I går hadde jeg en veldig morsom fotojobb, for å virkelig feire denne sesongen så har jeg hatt en egen gullshoot! Hele meg ble malt i gull, noe som var litt av en pirkejobb, men med en kjempeflink stylist så ble det veldig bra.
Disse to bildene har jeg lånt av fotograv Per Heimly og han assistent Miriam Hatlenes.
Disse bildene er tatt med iPhonen min så det er ikke verdens beste kvalitet, legger ut bildene når jeg får dem. En så spesiell sesong som dette fortjente en egen feiring synes jeg så jeg gleder meg til å se det endelige resultatet.
Det har vært noen emosjonelle dager dette her, en mann som har vært der hele livet mitt er der ikke lenger og det er et tomrom som skal mye til for å fylles. Jeg er så glad det ble Moyes som tar over, det er en stor trøst. I dag har jeg ligget å sett på tribute-videoer av Sir Alex og Scholes. Verdens beste midtbanespiller gir seg også etter denne sesongen. Men det så jeg komme og selv om det er siste gang han spiller for United så er jeg ganske så sikker på at det ikke er det siste vi ser av han i United sammenheng 🙂
To legender takker for seg, og det blir både glede og tårer. Samboeren min har gitt meg drikke- og treningsforbud frem til jeg blir ordentlig frisk igjen så kampen i dag blir ikke helt av det festlige slaget for min del. Men for en kamp det blir, den stemningen som er på Old Trafford i dag tror jeg aldri kommer igjen. Ingenting blir det samme uten Ferguson. Neste søndag er den siste kampen Sir Alex Ferguson leder Manchester United og da blir det tidenes hyllest til han, det skal jeg sørge for.
Verste nyheten jeg har fått på lenge, humøret mitt er generelt veldig bra og det skal mye til for at jeg griner. I dag har jeg gjort det, det var vel på tide at jeg opplevde kjærlighetssorg også. Det er vondt og jeg har en ekstrem rar følelse i kroppen, den kan ikke beskrives. Dagen i dag er blitt kansellert, etter jobb gikk jeg på butikken å kjøpte is og brus. Dyna har jeg tatt med i sofaen og nå skal jeg se på samleboksen min av Unitedfilmer og trøstespise mens jeg griner, er det ikke det man gjør?
Noe du har vært glad i så lenge er borte, Sir Alex ER jo United og fremtiden er vanskelig å se for seg nå. Selv om det ikke er lenge siden jeg tenkte i mitt stille sinn hva som ville skje den dagen han gir seg og at det ikke ville være så lenge til så har jeg på en måte ignortert tanken vekk, så i dag fikk jeg sjokk. Hadde faktisk trodd han skulle bli lenger, at han skulle vinne Champions League en gang til i det minste. Det er liksom ikke like moro å fryde seg over nr.20 nå heller, det har fått en bismak.. Jeg trenger en liten sørgeperiode nå, litt tid alene for å summe meg og til helgen blir det gravøl. Og etter det kan jeg se litt mer positivt på saken og heller smile over alt det jeg har fått oppleve under Fergusons tid. Det er mye og jeg er evig takknemmelig for alt han har gjort for klubben.
Blir en sjuk tid fremover. Herregud for et press nestemann får. Jeg personlig håper det blir Moyes, fotballsmart fyr og det virker som han har mye av SAFs verdier og det er ekstremt viktig. Mourinho har hatt suksess, men jeg har aldri likt fyren så jeg klarer ikke se han komme til United å fortjene den respekten en manager gjør. Hadde jo vært noe om han hadde tatt med seg Ronaldo, men han er ikke lojal og han er i mine øyne ikke verdig nok. Hvem det nå enn blir skal få min støtte, men akkurat nå er det vanskelig å skjønne alt som vil skje.
Når til og med himmelen har åpnet seg og Gud der oppe sørger så veit du at det er fælt. Som jeg har sagt tidligere; ekte mannfolk gråter over fotball så det er bare å ta frem lommetørklet og se videoen under- gåsehud og tårer.
Og ja, det kan kanskje virke som jeg overdramatiserer det her for dere som ikke liker fotball. Men for en lidenskapelig supporter som meg der fotball er min største hobby så er det så mange følelser inne i bildet akkurat nå og jeg ber ikke om at andre skal forstå det heller. De som gjør det vet hvordan det er og tenk at Manchester United har over 600 millioner supportere rundt om i verden. Sammen er vi samlet nå, Red Army vil for alltid huske Sir Alex Ferguson som en levende legende og verdens beste manager.
