Again, thank you all for your kind messages lately. I’ve read every single one of them and I appreciate your support. It’s difficult to be in a position where you share a lot from your life when something like this happens. I just wanted to disappear but I also think it’s important to share not only the good and happy days. Unfortunately life can be very unfair and I needed a break. The loss of my friend has changed me and it’s something I have to process for a very long time, but I’m blessed with so many good people around me so I will be fine.
A lot have happened lately, as you now know I’ve experienced something extremely tragic and painful. But also something in the total opposite direction, life has given me everything lately. Good and bad. I’ve been thinking a lot on my life and everything around it.Things that happens With you, is it faith or coincidences and what’s meant to be will always find it’s way? I believe most things happens for a reason, and often hard times can be a blessing in disguise. I’m growing, I’m letting go of a lot of things and I’m not looking back. I will let this strengthen me and I’ve realized what I want in life and what I need to do. What I need to do to reach my goals and to be happy. That means big changes in my life, but only good ones and I’ll write more about that later!
And over to my heading, it’s time to announce Ole now isn’t it? I haven’t blogged in a long time and oh my god a lot have happened With United the past month! Ole truly deserves to be our permanent manager and I stood by that even before PSG and felt he had proven what’s needed before that game, which we obviously (🙄😂) was going to lose! That game is probably the most emotional game I’ve ever experienced. I was shaking and I cried my eyes out when Rash sent us trough. Honestly the craziest football experience I’ve had and I get goosebumps just thinking of it. United, with all our injuries, young kids that ran out there for their first time for our time beat f…. PSG! It must be the biggest turnaround in history!
We got a reality check against Arsenal and Wolves but to be honest it had to come.
It was a big disappointment to lose against Wolverhampton as it was our only real chance for some silverware this season, so I guess we just have to make it to Madrid and win it there 🤪. But there’s no need to panic, even though our team got some weak spots that has to be strengthened this summer, Ole has done an amazing job and he’s turned things around for sure.
The United of Solskjær is the United of Ferguson. It’s the United way, playing with belief, youth, commitment and passion.
I’ve already put champagne in the fridge and I’m sure it’s a matter of when and not if now. We need Solskjær and it will be a big step in the right direction signing him permanent.
International break is finally over- it’s really not the same watching Norway especially not when all you want is to see United rise again so i can’t wait for Saturday and to see United-Watford. The top four race will be crazy so Ole and the guys has to bounce back now and secure another victory!
Det er mange som har tatt kontakt etter min siste Instagram post og jeg må bare si tusen takk. Alt kan virke veldig overfladisk på sosiale medier, og mye er det også, men jeg er helt ærlig når jeg sier at de fleste som følger meg er genuint fine og gode personer. Jeg har fått så mange meldinger om folk som har opplevd det samme og det godt å snakke om ting selv om det gjør utrolig vondt. Jeg er på ingen måte ute etter medlidenhet. Det er kanskje det verste jeg vet og jeg vil mye heller takle ting alene enn å ha for mye pågang. Men jeg kjenner det er godt å skrive. Jeg elsker å skrive, mine sosiale medier er mitt ‘happy place’ , men akkurat nå er ikke livet mitt så hyggelig. Jeg går i gjennom noe som er vanskelig og jeg prøver å skrive litt for at kanskje det hjelper meg litt på vei. Skriving roer meg på en måte og hjelper meg å sortere tankene litt..
Døden er noe jeg aldri helt har forstått. Det er nok kanskje fordi jeg har vært så utrolig heldig og kun opplevd tap når mennesker har vært syke og gamle. Da er det en naturlig gang og en del av livet, slik det skal være på en måte. Men det her sliter jeg med å forstå og det knuser meg.
Jeg har alltid vært ‘flink’ til å putte på et smil om noe er tøft, jeg klarer å blokkere ut ting og sånn sett fungerer det veldig bra jobbmessig. Da går jeg inn i en boble med fullt fokus, jeg har jo ikke annet valg. Men når jeg er ferdig og skal bare være meg så er det veldig vanskelig. Å sette seg ned, sette ord på dette gjør det enda verre og det er forferdelig å skrive at jeg har mistet min eldste og beste venn.
