mars 2016

Kjære bønder

Jeg ble nevnt i en diskusjon på Facebook som har tatt av i Totenmiljøet i det siste. Av ei jeg kjenner godt og respekterer selv om vi har ulike meninger, så ikke noe vondt til henne personlig (det går begge veier forøvrig, vi vet at begge tåler en diskusjon og har en god tone oss i mellon uansett). Vi er uenige i denne saken og slik er det bare, men vi er to personer med sterke meninger og istedet for å kommentere et innlegg der hvor hver eneste kommentar mot veganere får likes så skriver jeg heller her. Jeg ble også sitert i en artikkel på nett uten å gi tillatelse så jeg føler det er riktig å si min mening jeg også, for den er viktig og jeg vet at her inne har jeg folk som vil lese min mening. Jeg ble ikke veganer for å kritisere alle som spiser kjøtt eller for å svartmale bønder som jeg også har blitt beskyldt for. Jeg ble det først og fremst for min egen del fordi jeg mener ingen dyr skal lide for at vi skal bli mette når det er totalt unødvendig og jeg er stolt av at jeg aldri kommer til å være en påvirkning til at noen dyr skal lide eller bli produsert kun fordi jeg vil ha et glass melk. I tillegg er miljøet og helsen en god grunn til å velge en vegansk livsstil. Det kan diskuteres opp og ned i mente mellom meg og kjøttetere, jeg er ikke ute etter å vinne noe, men de som blir glemt oppe i det hele her er ofrene, dyrene! Og jeg er en person med påvirkningskraft og jeg vil bruke stemmen min for de som ikke har noen stemme i det hele tatt. Og det er dyrene, det er de stakkars kyllingene som enten går rett i en kvern fordi de er hannkjønn eller de som blir avlet opp for å bli kjøtt og lever hele livet sitt på så liten plass at de blir fratatt muligheten til å leve slik de egentlig skal. Det er kua som blir fratatt kalven sin tidlig for at de ikke skal knytte bånd, det er den samme kua som blir -unnskyld det sterke ordet- voldtatt for å hele tiden kunne produsere melk. Og hva skjer med henne når hun ikke kan det lenger? Rett til slakteriet. Dette skjer i NORGE!! Jeg sammenligner ikke det norske landbruket med de forferdelige videoene som viser dyremishandling på et ekstremt nivå fra feks Kina. Jeg ser forskjellen og jeg er glad at det er strenge regler i Norge og at det bidrar til trygg mat for oss. Jeg forstår at bøndene jobber dag og natt for at det skal gå rundt, sørge for korn, poteter og andre grønnsaker - kjempebra! Det er masseproduksjon jeg er imot og der har også bøndene skyld.

Bøndene argumenter for et godt, bærekraftig samfunn. Si hva dere vil, men det betyr dessverre ikke for dere å masseprodusere kjøtt- og melkeprodukter! Det er den desidert største miljøverstingen og gir større utslipp enn olje, gass og transport - tilsammen! Dette er fakta og at det ikke blir opplyst mer om i media eller at politikerne tar tak viser bare hvor trangsynt og korrupt verden er. Til og med Greenpeace skriver ikke om det fordi de er avhenging av økonomisk støtte og det vil de miste om de bruker det som en kampsak. Man kan ikke være miljøforkjemper og samtidig støtte denne industrien, ikke i 2016. Jeg gjør mitt for miljøet, jeg tar kun kollektiv transport, jeg kjøper økologisk og kortreist mat og resirkulerer, men det viktigste og beste jeg gjør er og ikke støtte kjøttindustrien. Jeg som andre er ikke perfekt, jeg flyr en gang i måneden feks- men jeg gjør mitt ytterste for å bidra. Jeg kan lett gi faen jeg også å kose meg med en digg ostepizza og heller kjøre bil istedet for å vente på toget, men om alle gir faen så vil ikke barnebarna våre ha en hyggelig planet å bo på. Jeg ber ikke alle totalvende livet sitt, men kutte ut på luksusen. For et kjøttstykke hver dag er faktisk luksus, det er ikke bærekraftig lenger. Mindre kjøttproduksjon betyr mindre forurensning og klimagassutslipp. En kg storfekjøtt gir 75(!) ganger høyere klimagassutslipp enn èn kg poteter. Kjøttproduksjon fører til klimagassutslipp fra hugging av skog til beiteland og fôrdyrking, fra drøvtyggere og fra gjødsling. Mindre kjøtt frigjør også jordbruksareal. Vi får mye mer kalorier ut av samme areal ed vegetarisk mat. Dermed blir det også lettere å skaffe nok mat til hele verdens befolkning. Kjøttproduksjon er også en betydelig kilde til vannforurensing og vannforbruk. Det går med 16 000 liter vann for å produsere én kilo biff. Ikke kom å si at dette er bærekraftig.

