ventetia er over

Jeg hater landslagspause. Det er så kjedelig, helga mister liksom det lille ekstra den har med Premier League og når grusomme Liverpool i tillegg i skrivende stund leder serien er det jo en forferdelig ventetid til neste runde starter. Jeg sa det da valget var avgjort; at når Trump er blitt verdens mest mektige mann og Liverpool leder serien så går det til helvete! Heldigvis er sistnevnte ikke på den plassen for å bli, men det er meget spennende tider nå fremover. Både politisk og sportslig. Nå skal ikke jeg dra på med politikk her inne; en får holde seg til den man kan og da blir det fotball. Selv om jeg er langt fra noen ekspert så har jeg lesere fra alle mulige lag så noe er vel grunnen til at de fortsetter å titte innom. Her er alle velkomne vet dere! Uansett; det blir ekstremt deilig med fotball igjen. Kall meg enkel, men en helg med gode kamper er nok for meg. Og da helst med en godt resultat..

Jeg elsker storkamper. Det er selvfølgelig ekstra spennende og det gir meg en spesiell følelse. Det er liksom nå vi kan måle krefter, hvor gode er vi egentlig.. Selv om vi tapte meget fortjent mot Chelsea så ble jo kampen punktert etter 30 sekunder og det ødela alt for oss, i tillegg får de fortsette med alle mann når en skulle blitt utvist. Men slik er fotball, jeg bare håper det blir en rettferdig kamp! Jeg er så spent.. Arsenal har vært veldig gode så langt, men jeg håper selvfølgelig på en kollaps nå. Det er helt kritisk at United tar tre poeng og etter en god kamp mot Swansea kan man jo i det minste håpe. Vi MÅ vinne for å henge med.

Det er spilt noen legendariske kamper mellom disse to klubbene og det er jo alltids hyggelig å mimre litt for å komme i rett stemning..

Som jeg savner denne mannen.. En spiller ALLE motstandere fryktet og en vinnermentalitet og lagspiller uten like. Køddet du med noen andre på banen så kan du banne på at Keane ikke lot det ligge. Er noe annet enn..Fellaini..

LONDON, ENGLAND - FEBRUARY 1: Patrick Vieira of Arsenal lies on the ground while Ryan Giggs of Manchester United down at him during the Barclays Premiership match between Arsenal and Manchester United at Highbury on February 1 2005 in London, England. (Photo by John Peters/Manchester United via Getty Images) *** Local Caption *** Patrick Vieira;Ryan Giggs

Avslutter med litt generell info om Scotsman; 

Lørdag åpner dørene 11.30 og det anbefales å være tidlig ute. Det har vært landslagspause, det er storkamp og i tillegg er det cup-finale så det er mye folk i Oslo. Andre og tredje-etasje er forbeholdt Red Army Oslo denne dagen. 

Det er også inngått ny avtale der alle med RAO-kort får 15% avslag på alt i hele baren. Dvs at det er enda mer lønnsomt å ha kortet da det gjelder alt av flaskeøl, cider, vin, bayer osv. Det er også gratis shuffleboard og nå blir det i tillegg gratis inngang på The Club. Mange lurer på hvordan man får kortet og det får du ved å sende inn et bilde av deg og bekreftelse på at du er medlem i den skandinaviske supporterklubben til [email protected] 

I tillegg arrangeres det julebord for alle Unitedsupportere 10. desember! Ikke bare blir det en god fest, men selveste Andy Mitten kommer også. En veldig hyggelig mann og ikke minst en veldig god journalist med tett bånd til United. Han kommer til oss for å fortelle alle historiene han ikke har fått lov å skrive, dette blir bra 🙂