Jeg har aldri opplevd noe som det her før, jeg har mistet en person jeg snakket med hver eneste dag. Vi ringte hverandre flere ganger i uka og jeg tror du er den eneste jeg lo med uansett hva vi snakket om. Du kjente meg 100%, vi hadde absolutt ingen filter. Vi hadde vår egen humor der vi lo av kun ting vi kunne le av, vi hadde noen ‘slagord’ som kun var mellom deg og meg. Min eldste venn, vi har kjent hverandre siden jeg var 16 år! Du måtte kjøpe alkohol til meg og kjøre meg på fester for det nekta foreldrene mine. Og du hentet meg så jeg kom meg trygt hjem. I deg hadde alle en god og genuin venn. Du stilte opp og var alltid ærlig. Du var så morsom, jeg har gått igjennom bilder og ledd og grått om i hverandre. Alle historiene våres, de vil jeg aldri glemme! Du var med på min første tur til Manchester og vi hadde flere turer sammen, du og meg alene i Manchester uten mobil, begge var vi like klumsete og surrete. Begge like dårlig på å finne frem og å holde tia, men det var deg og meg og vi hadde det moro. Du og Kurt ble med meg som støtte og heiagjeng da jeg var i Årets Vi Menn finale og jeg var så sikker på at jeg ikke kom til å vinne så vi bestemte oss heller for å ha det så moro som mulig, vi dro med nesten alle de andre deltagerne på en pub for å se United og mista nesten båten hjem for igjen så glemte vi tid og sted så vi måtte stresse ned til finalen og da jeg vant var det deg jeg løp til og vi klikka sammen i glede. Vi dro sammen til Oslo for å se Vålerenga-United og endte til slutt opp på en bar der folk som liker samme kjønn går, det viste ikke vi og syntes jo alle i Oslo var meget imøtekommende og ga så mange komplimenter til oss, vi hadde det moro helt til du fant ut hvor vi var og du ikke tørte å gå på do! Den historia lo vi mye av i ettertid.. Når jeg skulle hjem tll Toten sto du på stasjonen med en kald øl og flagg. Vi så kamper på Retro og hadde nach hos mamma og pappa. Jeg er så glad vi hadde tid sammen nå i desember da jeg var hjemme, du var alltid velkommen hos oss og mamma vekte oss med ‘hotell frokost’. Du besøkte meg i Oslo i januar og det er kanskje den helga jeg vil huske aller best. Vi hjalp hverandre når vi hadde det tøft, du var en så stor del av livet mitt. Jeg husker jeg sa til dere i desember at jeg var livredd for å miste noen nære, at jeg var så glad i dere at jeg kunne ikke forestille meg at noen av dere skulle bli borte, jeg kunne aldri ha forestilt meg da at det faktisk skulle skje måneder senere…
Du var en så stor del av min hverdag selv om jeg bor i Oslo og du Toten, jeg tar meg fortsatt i å tenke at dette må jeg sende deg på Snapchat for dette er noe du hadde syntes var morsomt. Yndlingsprogrammet vårt var KUG på P4 der vi sendte inn falske kjærlighetserklæringer og vi kjørte livebet på stearinlys når United spilte kjedelig fotball. Vi hadde det så moro sammen og jeg vil savne deg hver eneste dag. Du etterlater et så stort tomrom og det knuser meg å tenke at jeg aldri får det tilbake, at jeg aldri skal få se deg mer. Det er det som er uvirkelig. Det er ikke slik det skulle gå.
I dag er begravelsen og jeg gruer meg så forferdelig, jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal klare det. Men kanskje det vil gjøre ting klarere for meg og at jeg klarer å innse det.
Når livet gir deg slike slag så stopper alt opp. Og det har virkelig fått meg til å forstå hvor dyrebart livet er, og at vi må ta vare på det nå, mens vi er her og har muligheten. Vi må leve mer og elske mer. Aldri ta noe for gitt, det er livet alt for kort til.
Many has reached out and been giving me support after my last post on Instagram and I just have to say thank you. To everyone. Really, you can say social media is superficial, and in many many ways it is- but also you can find support and genuine good loving people there. I’m going trough some very difficult things at the moment and that’s the reason I’ve been so off here and other places.. I just have to try and ease my heart (if that’s a saying or something I’ve made up in my head ha), and writing calms me.
