and toppled the mighty Bayern Munich; a manager who has taken a mediocre Liverpool squad, and with a net spend that is dwarfed by United’s taken it to unprecedented heights of excellence.
Alex Ferguson, celebrated by many as the ‘best ever’ (he wasn’t, Bob Paisley was) never put together a team capable of 64 points in 22 games – nor did Guardiola, Mourinho, Ancelotti, Cruyff, Trapattoni or any of the other generally accepted managerial greats.
And that is just this season – if you go back to last season, Jurgen Klopp’s world champions have achieved an extraordinary 94 points from the available 96. Thirty-one wins and one draw from 32 consecutive games has quite simply never been achieved before – ever!
Meanwhile, in their dugout, they have the hapless and hopeless Ole Gunnar Solskjaer. A man whose prior managerial experience was at Molde in Norway and relegating Cardiff.
As a Liverpool fan, I smile with satisfaction every time I see the likes of Roy Keane, Gary Neville and Rio Ferdinand beg the United board to ‘give him time.’ I can only hope their board is listening. He has neither the experience, the pedigree nor the tactical nous required to fix them, yet they all want to keep him. It might be the first time I’ve ever agreed with Gary Neville.
Since being given the job permanently, Solskjaer has the worst win percentage record of any United manager since Herbert Bamlett’s 31% in 1931.
Good old Herbert was a referee before becoming a manager. In an FA Cup quarter-final in 1909, he abandoned the game between Burnley and Man United with 18 minutes left. Burnley were winning 1-0 at the time. United won the replay 3-2 and went on to lift the FA Cup for the first time.
The United hierarchy were so enamoured with good old Herbert that he eventually became their manager. Herbert’s United were relegated in 1931, 20 years into a 41-year title drought.
Did you know United once went 41 years without winning the title? Doesn’t really ever get mentioned does it?
Ole’s current 35% win rate is similar to the 30% he achieved at Cardiff and the longer his United tenure, the more he spirals towards that magical 30% number.
If you take into account all competitions, where opposition tends to be inferior in the early rounds of domestic cups and the Europa League, his win percentage improves to 50%. United’s three prior managers to him – Moyes, Van Gaal and Mourinho – each of whom were sacked, had winning records of 53%, 52% and 58% respectively. In other words, I can state with a high level of confidence that they’re actually getting worse under Solskjaer.
Now, before promising to never mention Gary Neville again, it would be remiss of me not to include his quote from earlier this season:
“I guarantee you as clear as day, Manchester United will win again. They’ll win again, no problem; they’ll probably win the league again before Liverpool, in my opinion.”
A soothsayer he is not. Incidentally, he picked Paul Pogba as his ‘player to watch’ this season too. The reasons for his failed tenure at Valencia are becoming clear. He did at least manage to equal Solskjaer with a 35.71% win rate of his own in Spain.
Jurgen Klopp meanwhile has an overall win record of 61.5%. When you take into account he took over a team in mid-table, and has tended to field the kids in domestic cup competitions it’s exceptional and one that supersedes even the legendary Shanks (52%), Bob Paisley (58%) and Sir Kenny’s first stint (60.9%).
Record Breakers
Going back to the record-breaking run of the last two seasons, it gets even more stunning. P60 W51 D8 L1 for an 85% win rate.
This season alone 21 wins from 22 games is 95%. No other manager in Europe’s top five leagues comes even close to these numbers.
It gets better still. In the last 61 games, we have achieved 164 points of 183 available. That’s 19 points dropped in 61 games. To put our current situation into perspective, we can afford to drop 18 points in the next 16 games and still be crowned Champions, even if Man City win every game.
There is talk about this Liverpool team being the greatest ever seen in the Premier League era. I would go further than that. It is the greatest ever seen in any era. No club in the top division has ever come even close to these figures. Not even the great Liverpool teams from back then.
There are only really three other teams in the Premier League era with a claim to be ‘the greatest’. Here’s why they’re not:
United’s treble winners, 1998/99 – after 22 games of that season, they had 41 points. No, it’s not a typo. That’s 23 points behind this current Liverpool team after the same number of games. They won the league that season with 79 points after 13 draws and three defeats. Sorry, but that doesn’t qualify as ‘great’ by anyone’s measure.
Arsenal’s Invincibles, 2003/4 – unbeaten yes, but they drew 12 games. 90 points was commendable, but this Liverpool team just achieved 97 and will undoubtedly achieve far more than 90 this season too. The Invincibles also achieved nothing in Europe getting knocked out in the quarter-final by Chelsea.
Man City’s current team – City’s team, who were the first to achieve 100 points, then went on to pip us by a point last season, are the closest challengers to the ‘greatest ever’ title, but even they fall short.
Again, they achieved nothing in Europe during this time and in the last season and a half Liverpool have won the Champions League while suffering just one defeat in 60 games. In those same 61 games (they’ve played one more as it stands this season) they have tasted Premier League defeat no less than nine times.
Recruitment
It’s fair to say that Liverpool’s recruitment under Klopp has been close to perfect.