Jeg viste godt at denne dagen skulle komme, men jeg hadde håpet på et par år til. Ryktene startet i går og jeg trodde ikke noe på dem, slike rykter er det jo hver sesong og jeg var helt sikker på at Ferguson ikke ville gi seg enda. Men så kom bekreftelsen i dag tidlig og det føles helt jævlig. Dere som ikke er interessert i fotball og ikke forstår meg kan sammenligne det med å bli dumpa av kjæresten og du sitter igjen med tidenes kjærlighetssorg, selv om jeg er sikker på at dette føles så mye verre. Du sitter igjen helt tom og vet ikke hva som skjer videre…
Han kan ikke erstattes og jeg orker ikke tenke på hvem som skal ta over, hele mitt liv har Sir Alex vært manager for klubben i hjertet mitt. Tenk det! For en fantastisk mann, dette er ikke bare trist for oss supportere, men for alle som liker fotball. Verdens beste manager gir seg, dette er en sorgens dag for fotballen.
Selv om ligaen er avgjort så gleder jeg meg veldig til dagens kamp, det er en storkamp uansett. Arsenal skal stå æresvakt og det er jo bare helt herlig. Og ikke minst så returnerer Robin van Persie til Emirates som en champion. Han kommer til å få mye tyn fra supporterne noe jeg synes er helt latterlig, fotball er jobben hans og hvem vil ikke oppnå mest mulig? Arsenal er ikke en bra nok klubb per dags dato til å kjempe om ligagull eller oppnå suksess i Europa så for å faktisk oppnå det i karrieren sin så måtte han videre, Premier League er verdens beste liga og Manchester United verdens beste lag så at han valgte oss er forståelig. Dere supportere bør heller være takknemmelige for det han ga dere den tiden han var der, en spiller som han kan ikke bli i en slik klubb for lenge å stagnere. Han viser respekt til klubben, Wenger og dere supportere- det burde gå begge veier.
Drakta er på og jeg er klar til kamp! Jeg har ikke vært helt i form i helgen så fridagene har gått bort til mye soving og å lese bøker. Det trengte jeg virkelig, etter feiringa av gullet fikk jeg halsbetennelse og feber så hvile var på sin plass. Formen var bedre i går så da ble det middag med samboeren og litt godt drikke. Dro ut en liten tur, men for en gangs skyld eide jeg begrensinger å dro hjem tidlig. Våknet i fin form i dag, gått lang tur med Minnie, spist en god frokost med masse sunn drikke og ladet opp med klassikeren Arsenal-Manchester United fra 04/05-sesongen. Husker den kampen godt, fikk så kjeft av mamma og pappa fordi jeg bråkte så mye i stua, var en sen midtukekamp og alle skulle tidlig opp på jobb og skole, United lå under og da fløy ting veggimellom. Men vi vant kampen til slutt, sjelden en kjedelig kamp mellom disse to lagene. Satser på at det blir en underholdene kamp i dag også, og at RvP starter kampen.
Nå har det rett og slett skjedd for mye i det siste så blogging har blitt helt nedprioritert. Jeg har nemlig vært opptatt med å feire gull! Og det gjør man selvfølgelig i tre dager til ende som en ekte champion.
Jeg fikk en dårlig følelse etter 2-2 kampen mot West Ham for en uke siden, flere spillere viste så lite vilje at jeg måtte bare gå å legge meg etter kampen. Hadde laget fortsatt med å prestere slik så kunne vi nok en gang vinke farvel til gullet og det gjorde meg så frustrert- er man vant med å vinne gull så er sølv så jævla mye dårligere. Men vi alle vet jo nå at spillerne sto opp og gjorde en fantastisk jobb mot Aston Villa mandag. Jeg startet allerede feiringa søndag da Bale redda dagen for alle oss røde supportere. Jeg var i vanlig og kjent søndagsform, så kampen hjemme og pleide formen, men ble så glad da Tottenham slo City at det bar rett i dusjen, på med drakta og ut å feire det over noen øl.