But what I’m writing now breaks my heart. Writing it makes it even more real and I don’t want it to be real. Last weekend my oldest friend died in an accident. I’m devastated, I’ve never felt this kind of pain before and honestly don’t know hoe to deal with it.
How do you pick yourself up after something like this? How do you just move on? I’m very ‘good’ at putting a face on and focus if I need to, when I’m at work I don’t have a choice. I’m pushing it away and go 100% into work modus. But when I’m finished I’m exhausted and I can start crying of everything. I’m blessed with so many good people around me, and I love each one of them and they are all irreplaceable. I’ve lost a person that I’m used to talk to every day. Every day I sent snap stories of what I was doing, we called each other many times during the week and he knew me 100%, we had no filter. I’m really struggling with understanding and realizing he’s not here and around anymore. He will leave a big big empty space, and just thinking of it breaks my heart. I’ve always had problems understanding death and everything around it. Of course I know what death is, you’re gone, dead, not here anymore. But my head just won’t allow me to understand it if that makes sense, I know it will take a very long time to understand that he’s gone forever and nothing will ever be the same.
You was my oldest friend, we have made memories since I was 16 years old! You had to buy me alcohol and drive me to house parties because my parents wouldn’t allow me, you always picked me up and drove me safe home. You were the nicest person. The funniest! We had our own humor only you and me could laugh of, I’m going trough so many situations and are laughing and crying at the same time thinking of everything we did. My first trip to Manchester was with you, we went several times and us two traveling wasn’t the best match, the one clumsier than the other with no sense of time and places! Every time you picked me up at the train station when I was visiting my home place you stood there with a cold beer and the Norwegian flag, we watched games at Retro and had after party at my parents. I’m so glad we had time to do that when I was home in December. You visited me in Oslo in January and we had the best time. We helped each other through tough times with just talking to each other. I remember in December I said to you and my parents that I was terrified of losing someone close, I cried and I would never imagine my fear was going to happen just months later. This isn’t how it was supposed to be.
Life can be unfair. I can’t find a reason why young people should die. That’s also why I’m struggling with understand all of this because it’s just so unfair and tragic.
But it has really opened my eyes, I’ve been having a hard time on a personal level (I shared a bit of it here on my blog in December) and even though things have been hard and at times a nightmare- when it comes to this it doesn’t matter. All other problems seems so small and all I want now is to live more and love more. Life is so fragile and everything can change in a heartbeat. It’s a frightening thought and I’ve had days I’m terrified of losing those I love. But I can’t be like that, I just have to appreciate everything more and take care of what I do got. Right now I feel like I’m in a place between struggle and hope, light and dark, the past and the present. Love and hurt..
I will try and never take anything for granted, I will take more photos, jump first and think second. Always say I love you. Love harder. Love deeper. Life is too short.
Today is the funeral and I don’t understand how I’m going to make it. I’m a wreck, I didn’t knew it was possible to have so many tears but I also know they will be non stop later today. Maybe I will understand more of all this after the funeral, it gets more real when I’m there. My eyes gets flooded just writing and thinking of it, to see my friend in a coffin.. I get sick imagining it. As I said, I have no idea how this will affect me later, I’m a very rational person and can push things away, but I’m also very emotional. All I know is that this loss has changed me. I will forever miss you. I will never forget you and I will think of you every single day.
I dag er dagen endelig her; Manchester United vs PSG!
Dette er så stort, jeg eleker disse storkampene og det er sykt deilig med Champions League tilbake på Old Trafford. Tirsdag som egentlig er den roligeste og kjipeste dagen i ula er i dag det helt motsatte. Jeg er så gira og klar, rett før jeg la meg i går så jeg på per-match klipp på YouTube så det var vanskelig å få sove. Våknet lenge før 6 i dag tidlig og dro på trening og gjorde ferdig dette innlegget før jobb. Jeg er så klar for kamp nå at jeg har knapt ord til å beskrive hvor mye jeg gleder meg!
Da vi først trekte PSG og vi fortsatt var under Mourinho tenkte jeg at dette kommer 100% til å bli stygt. Jeg tror jeg hadde ringt legen å bedt om noe beroligende faktisk for å møte kanskje verdens beste angrepsteam under Mourinho kunne fort bli mitt verste minne som Unitedsupporter. Men nå har vi Ole og jeg er faktisk positiv. Hvordan han har klart å forvandlet dette laget er jo ikke annet enn utrolig. Bare gi han jobben nå, uansett hvordan disse kampene ender. Han har bevist nok.