 

thank you sir alex

Dere som leser bloggen min vet hvor mye jeg liker fotball. Det er lidenskapen i livet mitt. Jeg elsker Manchester United og jeg støtter laget i tykt og tynt. Da jeg først ble supporter hadde jeg ikke store kunnskapene om fotball, det er små ting som gjør at du nettopp følger den klubben du gjør i dag. Det kan være at faren din holdt med det laget eller du fikk en lue eller drakt av det laget i gave og det gjorde at du ble supporter. Det tidligste minnet mitt var en sterk seier, United spilte fantastisk fotball og jeg husker jeg tenkte “WOW, så moro!?”. Jeg var ingen fotballjente da jeg var lita, men interessen vokste og Manchester United ble laget. De underholdt meg, David Beckham sjarmerte meg og vår alles Ole Gunnar Solskjær spilte på laget sammen med store verdensstjerner. Jeg har mange helter; Giggs som nummer en og Scholes som en god nummer to. Rio, Vidic, Keane, Ronaldo, Rooney, Neville, van der Sar og Schmeichel for å nevne noen.. Lista er lang. Alle fortjener å bli nevnt, men da blir jeg sittende her. Men alle disse spillerne har noe til felles. De er helter, men den største helten av dem alle er mannen bak dem; Sir Alex Ferguson.

I dag er det 30 år siden SAF kom til klubben. Vi har alt å takke denne mannen for. Han har faktisk formet meg som menneske og har bedytt mye for den jeg er i dag. Jeg er jo tross alt en “fotballidiot”. Som ung var det kult at United vant kamper, men da jeg begynte å lese om klubbens historie og hva den og oss supportere har gått igjennom fikk jeg en enda større respekt. Historie er viktig, og la oss ikke glemme at selv vår kjære Ferguson slet i starten. Resten er nå historie, men la oss tenke på det og gi dagens lag litt pusterom. Vi må vinne i dag, men det hjelper ikke at våre egne supportere sitter på nettet og legger ut nedlatende bilder, memes og kritikk til egne spillere. Det er direkte flaut å lese og alle som kjenner til historien vår bør holde seg for gode til slikt.

Swansea – Manchester United.. Oktober har vært en mørk måned, la oss håpe vi starter november starter bedre. Ingenting hadde vært bedre enn tre poeng i dag.

 

Valget av drakt var ganske lett i dag..


 

it could be worse

Jeg startet faktisk på dette innlegget før helga, men dagene har gått i ett så jeg rakk aldri å publisere det. Jeg hadde jo et sterkt ønske at United skulle slå tilbake mot Burnley på lørdag. Det har vært fryktelig varierende prestasjoner og jeg innser jo nå at jeg hadde alt for høye forventninger da sesongen startet. Ja, vi har brukt en enorm sum på spillere, men det skal mer til enn bare å kjøpe. Manchester United mistet mer enn bare en sjef da Sir Alex forlot oss. Vi mistet en ledertype vi aldri kommer til å få oppleve igjen. I mine øyne er SAF uerstattelig. Han fikk det lille ekstra ut av alle og hadde en vinnermentalitet uten like. Vi mistet et trenerteam og det er mange viktige personer som har forlatt klubben. En familieklubb der den største av dem var på hils med alle ansatte, om det så var vaskedama eller de som jobbet på kjøkkenet. Nå vet ikke jeg hvordan ståa er per dags dato, men følelsen sier meg at det er en kaldere tone nå. Det sammen med dårlige resultater og massiv kritikk fra media gjør jo at det er et konstant press og ikke den beste stemningen. Vi har hentet inn stjernespillere og en av de beste manageren i verden. Man skulle kanskje tro (og forvente) at det skulle gå bedre, men problemet ligger dypere enn som så. Ganske deprimerende å tenke på faktisk for det gjør meg både trist og fortvilet. Jeg og mange andre må innse at SAFs dager er talte, det blir aldri, aldri igjen slik vi var vant med. Andre supportere gosser seg ihjel over dette og jeg føler det vi må gjøre er å holde hodet hevet. Hva annet skal vi gjøre?! Rope at Mourinho skal gå? Det blir helt feil. Er det en mann som skal få tid så er det han. Feil taktikk kan han klandres for, men at Zlatan bommer på mål som er gavepakker er ikke hans feil. Han har benket Rooney etter dårlig spill og det fortjener kanskje Zlatan nå også.