Mandag var den beste dagen på veldig lenge, dette hadde vi alle ventet på og da seieren og gullet var et faktum så ble jeg så glad at jeg BESVIMTE!! Må ha sett katastrofalt moro ut for andre, de jeg så kampen med holdt på å dø av latterkrampe, jeg deisa rett i bakken. 2-0 målet er det sjukeste jeg har sett så kanskje ikke så rart allikevel. Snakk om engasjement. Helt ubeskrivelig deilig å endelig være seriemestere!! Ble gullfest uten like og både jeg og iphonen badet i champagne. At begge to overlevde kvelden er nesten et under.
Disse to dagene etter serien har jeg bare gått rundt å smilt og dette her lever man lenge på. Det er så fantastisk godt og jeg synes oppriktig synd på alle dere som ikke liker fotball, for dere går glipp av så mye! Har bestemt meg for å gå i Unitedklær hver eneste dag ut sesongen. Man er jo tross alt champions!
Kunne ha gitt mye for å ha opplevd kampen live. Må ha vært en ubeskrivelig opplevelse for de som var der, satser på å være der neste år igjen!
Og det er ikke bare United som stjeler overskrifter når det kommer til fotball. Troneskifte i CL? Deilig å se både Barcelona og Real bli slakta. Også må jeg jo bare gi den lille rotta Suarez litt spalteplass også. Er det virkelig mulig å bli større klovn? At han spiller stygt og feigt er jo noe alle vet, men når han har gjort så mye dumt og at det har gått til et punkt der jeg ikke tror noe mer er mulig så biter han til! Han er jo et dyr! Synes synd på alle Liverpoolsupportere faktisk, dette mener jeg oppriktig uten å slenge dritt. Å elske klubben sin og samtidig ha tidens mongo i laget må svi, det er bra flesteparten faktisk har fordømt Suarez og at mange vil ha han vekk. Slikt hører ikke til i fotball, han er en skam. God spiller, ja absolutt. Men slettes ikke uerstattelig og den fyren der vil aldri lære. Få han bort fra Premier League. Slitsomt å måtte føre inn obligatorisk rabiesvaksine på alle spillere i august fordi et sultent dyr kan komme til å bite deg.
Vel, mens mange sutrer over #10 kamper gleder andre seg over #20 gull 😉
Ellers er det jobb hver dag og jeg storkoser meg i Oslo sammen med Minnie! 🙂
Også må dere komme innom BIK BOK i morgen- 50% på alle varer!!
Nå skal jeg legge meg, opp tidlig igjen i morgen for en lang- men morsom dag på jobb. Det tar på å feire ligagull merker jeg så søvn er etterlengtet.
Selv om United mest sannsynlig allerede er ligamestere så er det uansett en sjukt viktig kamp i morgen. Det er det for begge lag og selv om 3 poeng er viktigst så er det også en kamp om ære og revansje. City skal slås og jeg håper på en grusing for å gni det ekstra inn i trynet på dem. Vi slo dem på deres egen del av byen i desember i fjor og skal gjøre det igjen på vår egen i morgen.
Jeg blir fortsatt dårlig når jeg tenker tilbake på oppgjøret på Old Trafford forrige sesong. Det var helt jævlig for å si det veldig pent. Når vi igjen løfter trofeet i mai blir det en feiring uten like og et stort plaster på såret. Jeg synes ikke United har vist sitt beste denne sesongen, men de har kjempet i hver kamp og avgjort kamper. 15 poengs ledelse og ikke på sitt beste- det sier nok.
Selv om begge lag kommer fra samme by så kunne ikke kontrasten på lagene vært større. Jeg elsker Manchester United og er rød tvers igjennom. Jeg er stolt av det klubben i mitt hjerte representerer og har gjort. Vår historie, presatsjoner, legender, mentalitet og holdning- det er ingen klubb i hele verden som kan måle seg! United har i alle år jobbet hardt for å oppnå suksess og produsert egne spillere, så kommer den bråkete lillebroren av et fotballag og viser at om man får en mann med alt for mange penger som er villig til å bruke sinnsyke summer på et lag i England så kan man kjøpe seg til suksess. Synes nesten synd på de som er Citysupportere, må være flaut.
Så var man hjemme igjen etter en fin tur. Alle vet hva som skjedde og jeg klarer faktisk ikke å skirve så mye om det. Å ryke ut på den måten er helt forferdelig, det er ikke annet å si enn at det var en skandaløs avgjørelse. Håper og tror dommeren aldri får dømme en fotballkamp igjen, vanskelig å ha respekt for en mann som har total mangel på spillerforståelse. Jeg hater å skylde på dommeren etter tap, men denne avgjørelsen avgjorde og ødela alt.