Med den formen United er i så bør vi være en bekymring for alle lag i Europa- også for PSG som jeg rangerer helt i topppen. Ingen kan ta United for gitt nå, vi er fortsatt ubeseiret under Solskjær og tenk for en selvtillit det har gitt spillerne. Og med Neymar og Cavani ute i tillegg til flere som er usikre så må vi ut utnytte det. Jobbe hardt defensivt, og vise vår sterke form på midten og i angrep! Vi har under Solskjær fått spillere tilbake i verdenstjerne-form. For mange er dette hittil den største og viktigste kampen i karrieren.
Og taper vi så blir det mot et av verdens største lag, etter en rekordlang vinnerstrike. Men jeg er positiv, tenk at jeg kan si det før vi møter PSG, men det er jeg! Solskjær har garantert plukket ut det han mener er det beste laget meg jeg håper ikke det inkluderer Lukaku eller Sanchez fra start, de jeg håper å se i line upen er følgende: De Gea, Yong, Lindelöf, Jones, Shaw, Lindgard, Herrera, Matic, Pogba, Martial og Rash!
COME ON UNITED!!!
Today’s the day- Manchester United vs PSG!!
Even though it can be ugly for us and a big chance this will be Oles first defeat I’m so excited. I love this big games and it’s so good to have Champions League back. Usually Tuesdays are the least exciting day of the week, but not today! I woke up with butterflies in my stomach! It was hard falling asleep because I watched pre-game clips on YouTube before bed so I haven’t had the best sleep and I hit the gym before 6am today so I could finish this post up before work.
With Uniteds recent form we should be a consern for every team in Europe right now and also for PSG even though they’re favorites. With Ole and United undefeated since he took over you just can’t underestimate United. It’s a huge advantage with both Neymar and Cavani being out with injuries and some players just back from injuries. We have to take all the benefits that comes a long, I’m not saying it will be easy, but I am optimistic. When we draw PSG we still was managed under Mourinho and my first thought was this will 100% be ugly for us. And I promise you I’d go to the doctor to ask for something for the pain! Instead Ole has done a miraculous change and I believe we got a chance to beat them!
And if we lose, it’s against a top team, anyone no matter form can lose against them. But let’s look on the bright side; I can say exactly the same thing about United. If every player do their absolute best we will win. And I’m sure Ole got a winning plan ready. Our team got some weak spots in defense but except from that we are a very strong team! I hope Solskjær will start with the best players so my starting XI will be:
De Gea, Young, Lindelof, Jones, Shaw, Lindard, Matic, Herrera, Pogba, Martial and Rashford!
We got so many top players now and if we work hard defensively we will win this!
…and people are still questioning Solskjær and United. I seriously can’t see why we should sign someone else, Ole will always play the United way and the players loves him. To see Lingard and Rash play like this under him is like a romantic fairytale. We got to keep this. I’ve said it earlier, I can see so much of Ferguson in Solskjær.
Since Ole arrived, he has more points than any other team in the league. Undefeated- in every tournament. We have scored the most and conceived the least. Just imagine if he came in sooner… He has proven enough if you ask me. Many wants to see him against the top top team, but let be honest; even under Ferguson we could lose against them. Facing PSG is the top 3 teams you don’t wanna face – no matter how strong the team is. And we got Jones in defense 🙈 so that’s gonna be by far the two toughest games in years! And most likely will we lose, but that’s not on Ole. That’s about limitations, 50% of our defender are from when Fergie was the boss, they are outdated – but it’s what we got.
Call me crazy, but yes. Mourinho had already set the expectations to not expect too much, and it will still be a disappointment if we lose, but Ole has given me some hope. We need to focus on not conceding goals in the away game. Easier said than done, but if United continues this form and work more defensively they can give a tough fight to PSG. Their main advantage is obviously their attack. But Neymar is out and even though I love winning over the best possible team, I’ll take that any day. I will say our midfield is better than PSG and if we are solid at the back and still manage to do attacks I’m actually positive. God, I’m so excited. PSG- United and I believe we will win, that’s a good feeling 😉 I will probably not be as confident as I am now just before kick off, but facing one of the best team in the world and still got the feeling we can get something out of it is a long and missed feeling!