Som sagt så har det vært varierende resultat og jeg er veldig skuffet. Men jeg synes også at vi har hatt uflaks og ting har ikke gått veien. Lett å si kanskje, men  alle som følger med på fotball vet godt at det ikke alltid er det beste laget som vinner. Mot Liverpool synes jeg vi hadde fortjent 3 poeng selv om jeg ikke var veldig skuffet heller med 0-0 på bortebane. Chelsea tapte vi meget fortjent for og så vinner vi igjen fortjent mot City. For så å spille uavgjort hjemme mot Burnley- en kamp vi burde ha vunnet.. Vi har dominert kamper, men mangler mål. Og det er dessverre en veldig dårlig trøst! Jeg frykter denne sesongen.. Jeg klarer bare ikke en sesong til uten Champions League, det er flaut og trist! Vi kan alltids håpe på at andre lag skal få ting mot seg og at formen deres svikter, men det viktigste av alt er at United må finne igjen vinnermentaliteten. 

Torsdag er det kamp igjen og helt ærlig så gleder jeg meg ikke så alt for mye. Kampdager er høydepunktet i uka for meg, men det er ingen hemmelighet at dårlig spill fører til dårlig humør. Jeg bruker sjelden å la ting jeg ikke kan gjøre noe med påvirke meg, men det gjelder alt bortsett fra fotball. Jeg blir forbanna, trist og sur. Helt forferdelig, men igjen så er det ingenting som kan sammenligne seg med en god seier. Og det er det jeg holder fast til, at kanskje nå snur det, i dag blir det seier. Etter mange magre sesonger vet jeg nå hvordan Liverpoolsupporterne har det, la oss nå for guds skyld ikke la det bli 26 år til neste gang vi vinner serien!


 

Årets kamp!

Endelig er Premier League tilbake. Jeg har vært opptatt hele helgen så jeg fikk dessverre ikke med meg kampene så kveldens kamp blir den første jeg får sett denne runden. Og for en kamp, Liverpool mot Manchester United vil for meg alltid være høydepunktet i sesongen. Dette er kampen vi vil vinne mer enn noe annet og i kveld er det tre ekstremt viktige poeng som står på spill. Prestasjonene til United har vært veldig varierende og etter noen meget sure poengtap så føler jeg at vi allerede er ute av gulljakten. Veldig skuffende for å si det pent. Jeg er absolutt ikke sikker på seier i kveld og blir det poengtap blir det en ganske så fortvilet Olsen er jeg redd for. Trøsten har jo alltid vært at selv om United har gjort det dårlig så har Liverpool gjort det enda verre. Slike små ting er en liten trøst i triste perioder. Men Liverpool er sterkere under Klopp og ligger i skrivende stund tre poeng foran United. Vinner vi i kveld så er vi likt og det er uhyre viktig. Kampen om Champions Leauge-spill neste sesong blir tett og hard, nå har vi ikke råd til å tape fler poeng! 

En seier mot Liverpool er kanskje det jeg setter høyest her i livet. Det gir en så tilfredstillende følelse at det er lite som topper det. En seier til United er det beste jeg vet, men om Liverpool i tillegg taper så er dagen komplett. Det er de to største lagene i England og med all historie og rivalisering så vil dette alltid være den største kampen i Premier League selv om pengelagene også har gjort seg bemerket de siste årene.

Jeg er ikke på Anfield i kveld og for å være helt ærlig så er det like greit. Det er nok den fæleste byen jeg noen sinne har vært i og det frister lite å være stucked der sent på kvelden. Så det blir Scotsman på meg og det gleder jeg meg veldig til. Regner med det ikke bare er meg som er gira så det blir nok bra stemning, la oss bare håpe det varer hele kvelden.

Så gjenstår det å velge drakt da, hvilken skal man gå for i kveld? 😀


Ikke disse to?