Jeg er ingen bonde, ikke kan jeg alt om matproduksjon heller. Men jeg kan nok til å forstå at dette er galt! Og jeg sammenligner som sagt ikke Norge med alt det fæle som skjer i Kina, USA og andre steder, vi har alle sett forferdelige videoer av dyremishandling og ingen liker det. Men dette skjer i Norge også! Om ikke like grotesk så blir dyr fratatt muligheten til å leve sitt fullverdige liv. Selv om det er gjort i alle år så betyr det ikke at det er rett. ?Men dyrene tenker ikke på at de skal dø?, ?de har det bra mens de lever? er det rettferdig selv om de har det ?bra? noen måneder eller år før de må bøte med livet fordi de ikke er nyttig lengre? Tenk deg om noen skulle tatt hesten eller hunden din fra deg fordi de skulle få mat? Vist faen hadde du satt himmel og jord i bevegelse for å stoppe det, og her er poenget mitt; et liv er et liv! Om så det er hund, katt eller gris. De er levende vesener med følelser og instinkter. Vi alle synes feks hundefestivalen i Kina er helt forferdelig der hunder blir mishandlet og må bøte med livet, men lignende ting skjer her også. Og alle har det samme ønske; de vil ikke dø, de vil leve. 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli veganer, ALDRI! Jeg er fra Toten og er vant med bondelivet og at dyr var mat, min nærmeste nabo var bonde og jeg så at kuene ikke led åpenlyst mens de var i live og tenkte at det var greit. Ikke trodde jeg at jeg skulle bli en forkjemper for dette, om folk respekterer mitt valg så har jeg egentlig ikke noe stort behov å rope ut om mitt liv som veganer. Men når folk skriver ting som ikke stemmer, bruker mitt navn i innlegg for å fremme sin sak jeg er uenig i, og på grunn av at folk er flinke til å skrive og å formulere seg så tror de at det er fakta. Fordi de vil at det skal være riktig så de kan fortsette livet sitt med billig kjøtt. Og da har jeg ikke noe annet valg enn å stå opp mot strømmen å si min mening og å spre et godt budskap som bidrar til mindre dyremishandling og at planeten blir et bedre sted å leve på for alle. For jeg vet det fungerer, jeg ble veganer da jeg leste FAKTA om virkeligheten. Og det skjer ikke ikke bare i Kina, det skjer overalt. Også på Toten. 

Så kjære bønder, dere etterspør at vi skal kunne jobbe sammen for å sette fokus på det gode med norsk matproduksjon. Av åpenbare grunner kan jeg aldri støtte misbruket av dyr, men jeg støtter norsk matproduksjon så langt det lar seg gjøre. Og dessverre vil nok ikke kjøttproduksjonen forsvinne helt, men det er helt klart at vi beveger oss mer og mer mot en vegansk hverdag. Jeg støtter bøndene og mener at de må gå mer over på produksjon av grønnsaker og frukt. I dag er det mye større statlige subsidier til kjøttproduksjon enn til grønnsaksproduksjon og det må snus. Prisen på kjøtt må også økes for pris påvirker forbruket vårt enormt og prisutviklingen bør være stikk motsatt av dagens, det er heller ikke sant at sunt kosthold nødvendigvis er så fryktelig dyrt. . Slike tiltak hadde vært fantastisk og noe som må skje. Og alle har et ansvar her, det hjelper ikke å lukke øynene og å håpe på det beste. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

(Bildet viser forøvrig en frisk og rask veganer som ikke trenger tilskudd (-B12) fordi hun ikke spiser kjøtt;))

Dette innlegget er IKKE for å lage enda en diskusjon med dere som spiser kjøtt og støtter den industrien. Men jeg får allerede så mange spørsmål fra folk som vil jeg skal skrive mer om min veganske hverdag fordi dem er nysgjerrige om det eller er det selv og som veganer kan man føle seg ganske alene i Norge. Det er ikke særlig mye forståelse for det, men det er i ferd med å endre seg!