I’m curious on how Solskjær will prepare the team so playing away against Fulham today we can’t expect too much of the team. Players need to be rested, but again- we’re reaching for top four and with some help from our noisy neighbors tomorrow we will make it! Important day today- COME ON UNITED!
I met up with Football whispers last Sunday before the game and had a quick talk about Ole and how he has turned things around. It’s hard to explain how big it is. They asked how it felt as a Norwegian and I couldn’t be prouder. I’m so excited and it seems like I will hold on to this feeling until it’s his last day in charge. I’ll be forever grateful for what he’s already done for us no matter where he takes us this season. He’s not a miracle man, but he dragged us up from the mud, I was feeling miserable as a supporter so just to get his smiling face I front of me and not the attitude Jose always had was a big improvement.
The game against Spurs would be Oles biggest test so far. Spurs is a dangerous team when they’re at their best, one of the best in the league. Solskjær had already made history in the club with five wins, but the critics said we couldn’t judge before the team had really been tested. Fair enough. Spurs isn’t a joke and they desperately needed tree points as well.
I was excited and a bit nervous, and the match didn’t disappoint me!
This is more than just a “new manager bounce”, I feel Solskjær and United deserves way more respect! You can say he had an easy start, but no games are easy in the Premier League, they all need to be won- and so far Ole has cleaned the table. Give the man credit!Except from the positivity and the new confident, we could clearly see he got a game plan. United plays like a team. The win against Spurs was amazing, they sure tried their best and can we just end the discussion on who’s the best goalkeeper? In Norway we have this man commenting on the games, and he’s clearly so anti United and it pisses me off. And unfortunately it’s the only channel that shows the Premier League so I’m kind of stacked with him. Maybe it’s unnecessary to say he supports Liverpool but yeah.. but to look on the bright side it’s funny to hear his bitter voice when we have won. We didn’t win because we were lucky. De Gea is a part of the team as much as Rashford and they both did an amazing job and secured another tree points in the bag.
Another step in the right direction for United and today we are finally playing at Old Trafford again! Hopefully we will continue this good run and Ole will again be in the history books if he win this game. 7 out of 7 COME ON UNITED!
Tomorrow is a big day, it will be the biggest test for Solskjær so far and we desperately need all 3 points to have a chance for top 4. It won’t be an easy game so right now I’m a little nervous, I can already imagine all the negativity Solskjær and the team will get if they lose and that’s so unfair. He’s done a fantastic job so far and we can’t expect a win every game. Sometimes they will lose and that’s how it is, I just know how it will be in the media and from others supporters! So let’s hope for a win!
Last time we faced Tottenham was a nightmare so revenge is needed! As I said I’m a bit nervous but also, I’m much more positive now with Solskjær, now I can actually hope for a win, if we still was under Mourinho I’d be happy with a draw and prepared to lose. To just be able to be positive before a big game feels good, the team will come to Wembley and be confident and Spurs will know it’s a ‘new United’ will face- and that is a big and important change!
I’m really excited for tomorrow, I love to meet bigger teams and it will be very interesting to watch United tomorrow! I always have a feeling when I wake up, if we’re gonna win or if it’s gonna be a tough one. I will keep you updated but I know that United will attack and that’s a pretty good feeling.
Det spørsmålet jeg blir stilt aller mest, faktisk hver eneste dag, er hvorfor jeg ble United supporter. Og jeg har fortalt hvorfor mange ganger både her på bloggen og ellers, at jeg begynte å like fotball og det første laget som fikk min oppmerksomhet var Manchester United. Jeg kommer fra en bil-familie. Pappa vet ikke hvor mange biler han har en gang og alle der er lidenskapelig opptatt av biler. For meg er biler kun et fremkomstmiddel- jeg har ikke lappen en gang! Tror jeg må være den eneste fra Toten som ikke har det faktisk, haha! Men uansett; ingen i familien var da (dette har heldigvis endret seg!) opptatt av fotball. Det var ingen lokale lag jeg kunne følge hver helg der jeg da bodde. Det eneste jeg fikk se av fotball var de få kampene som ble vist på tv. Og det lille jeg fikk med meg via media. Tenk hvor vanskelig det var før i tia! Jeg leste nyheter på text-tv og det var måten å få med seg det siste liksom. Dette var jo i glansårene til United, og jeg ble superfan av Beckham og syntes det var så kult at Solskjær var fra Norge! Og jeg husker jeg så litt av en kamp og tenkte “wow- dette er jo dødskult”! Og resten er historie..