Other than Naby Keita, who is yet to fulfil his potential or justify his price tag due to constant injury, every other recruit has either been a huge success, or, in the cases of e.g. Karius, Solanke, Klavan who haven’t quite worked out, they’ve been moved on. Every player in the Liverpool squad now is a quintessential ‘Klopp’ type player.
United’s in comparison has been dismal. The list of failures as long as your arm, far exceeds their successes, and many of those failures remain as first choice. The gulf in recruitment is such that not a single Manchester United player would get into Liverpool’s first XI. Not one.
That includes their three so-called (by the media, not me) ‘successful’ recruits under Solskjaer. Aaron Wan-Bissaka, Harry Maguire and Daniel James are all virtual ever-presents this season. Two of them are defenders sourced from Palace and Leicester, yet without them both clubs have superior defensive records than United this season.
They’ve also conceded 93% more goals than Liverpool. How does this rate as success? James has three goals in 22 appearances, but after two goals in his first three league games, he has one in his last 19. After an adrenaline-driven start to his United career he’s now finding out there’s far more to being a top Premier League player than simply being able to run fast.
Maguire, Wan-Bissaka and James cost United £145 million. Klopp has put together this almost-perfect squad with a quite extraordinary net spend of £74.5 million. That’s £5.5 million quid less than the cost of one Harry Maguire.
The Perch
Unless the biggest capitulation in the history of football occurs, the fabled holy-grail of No. 19 will be coming to Anfield in a matter of months.
While revelling in United’s misfortune over recent seasons has been fun, it’s also been somewhat hollow given their 20-18 titles advantage has remained intact. It also served to disguise the secret relief that the two-title gap was not increased.
Thankfully, not only have they failed to add to their title haul, but their fall from grace has been nothing short of spectacular. Who could possibly have predicted the sequence of events to follow once Ferguson and Howard Webb hung up their watch and whistle?
It’s obvious now, that the only credible challengers to our current dominance is no longer the red side of Salford, but the light blue side of Manchester.
As if their current plight isn’t depressing enough for their fans, we also extended the gap in European Cups to 6-3, the catalyst from which this hugely impressive Liverpool team has since excelled. The addictive drug of choice for any footballer is the winning one. It is habit-forming and one to which all involved with Liverpool FC are now addicted.
Living The Dream
The stage is set and the foundations are in place for a new era of glory. The club, in terms of manager, squad, finances, backroom staff, structure and management team is in possibly the greatest overall shape in its 128-year existence.
One of the simplest, yet most iconic banners unfurled at Anfield in recent years read ‘Make Us Dream’. For a long time we were dreamers; Jurgen made us believers; now we are achievers. We are European and World Champions and within touching distance of that elusive title.
It will be the first league title in the modern era. With this squad, this backroom staff, this management structure and this manager in place, it may not be the last.
And I think, now, you’re gonna believe us.
YNWA
Solskjær sitter rolig med sitt utrykksløse ansikt og handlings lammet ut,har ett kroppsspråk som virker helt oppgitt.. Fint signal å sende all,spesielt til spillerne utpå banen..
Det ble grei skuring i Burnley kampen ja, for Burnley.. haha😊👍🙏
Hallo Rune,kan ikke du berre holde deg til Radio Vinyl da og ikke uttale deg om ting du ikke har greie på.Altså en større kopieringsklubb enn den du holder med skal vi lete lenge etter.Er det derfor hovedtribunen deres heter The Kop he he!!
Ikke var dere først ute med helrøde drakter (United spilte et par kamper først og Shankly spurde Busby om dei kunne gjøre det samme.Og det var greit.Og denne sangen dere spiller før hver hjemmekamp var vel Celtic først ute med.Dere var det første laget som nådde 18 seriemesterskap i England og det er vel det eneste dere kan skryte av.
Manchester United var først i England til å vinne Europacupen for serievinnere.(Og ikke var dere først ute med videokasetter fra sesongen her i Norge heller,United var før dere der også.)
Viste du at det var Busby som anbefalte Shankly til LFC jobben?Det kom etterpå et par folk fra LFC og og spørte Shankly om han ville vere manager for den beste klubben i England.Hva?? Skal Sir Matt slutte skal han da ha svart.
Shankly som var avholdsmann hadde så stor respekt for Busby at da han og Busby og deres respektive lag en gang var samlet på det samme hotellet skal Busby ha spandert en drink på Shankly som ikke tørte å si nei.Det var ikke den store rivaliseringen mellom klubbene den gang som nå.Tror til og med det det var Shankly som tipset United om Steve Coppell!
Ikke for å virke pirkete, men Matt Busby var vel ikke Sir da han anbefalte Shankly til LFC?Han kan ha vært helt (matt) og stått under en gey(sir) da han gjorde det men alikevel!
Nei det har du helt rett i Brumund.Han var temmelig matt etter Europacupseiren i 68 og vart Sir etterpå.
Hva?? Skal Matt Busby slutte var det vel Shankly sa.Og så trente han selv LFC til å bli Englands beste lag etter hvert,det skal han ha da,selvom dem bare er en en fjert!
Ondskapsfull fising kan vi kalle dem!(kanskje Falsk/Mathisen fann på det uttrykket)Derifra jeg har det.