Olsen er jo alltid et safe valg 😉

 

supersøndag

I går var jeg på min første boksekamp! Og det var selvfølgelig Cecilia Brækhus vi alle ville se. Hele styret i Red Army Oslo ble invitert av Scotsman i egen losje og det måtte jeg jo bli med på selv om formen ikke var den beste. Men det var kjempegøy og veldig god stemning hele kvelden, selv om hovedkampen ble ferdig litt vel fort så var det veldig moro.

Jeg tok det veldig rolig og var hjemme tidlig og det kjenner jeg var lurt i dag. Det er jo tidlig kamp og da kan man jo ikke være dårlig! Jeg har vært oppe tidlig i dag, laget meg SUPER AMs frokostsmoothie og ladet opp med MUTV. Blir ikke pub på meg før formen min er bedre så kampen ses fra sofaen denne gangen og. Men det viktigste er å vinne. For en fantastisk kamp vi hadde mot Leicester sist runde og jeg håper selvfølgelig spillerne kjører på i dag også. 

La oss håpe dette blir en SUPERSØNDAG 😀

The United way

“Play the United way” har jeg vel gnålt om i tre år snart. Grunnen til at jeg ble Unitedsupporter var fordi fotballen de spilte var fantastisk. Etter å ha sett en kamp ville jeg bare knyte på meg fotballskoene å løpe ut å trikse litt. Jeg ble glad av fotballen de spilte og den gjorde at jeg startet å elske Manchester United. Elske er et strekt ord, men jeg mener det. Lidenskapen jeg har for klubben er ekstrem og den vil aldri forsvinne. Elsker man noe høyt nok så vil det aldri gå over. Selv med flere sesonger med tilbakespill, tilbakespill, tilbakespill så er jeg her fortsatt. Mer gal enn noensinne 😀 Men poenget da; hvor vanskelig er det å spille underholdene? Mourinho løste det heldigvis nå i helga og det var en helt fantastisk første omgang. Kan ikke huske sist jeg skrek så mye- AV POSITIVITET?!

Jeg hadde familiebesøk og Leander er (selvfølgelig) ihuga Unitedsupporter også!

Snakk om fornøyd gutt da; først får han signert drakt av Andy Cole og deretter knuser United Leicester! 

Det var jo en veldig bra fotballhelg nå, jeg hadde ikke annet valg enn å ta det rolig så det var ypperlig med den slags underholdning på skjermen. Og jeg kan faktisk se Liverpoolkamper bare så det er sagt. Jeg elsker fotball og ser helst at Liverpool taper, men om det er en underholdene kamp så setter jeg pris på det og det var det heldigvis mange av denne runden! 

Det er jo jævlig kjipt med torsdagskamper, det skal jeg innrømme. Takk for deeet LvG.. Men det er nå igjen kamp og den forventes å vinne.

Manchester United vs Zorya. 


 

#sjekkdeg

Dette blir nok det mest personlige innlegget jeg har skrevet her inne. Bloggen min handler om meg, livet mitt og hva jeg foretar meg, men jeg er på samme tid også veldig privat og jeg deler ikke så mye som mange kanskje tror. Men etter å ha lest om andres opplevelser om dette temaet føler jeg at det er en viktig ting å sette fokus på.

#sjekkdeg er en kampanje som ble startet av Det Nye og Kreftforeningen og jenta som sto i bresjen var Thea Steen (https://theasteen.com/blog/). Antall unge kvinner fra 25 til 29 som tok celleprøve for å unngå livmorhalskreft hadde sunket med 30 prosent og samtidig har forekomsten av livmorhalskreft økt blant unge kvinner. Denne kampanjen gjorde at mange tusen gikk å sjekket seg og den har nok reddet mange liv. 17. juli i år døde Thea Steen, 26 år gammel av livmorshalskreft. Jeg har også opplevd at noen jeg kjenner har tapt kampen mot nettopp denne sykdommen så jeg har alltid vist at dette har vært viktig, men jeg har også tenkt at det skjer ikke med meg. Har jeg vondt så går det jo alltid vekk. Jeg er ung og sprek og kreft er noe gamle mennesker får. Men livmorhalskreft kan dessverre ramme mange unge også, derfor er det så utrolig viktig å gå til fastlegen sin å ta en celleprøve. Dette gjelder ALLE. 