Men så viser det seg at jeg hadde glemt en liten detalj. Det stemmer det over altså, men det morsomme var at jeg ELSKET Mot i Brøstet, og jeg var så forelska i Nils! Jeg trodde jo han var en ung gutt, og han var så morsom. Vi har fortsatt puta mi hjemme som jeg brukte da jeg var rundt 10 år, og på den står det ‘Sven Nordin’ med et stor hjertet rundt, hahah.. Så når jeg var hjemme her i sommer med noen venner så sier foreldrene mine at det er jo ikke rart det var United jeg endte opp med å holde med- Nils var jo ihuga Unitedfan. Så måtte vi se episoden og det er jo helt riktig!
Nå hadde jeg nok helt sikkert fortsatt å bli Unitedsupporter uansett, men det er en morsom tanke faktisk, hva som gjør oss til supportere. Som regel er det foreldrene eller noen nære som avgjør det, i mitt tilfelle Nils i Mot i Brøstet!
Når det kommer til hvorfor jeg er så ‘gal’ så har jeg nok ikke en forklaring bortsett fra at jeg er litt gal. Jeg tror bare at folk stusser mer over det fordi jeg er dame. Hvor mange mannfolk dropper vel ikke en bursdag eller ser på kamp på puben hver uke? Men er man dame er det liksom litt rart.. Men jeg er en ‘alt eller ingenting’ person. Det er lite i livet mitt jeg er likegyldig til og samtidig vier tid til. Enten så liker jeg noe eller så liker jeg det ikke. Og liker jeg noe, det kan være hva som helst- så blir jeg nesten litt besatt. Er det en forfatter jeg liker så leser jeg alt han har skrevet, er det en artist så hører jeg på alt og drar på konserter, når det kom til mat og jeg lærte litt om veganisme leste jeg alt jeg kom over av forskning, så dokumentarer og utforsket- og ble veganer på et knips uten om å være pesceterianer eller vegetarianer først. Er det noe jeg liker så ‘leker ‘ jeg ikke. Da gir jeg alt. Og når de fleste på min alder sluttet å bry seg om fotball fordi de fikk kjærester osv ble jeg bare enda mer gira. Og fotball er en ting som aldri vil forvinne fra livet mitt, alt annet kommer i andre rekke. Jeg planlegger alt etter terminlista og det av den enkle grunn at jeg er supporter. Jeg kommer aldri til å forstå de som dropper å se kamper fordi det passer dårlig. Kanskje er jeg ekstrem, men jeg elsker det!
Og nå om dagen har vi jo fått en så kraftig oppsving at jeg går nærmest på skyer, haha. Sommerfugler i magen og smiler konstant. Livet er best som rød 😉
I had a ‘question round’ on my Instagram-story a couple of days ago where you guys could ask me anything and I would answer here. And since I get this question literally everyday I will start with answering why I became a United supporter!
I’ve answered it many times already and the short story is I loved Beckham and Solskjær and United was FUN to watch!
But it’s actually a miracle I’m this crazy about football, because no one in my family was at that time! (That’s changed now though!) I’m from a small place 1,5 hour north from Oslo. Just imagine the smallest village with farmers, cows, miles away from the next neighborhood and people talking super village accent- I’m from a place like that. And my family is a ‘car family’ if that’s something you understand. My dad doesn’t know how many cars I got and his and my brothers passion are cars, so every time I’m home they just talk about the new car and what projects they have and I’m sat there like…🙄 I don’t even have a driver license!! Haha like the only person from a village that doesn’t know how to drive a car. Anyway; no one was interested in sports, so that’s the reason I don’t support a local team. The little I got to see from football was the matches that was showned at tv in the weekends, and I saw a little here and there in the media.. and it was all about Solskjær because he had made it in England, it was the glory days of United and I remember watching part of a game and was blown away, it was awsome! So United it was, and the rest is history..
