Manchester United har en fantastisk historie. Klubben har vunnet det som kan vinnes og er den mestvinnende klubben i England. Her har spillere skapt historie og blitt verdenstjerner. Selv om man ikke liker fotball så har man hørt om Manchester United. Det er et av de mest berømte klubbene i verden og vi som supportere har utallige gode minner. Men klubben har også vært igjennom tunge stunder og det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie er München-ulykken. Vi alle husker datoen og klokkeslettet. Dagen som forandret historien til klubben vår for alltid.
Videoene under er gode å se på, men også fryktelig vonde. The Busby Babes var selve definasjonen på hva Manchester United sto for. Når jeg ser klipp av de så treffer det meg virkelig. De er så..levende. Og selv om det er veldig feil ord å bruke i akkurat dette innlegget så var det slik de spilte. Levende. De spilte med hjertet. De lekte seg og du kunne se de elsket fotball. Det var passion. De tok England med storm og denne ulykken satte Manchester United på stopp.
Det verste som kunne skje en fotballklubb skjedde nettopp vår klubb. Manchester United ble nesten utslettet. Og alle som kan historien vet hvor mye som krevdes i ettertid. Det er nesten et mirakel. Jeg blir ganske så overvelmet når jeg tenker over det for man kan faktisk ikke ta det for gitt. Manchester Uniteds historie kunne stoppet den dagen. Og jeg kan ikke tenke meg et liv uten Manchester United. At klubben- mot alle odds- reiste seg og ble til slutt verdens største fotballklubb er nesten en surrealistisk tanke. Nå skal jeg ikke dra det for langt ved å snakke om sjebnen her, jeg vet ikke helt hva jeg mener om det en gang. Men jeg er sikker på at om Jimmy Murphy hadde satt seg på det flyet så hadde det ikke vært noe Manchester United i dag. Og at vi var så heldige at Sir Matt Busby og Sir Bobby Charlton overlevde. De kjempet seg tilbake og sammen vant de Mesterligaen (datidens Champions League) nøyaktig ti år senere. Så om det var sjebnen eller en tilfeldighet kan man bare spekulere i.. Klubben vår opplevde den største tragedien, men den var sterk nok til å overleve. Å ha dette som en “grunnmur” er ganske kraftig. Det får meg til å elske klubben bare enda sterkere.
Og som Lars Morten skriver i nyeste Unitedsupporteren; vi må aldri glemme.
Jeg føler det er viktig å tenke litt ekstra over det i dag. Jeg gjør det i mange dager før selve dagen er her, hvert eneste år. Jeg skriver alltid et innlegg på bloggen om det. Jeg ser på dokumentarer om ulykken og om Busby Babes. Vi må aldri glemme.
Storhetstiden til klubben vår ble satt på stopp i mange, mange år og det er en ufattelig tragedie at så mange unge mistet livet. De fikk aldri blomstre og de hadde virkelig verden for sine føtter.
6. februar vil alltid være markert i hjertet mitt. Selv om årene går vil vi aldri glemme de som mistet livet sitt denne dagen. The Busby Babes vil for alltid være en stor del av historien vår og de vil for alltid leve videre som legender.