Jeg har i lengre tid opplevd at kroppen ikke har spilt helt på lag. Jeg er en aktiv person, trener regelmessig og spiser sunt. Jeg har ikke følt meg syk, men noen ting hadde forandret seg. Jeg har for eksempel aldri hatt menssmerter og det har aldri plaget meg før. Nå gjorde det plutselig veldig vondt og jeg kunne få denne følelsen og blødninger når som helst. Men der har du meg da; jeg tenkte at jeg helt sikkert bare hadde surret med p-pillene igjen og glemt en dag- slikt kan jo ødelegge syklusen. Men det ga seg aldri og jeg ble jo naturlig nok lei av å ha det slik. Så jeg bestilte en legetime. Og på grunn av at jeg hadde hatt det slik over lengre tid ville min fastlege sende meg til en spesialist i tillegg.

Mange jenter er redde for å gå til en gynekolog. Man blottlegger seg veldig og er i tillegg redd for at det skal gjøre vondt. Jeg er ikke den tøffeste når det kommer til smerte, men jeg kan med hånden på hjertet si at en celleprøve ikke gjør noe vondt i det hele tatt. Og det er over på under fem minutter. Du trenger bare ringe fastlegen din og hun fikser resten.

Jeg er veldig glad fastlegen min sendte meg til en spesialist. Her har de utstyr en fastlege ikke har. Damen jeg kom inn til sjekket meg med blant annet ultralyd og takket være den oppdaget hun en svulst. Dette kan være helt uskyldig og noe mange har uten at det betyr at det er noe feil, men man tar alltid en biopsi for å sjekke hva det er.

Mine prøver viste seg at dette dessverre er ondartet og jeg trenger en operasjon. Det er ikke en hyggelig beskjed å få. Jeg unner ingen denne følelsen, når man ikke helt vet hvordan ting blir. At du har noe i kroppen din som er ondartet, som kanskje kan vokse å spre seg, at hver gang du kjenner du har vondt i magen så kommer frykten. Det er ikke noe hyggelig og det har naturlig gått utover hvordan jeg har følt meg i det siste. Men jeg har allikvel gått på jobb hver dag siden, for det hjelper ikke å sitte hjemme alene å tenke worst case scenario heller.

I dag skal jeg opereres. Etter det er jeg helt frisk igjen og jeg kan legge dette bak meg. Jeg har vært heldig! Dette kunne ha utviklet seg til noe skummelt, men på grunn av at de oppdaget det tidlig så kan de enkelt fjerne det. Som sagt så ble dette ganske så personlig. Mye mer personlig enn hva jeg er komfortabel med å være, men alvorligheten i dette gjør at jeg føler jeg må skrive om det. Så vær så snill jenter; har du ikke tatt en celleprøve så ring legen din i dag. Det er virkelig ikke verdt å utsette.

https://kreftforeningen.no/sjekk-deg/

 

Første tap på mange år.

Da var man hjemme igjen fra Manchester og selv om det ble tap så var det en helt fantastisk helg. Moro fra start til slutt! Okei, det er aldri moro å tape en kamp, men det var bursdagshelgen min så jeg ville ikke la det ødelegge resten av turen.

Fredag var det stor supporterfest sammen med Orange Carpet og Betsson på Yates og det var ingen skuffelse. Alle var gira før kampen og det ble en riktig så god fest! Hovedgjesten var Paddy Crerand og for en hyggelig mann! Jeg tok masse bilder, men gjennom Snapchat og de har ikke lagret seg så dessverre er det ikke alt jeg får publisert nå, men det var mange andre som også tok bilder så om jeg finner noen vil jeg legge det ut senere.