But I had forgotten a little detail and also forgot to tell people about this- until now! There was a comedy show in Norway which I LOVED! And I was in loved with one guy in it, a funny guy that always were making jokes and got his friends angry, little did I know that he was over 40 years old hahaha he played a teenager. Anyhow- I loved him and we still got my pillow at home where I have written his name with a big heart round it. And it turns out that he was a massive United fan. My parents watched an episode where he went crazy under a game and they told me it had to be the reason why I got my eyes on United. Haha
It’s funny though, what makes you a supporter. Normally you get it from your parents or someone close. I got it from a fictional character 😂
I’m pretty sure I would have supported them anyway, but it’s a funny story!
Jeg var-som dere vet- overlykkelig da Solskjær ble annonsert som midlertidig manager for verdens største fotballklubb. MIN klubb, Manchester United. Jeg har vært i Manchester og på kamp hver eneste måned denne sesongen og det bare gjør så vondt i supporterhjertet når det har vært så mørkt og kjedelig som det var under Mourinho. Jeg ville virkelig at han skulle lykkes for oss, og han hadde min støtte lenge, alt for lenge egentlig. Til slutt så var det ingen utvei at han måtte gå. Så selv om mange mente Solskjær var et risky og dårlig valg så var jeg så glad, for de opplevelsene jeg har hatt denne sesongen har vært mer dårlig enn bra. Det kunne ikke bli så mye verre enn det allerede var og at en av mine favorittspillere skulle ta over var fantastisk.
Ole Gunnar Solksjær har nå skrevet seg inn i historiebøkene. Ingen har hatt en bedre start som manager som han. Fem seiere av fem mulige.
JEG er jo gira, dere som følger meg har vel fått med seg det. Jeg siter her å skriver med et smil om munnen og ER SÅ GLAD! Men det som er så moro er jo at hele verden har “Norge-feber”, det har ringt journalister fra hele verden som vil høre vår reaksjon og hva jeg tenker. Solskjær har virkelig satt oss på kartet og han har bare smelt til å bevist alle kritikere feil. Det er så herlig!
Så kan man si at han har hatt en lett start. Men hallo, han har fått klubben på rett kurs igjen! Det var faktisk det han ble ansatt til å gjøre. Ingen kunne bedt om en bedre start. Så kommer det selvfølgelig større motstandere og da får vi virkelig se hva dette laget kan er gode for. Og vi kommer nok til å avgi poeng. Men spiller man med filosofien til Solskjær så er det faktisk helt greit!
I går møtte vi Reading og selv om vi vant 2-0 så var det ingen trygg kamp. Det er det dårligste kampen vi har spilt under Solskjær, men dette viste jeg vi ville komme til å se- og garantert noe vi blir straffet hardere på også utover sesongen. Solskjær kan ikke trylle selv om det kan virke slik akkurat nå om vi ser på resultatene.. Laget er fortsatt det samme- på godt og vondt. Det Solskjær skal ha stor ros for er at alle får faktisk sjansen. Han har i tillegg sett alle kampene som United har spilt også under Mourinho fordi han elsker United. Og følger man med på et lag så får man favoritter og syndebukker. Men Solskjær har ikke kommet inn å forhåndsdømt spillere. Nettopp der er han stikk motsatt av Mourinho, han kastet sine egne til ulvene ved hver minste feil de gjorde. Solskjær kom inn og sa at alle skulle få en sjanse. Både før og etter kampen sier han at det er helt greit å gjøre feil. Det lærer man av, han vil også at de ikke skal være redde for å prøve- og å feile. Tenk dere for en lettelse det må være for en spiller å ha en slik mann i ryggen. Som vil at ALLE skal lykkes, og ikke bare en selv. I dag gikk vi videre i FA-cupen, med et reservepreget lag. Vi fikk se Chong få spilletid, ingen baklengs. Vi kan ikke forvente festfotball hver eneste kamp, men jeg ble underholdt, vi vant. Nok en godkjent kamp spør du meg.
Men på søndag blir en stor dag. En virkelig prøve. Solskjær kommer selvfølgelig til å starte med de beste tilgjengelige og spiller vi som vi har gjort denne måneden er jeg sikker på at vi vinner. Men det blir vår første ordentlige test mot et sterkt lag og det blir veldig spennende.
Jeg deler også ut denne t-skjorta av Cantona- da må dere følge meg på Instagram å sjekke min siste post der. annmari_olsen