Når det er sagt så er jeg sykt stolt av laget mitt. De gjorde en fantastisk forestilling, når det første målet kom så eksploderte stadionen. En helt syk opplevelse å stå på Old Trafford, har aldri opplevd større lykkefølelse enn da. Alt lå til rette for en perfekt kveld som dessverre ble ødelagt. Men å se de kjempe til siste slutt og hvor mye støtte de får fra oss suportere varmer og er en trøst. Vi sang, skrek og heiet fra start til slutt og alle på Stretford End hadde skjerfene sine i været og sang “We´ll never die” , vi reiser oss og første kamp er i helgen mot Chelsea. Vi får nøye oss med The Double.
Helt utrolig hvor mye fotball har å si, og bare de som er suportere vet hvordan det er. Absolutt en bakside med det også, men igjen- oppturene er verdt alt.
Den følelsen jeg hadde når disse to bildene under her ble tatt har jeg i dag også. I kveld er det STORKAMP og jeg har gledet meg så lenge. Dette blir en festaften. La oss bare håpe det ikke ender som den kvelden under her viser. 28. mai 2011, da var det finale i CL, Barcelona var motstanderne og vi tapte dessverre fortjent og jeg satte personlig rekord i antall øl fortært.
Men jeg er forsiktig optimist fremfor kampen, alt kan skje og alt er mulig! Tør ikke helt gjette resultat, men ganske så sikker på at det blir mål fra begge lag. In Fergie we trust.
Guuuuuud, wææææ, jaaaaaaaa, åååååh jeg GLEDER MEG SÅ!!!!! Høres ut som en liten unge nå, men det her er nå den lille lidenskapen jeg har i livet mitt så la meg ha den 😉
Hvert år på denne datoen skriver jeg om det samme- flyulykken i München. Det mørkeste kapittelet i Manchester Uniteds historie. De aller fleste Unitedsuportere vet selvfølgelig hva det dreier seg om, men jeg liker å skrive om det uansett. Historien vår fortjener opmerksomhet.
The Busby Babes viste virkelig hva Manchester United sto for. Det var (er) vanlig og bare kjøpe en god og dyr spiller å satse på at han passer inn i laget, Sir Matt Busby tenkte annerledes. Han ville ikke bare skape et godt lag, men også en sammensveiset gjeng- en familie. Og han gjorde noe ingen andre før ville ha gjort; han ga unge spillere sjansen og det fra sin egen ungdomsatsing. Dette er verdier som fortsatt er i klubben og SAF legger mye i, men på den tiden var det veldig uvanlig å tørre å gjøre noe slik og ingen trodde man kunne vinne noe med så unge spillere. De fikk betegnelsen The Busby Babes og tok fotballen med storm, de var fantastiske.
Som regjerende ligamestere i England fløy Manchester United til Beograd for å spille om semifinaleplass i Europacupen (som det første engelske lag) mot Røde Stjerne. Og de vant. Dagen etter, 6. februar skulle spillerne fly hjem, men under en mellomlanding i München gikk det veldig feil. På det tredje forsøket på å ta av krasjer flyet og til sammen 23 mennesker omkom, deriblant vår kaptein (Roger Byrne) og 7 andre spillere.
Vi vil aldri glemme dem, de er en del av historien vår- vår fantastiske klubb. De lever videre som legender og alle spillerne i nåtidens lag vet hva det her betyr for oss suportere og vår klubb og det motiverer dem til å gjøre sin beste innsats for laget.
Vi unge suporterne er heldige som for det meste har opplevd kun suksess med Manchester United. Jeg er lei av å høre at jeg er medgangssuporter kun fordi jeg heier på United, laget vårt har vært igjennom den verste tragedien man kan tenke seg og det vet vi suportere, vi har stor respekt for laget vårt og hva klubben vår representerer.
Søndag 10. februar møter Manchester United Everton på Old Trafford og da vil det bli en markering. Bildet under vil dere se som det største flagget som finnes i England på Stretford End og jeg håper og tror det blir en fin og verdig markering etterfulgt av en bra fotballkamp.