Hadde også gleden av å møte på en totning på eventet også. Såpass hyggelig var’n at det ble plass på Stretford End dagen etterpå. Sammen fikk vi julestemning da Olsen fant frem Fireballflaska da vi innså poengtapet. Viktig å kose seg læll!

Lørdag morgen (grytidlig!) ble jeg vekt av Bea som frustrert kommer inn på rommet å sier man ikke får kjøpt alkohol før kl åtte?! Da var det bare å ta på seg ny drakt å sette ferden mot Old Trafford!

Selv om det ble tap så gikk jeg faktisk ikke i “kjellern” som jeg ofte gjør. (Kanskje jeg har blitt herda etter år med Moyes og LvG?!) Jeg hater å tape mot City, det er virkelig et av de verste lagene å tape mot. Men jeg er ikke bekymret. Vi vant ikke denne gangen, men jeg har stor tro på spillerne og Mourinho som sjef. Vi skulle hatt straffer og mye hadde selvfølgelig vært endret om vi hadde fått det. Men spillet satt ikke og vi taper fortjent. City var sterkest. Så da gidder jeg ikke henge meg opp i det. Selv om det var mye negativt så er jeg glad vi fikk se det såpass tidlig i sesongen så vi er mer forberedt til neste gang vi møter er sterkt lag.

På kvelden var det på med finstasen, legge tapet bak seg å gjøre seg klar til å feire bursdag!

Jeg hadde det kjempemorsomt og vi var blant annet på min favorittresturant (Australiasia) og som det ikke ble nok champagne dagen før så ble man jammen meg vekt dagen etterpå for å feire enda mer. Champisbrunch på Wings (som jeg også elsker) var en perfekt start på en bursdag!

Og de hadde masse god vegansk mat. Har virkelig hatt en fin helg med fine folk. Kan ikke be om mer. (Eller, tre poeng hadde jo vært glasuren på kaka..)

Og tusen takk for alle gratulasjoner. Det var faktisk umulig å svare på alle, men jeg satte pris på hver eneste en! Det er da virkelig ikke kjedelig å fylle år når man har det så moro 😀

I tillegg så har jeg fått så mange fine gaver også! Men det beste gavene er kanskje de man kjøper selv? Ble i hvertfall “et par” nye drakter med hjem 😉


Dette fikk jeg på jobben i går. Heldige meg, folk kjenner meg godt 😉

I morgen er det igjen kamp. Bortekamp mot Feyenoord og her bør viktige spillere hviles og de som trenger spilletid må få sjansen. Det er vanskelig å si hva Mourinho tenker, men jeg vil nå tro han som meg tenker at helgens Premier League-kamp er desidert viktigst og det er det som må satses på. Det bør være en ganske så enkel seier uansett hvilket lag han starter med i morgen for det er mye talent på benken og. Uansett; United kommer alltid tilbake. Det er bare å se fremover.
 

Kampen om Manchester

Etter at Mourinho kom inn portene på Old Trafford så har det skjedd mange store og nødvendige forandringer. Manchester United har igjen blitt det fotballaget de var kjent for. Et lag med verdensstjerner, et lag som dominerer kampene, en stadion bortelagene gruer seg til å besøke, entusiastiske supportere og ikke minst en vinnermentalitet. Manchester United er tilbake.

Etter tre runder i Premier League er vi ubeseiret. Ni poeng. Det samme gjelder Manchester City. Dette blir første kamp i årets Premier League at et (eller begge) av lagene ikke går seirende av banen, hvem vil stå som top of the league etter fjerde runde? Vi står ovenfor en høykvalitetskamp uten like.

