Når du er dame og elsker fotball

En ting jeg virkelig hater er å bli satt i bås. Forhåndsdømt før folk har snakket med deg og vet hva slags person du er, hva du kan og hva du står for.

Jente og fotballsupporter. Eller “supporter” som mange sier, en fan. Jeg blir ofte tatt mindre på alvor når det kommer til fotball fordi jeg er dame. Folk antar at jeg ble fan fordi en kjæreste eller pappa holdt med Manchester United og at jeg “bare ble det” jeg også. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet si startoppstillingen fra kampen eller fått “kontrollspørsmål”. Ingen hadde spurt meg om slikt om jeg var mann. Ingen!

Men siden mange lurer; jeg ble supporter av Manchester United først og fremst fordi jeg likte fotball. Og fotball for meg betyr underholdning. Jeg husker da fotballinteressen hos meg hadde begynt å komme og Manchester United var på tv. De spilte fantastisk fotball og takket være Manchester United så elsker jeg fotball den dag i dag. Og ja, jeg ble supporter i glansdagene- men jeg kan virkelig ikke noe for at jeg ble født på tampen av 80-tallet. Kunne jeg valgt ville jeg faktisk vært eldre for å kunne fått med meg mer av de største stjernene våre!

Det skal ikke ha noe å si hvorfor du valgte å bli supporter eller hvor lenge. Så lenge du holder genuint med klubben så er vi alle Reds. Det er ingen konkurranse om hvem som er den beste supporteren. Vi er jo alle en “familie”. De beste minnene fra kamper er hvor vi scorer og alle eksploderer i glede, klemmer hverandre og du havner flere rader unna plassen din. 

Det dummeste jeg har fått høre er at jeg var dårlig supporter fordi jeg var fra Norge og hadde dårlige plasser på Wembley. Da er du passe nedsnødd faktisk. Så lenge jeg støtter laget mitt 100% uansett har det ingenting å si hvor i verden du er fra. Så lenge jeg står å synger og heier frem laget mitt så har jeg all rett å være der. Og plasser på Wembley kan man ikke bestemme selv, det må man søke om og man får den plassen man får, eller som jeg måtte- betale flere tusen av en mellomperson for å komme meg på kamp. Flaut at dette kom fra en Unitedsupporter. Heldigvis er det få av slike, men det skjer. Og mye fordi jeg ikke er mann med skjegg og ølmage.

En god og ekte supporter for meg er følgende:

Ser alle kamper. -Og prioriterer det. Jeg har forståelse for at jobb kan ødelegge og det kan man ikke gjøre så mye med, men bortsett fra det så er det ikke mange unnskyldninger egentlig som er bra nok. Bryllup, overraskelsesfest, dåp og andre veldig spesielle hendelser kan jeg også forstå- men heldigvis har man nå til dags mobil med apper så man lett kan følge med 😉 Mange synes jeg er alt for ekstrem som kommer senere til noe eller må droppe ting pga en kamp, men det er på en måte ikke jeg som velger det. Jeg er ikke supporter når det passer meg. Jeg er det mandag-søndag 365 dager i året.

Støtter laget uansett om vi vinner eller ikke. Man kan ikke bare være med på moroa. Vi har hatt mye motgang de siste årene og jeg er nesten litt glad for det. Misforstå meg rett, men man ser hva slags supportere enkelte er når det bare går nedover. Og for oss andre som ikke ga opp; det gjør oss sterkere. Jeg føler ihvertfall at mange hadde litt godt av det og fy f… så godt det er når det snur!!

Setter seg inn i historien til klubben. Dette er vel kanskje det viktigste punktet. Forstå historen til klubben du holder med og hva den har gått igjennom, hva som er grunnen til at United er et av de største lagene i verden. Laget vårt har en fantastisk historie. En dyp og spesiell historie som gjør Manchester United stor på flere områder enn bare titler.