A broken heart. A broken dream. A broken team. No words said, a silent wow, we loved you then, we love you now. The red flag will always fly, for Man United will never die.
I dag har jeg sett på fotball og samlet krefter. Formen er allerede mye bedre og det er godt, bare slappet av med kamper, en film, god mat og null alkohol. På tide det og! Herlig med Unitedseier, det er slike kamper det blir gull av! Det er ikke realistisk å forvente å vinne alle kampene som kommer, vi vil gi bort poeng, men det er så utrolig viktig å kjempe til siste slutt, gi en hederlig innsats! Og det gjorde United i dag. Slikt blir man belønnet for. Jeg tør ikke snakke om gull enda, jeg har tatt seieren på forskudd før og det skal jeg aldri gjøre igjen, men dette lover veldig, veldig bra. Jeg har også en god følelse inni meg og jeg tror og håper vi står igjen i Mai med gullpokalen. Manchester er rødt og ved å spille god fotball skal vi klare dette i år! Men som sagt- ingenting er avgjort. Jeg håper bare vi har en dose flaks denne gangen, for fotball handler også om flaks. I fjor hadde vi uflaks, haugevis av skader som selvfølgelig ble avgjørende. Nå ser det veldig lyst ut og vi krysser fingrene for at det fortsetter. Og Real gikk på et tap i kveld med et selvmål av selveste CR, det virker som det er mye intriger internt i laget der nå og det gjenspeiles naturligvis på banen. Har sommerfugler i magen allerede til CL kampen. Jeg tror vi kan ha en sjanse så lenge vingene våre kommer i bedre form, og vinner vi mot Real, da vinner vi mot resten også. Blir helt gira når jeg tenker på det og skriver faktisk, må gi meg nå.
Nå nærmer det seg sengetid for meg. I morgen skal jeg sove så lenge jeg vil, jeg skal trene og selvfølgelig se litt fotball. Viktig kamp i morgen og til og med jeg heier på Liverpool i morgen. Så til dere som klikker i vinkel hver gang jeg skriver noe om Liverpool; jeg unner dere en seier i morgen. I morgen vil jeg se det dere skryter at laget deres har, jeg vil se dere kjempe om poeng slik United gjorde i dag. Gjør de det kan det bli en riktig så bra og underholdene kamp. Selv om det strider mot det jeg innerst inne står for så ser jeg helst at 3 poeng bli med scouserne hjem i morgen- seriegull er tross alt viktigst! 🙂
Bilde av meg hjemme hver kveld. JA- i Oslo har vi fortsatt juletre! Fordi det er så utrolig koselig for det første, pluss at vi ikke helt har funnet den beste løsningen på å få det ut av leiligheten. Tenkte å ta det ut når det ble tomt for barnåler, men det virker som det reproduseres med det- det tar aldri slutt. Så vi koser oss med levende lys og juletre så lenge det varer, snart er det fastelaven også så vi har en plan om å få oss fastelavenstre! 🙂
Jeg er jo hjemme på Toten nå hos foreldrene mine så jeg har sittet å sett på gamle bilder. Jeg hadde en fin barndom så det er jo bare koselige minner, men HERREGUD for en sveis jeg hadde. Tusen takk mamma for at du gjorde ditt ytterste for at jeg ikke skulle få noen venner! Hahaha….. Blir litt varm i trøya når jeg ser igjennom bildene for utrolig hva man hadde på seg og hvordan man så ut. Trøster meg med at de fleste har det slik? Nederste bildet til høyre er meg og tanteungen min Martin. Jeg var verdens stolteste da han ble født, og det er jeg fortsatt. Verdens beste, flinke, veslevoksne og høflige gutt har han vokst opp til og blitt! Og Leander også selvfølgelig, kuleste gutten i gata. Håper på å få se de i morgen 🙂
Ja…. Young and innocent!
Og til slutt noen bilder av meg og samboeren min. Noen har lurt på hvem jeg bor med her i storbyen og det er min aller beste Mari, det. Vi ble kjent da vi begynte i samme klasse på ungdomsskolen og etter at begge fikk gitt litt av sine bedre egenskaper til hverandre så har det vært vi to. Vi har gått på skole sammen, sparket fotball sammen, jobbet sammen, reist på ferier sammen og nå bor vi sammen og har det fryktelig koselig. Nærmeste jeg kommer et bra forhold i hvertfall! haha 😉