Jeg elsker derbykamper og jeg drar alltid over til Manchester for å oppleve det live. Poenget med sesongkort er jo nettopp å få sikret meg de største kampene. For det er en helt spesiell atmosfære i byen foran slike kamper. Alle snakker om det, gjerne uker i forveier. Dagen før dagen er det naturlig nok den største snakkisen av alt. Laguttak, spillere som er i form og ikke, formasjon, resultat.. Alle er gira og man håper selvfølgelig at laget man holder med skal vinne. For er det en kamp som er vond å tape så er det mot City. Det blir ikke en lett kamp dette her, for noen av lagene. Spillerne kommer til å være ekstra skjerpet, noen med litt mer nerver enn andre, piggene er ute og alle er klare for å kjempe. City har vært sterke innledningsvis og kanskje hakket kvassere enn United, men begge to er ubeseiret og jeg tror ikke det blir en overkjøring her av noen. Agüero er ute og det er nesten litt synd, jeg hadde håpet at begge lag hadde stilt med sitt beste mannskap, men man må jo også være lettet over at en av verdens beste spisser er utestengt. Og det var helt på sin plass også. Det kan fort bli avgjørende og jeg håper selvfølgelig på det!

Jeg tror United vinner 3-1 og har satt penger på det på Betsson så gjenstår det å se om man kan cashe ut ved kampslutt. Det viktigste er at United vinner. Jeg har bursdag på søndag og det eneste jeg ønsker meg i gave er 3 poeng.

Nå er det på tide å dra til Gardermoen. Deretter blir det storhandling på Megastore, jeg elsker draktene denne sesongen og skal kjøpe meg alle nå. Har bare hjemmedrakten hittil, men må jo ha den hvite og blå også. Damedrakten har veldig fin passform i år og den er helt vanlig i størrelsen. Jeg ligger mellom en x-small og small i drakter så jeg kjøper ofte barnemodellen, men snittet på damedrakten er så fin i år at det blir den. Også må jeg ha keeperdrakten. Dyrt å være supporter kan man si. Jaja, men det er det verdt. Følg med på Snapchat og Instagram, det er der det blir lagt ut mest i helgen, og det blir ikke kjedelige greier. 


 

Møt United-legenden på fredag

Fredag 9. september har Orange Carpet fotballvorse noe jeg skrev om tidligere og de lovet en overraskelse til de påmeldte. Det blir gratis mat og drikke, underholdning og premier noe som er kjempebra i seg selv, men det kommer også en ex-Unitedspiller.

Mannen er Paddy Crerand og det er en mann jeg har enorm respekt for! Han spilte under Sir Matt Busby og hadde spillere som Best, Charlton og Law som lagkamerater. Han har ofte blitt omtalt som “hjertet” i laget av spillerne og han var en viktig spiller å ha på banen. Han fikk 401 kamper for Manchester United og selv om dette er veldig lenge siden er han beregnet som en legende av de fleste supportere som kan sin historie. Han fortsatte karrieren som spillene trener, trener og assisterende manager for klubben før han gikk videre til andre jobber. Nå er han for mange kjent for den morsomme fyren på MUTV og han har sitt eget show der og jeg elsker å se på det. Han er skarp, utrolig morsom og elsker United like mye som meg. 


Han har et godt forhold til spillerne og mennesker som han føler jeg gjør Manchester United til nettopp det Busby jobbet så hardt for; at det ikke bare skulle være en ordinær fotballklubb, men de skulle føle seg som en familie. Han binder folk sammen og er genuint god mann. Han er alltid hyggelig mot fansen også og elsker å ta en prat om fotball. Jeg møtte han utenfor Anfield i Januar da vi slo Liverpool borte og jeg vet ikke hvem som var mest glad?! 😀

Meld deg på linken her; https://orangecarpet.no/eventer/fotballvors-i-manchester

Jeg har fått mange spørsmål om eventet og jeg kan svare på de mest spurte nå. Alle som deltar på registrere seg inne på linken. Følg instruksjonene som står der og da er du registrert og på gjestelisten. Mange har et sent fly og det er ok å komme senere om man ikke rekker til 19, men det anbefales selvfølgelig å komme så tidlig som mulig pga konkurranser og premier pluss å slippe kø.

Hovedpremien er hele VIP-boksen til en valgfri kamp i 2017! Du må melde deg på innen kl 15 torsdag 8. september! 

Dette blir så gøy!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top