Peace out <3
 

Jakten på det perfekte

Dagens tema: plastisk kirurgi. Det har blitt skrevet mye i media i det siste om diverse bloggere som legger seg under kniven. Mange toppbloggere jakter på det perfekte utseende og skriver gledelig om sine operasjoner og innsprøytninger. Personlig synes jeg det har tatt helt av og synes det er kjempetrist at så mange føler de må fikse på utseendet sitt. Og det er klart at unge jenter tar skade av dette når de ser jenter de har som idoler som allerede er pene fikse på seg og deretter skrive at de føler seg så mye bedre etterpå. 

Jeg har jobbet som modell og siden jeg flere ganger har skrevet at jeg er stolt av kroppen min som alltid har vært naturlig så tror kanskje mange at jeg er i mot plastisk kirurgi. Men det er feil. Jeg er både veldig for og veldig i mot. Det kommer helt ann på situasjonen. Jeg kjenner veldig mange som har gjort noe med kroppen sin og jeg har sett hvor mye det kan hjelpe, men også komplikasjoner og anger. Jeg er for operasjoner om intensjonen er for å fikse noe som er vanskelig å leve med. Om man har kjempestore pupper som gir ryggplager eller om ene puppen er halvparten så stor så forstår jeg godt det er noe man vil rette på. Men om puppene henger litt, at den ene er litt større enn den andre eller at man ikke har en stor og spretten D-cup - det er helt normalt! Som 19-åring var jeg på min første covershoot med FHM og det var mange jenter med den gangen. Glamourmodellbølgen hadde startet for fullt og rundt meg sto det syltynne jenter med kanonpupper. Jeg vet mange av dem angrer i dag og nesten samtlige av de største covermodellene på den tiden har fjernet eller redusert puppene i ettertid. Tar du større pupper på så svakt grunnlag så er det helt feil synes jeg. Jeg ville inn i den bransjen jeg også og da du er 18 år er du ikke fullt utviklet i hverken kropp eller hode. Jeg var slank med små pupper og trodde at jeg også måtte operere meg for å passe inn. Men jeg brukte huet og forsto at jeg var bra nok som jeg var. Og det er jeg så jævla glad for i dag at jeg ikke har ord. 

Mye av dette går på jentas selvtillit. Og i noen tilfeller så kan en operasjon være riktig og da er jeg 100% for. Har man komplekser man virkelig aldri kan komme over så er jeg for at man skal gjøre noe med det. Men jeg tror en god oppvekst der man lærer at DU er bra nok og elsket som den du er er like viktig. Hollywoodstjerner vil alltid se perfekte ut, mange bloggere også, og foreldre og skolen har en jobb med å lære barn at vi kan ikke se ut som dem, det er ikke naturlig. Tiden forandrer seg og jeg mener det er viktigere enn aldri før å bruke tid på å lære barn at de er bra nok som de er. Men tilbake til operasjoner.. Selv om jeg aldri har gjort noe selv så vet jeg ikke hva jeg vil føle om noen år etter jeg feks har fått barn, gått igjennom amming og lignenede. Det kan godt hende jeg vil fikse på noe selv, men jeg ville aldri ha hatt forventninger om at jeg skulle se perfekt ut etter det eller at livet skulle bli så mye bedre. Man må gjøre det for å bli fornøyd med seg selv selvfølgelig, men en operasjon fikser ikke alt.

Hvorfor skal alle se ut som en Kim Kardashian kopi? Hairextension, falske øyevipper, injeksjoner i kinnbein og lepper, full contour make-up, store pupper, smal midje og en stor og spretten rumpe? Jeg beskrev jo nettopp en "deilig dame", men hvorfor skal alle se så like ut? Når folk fikser så mye med ansiktet sitt så forsvinner jo personen?! Man mister sitt eget særpreg og det synes jeg er ektremt trist. Jeg har ikke et klassisk vakkert ansikt og jeg elsker sminke, men de punktene som ikke gjør meg som alle andre er jo nettopp det som gjør meg til meg. Og det må vi holde på! Det er så mange som fikser seg nå og ser smellvakre ut, men jeg synes de ser oppriktig kjedelige ut også. Med de standar tykke, svarte vippene, helt rett nese du ser er fake og lepper som er pumpa så mye opp at jeg får vondt i mine egne når jeg ser på. Jeg forstår kjempegodt at ei jente med supersmå lepper vil fylle de opp om hun har komplekser for det, men hvorfor gå for Angelina Jolie størrelse? Og den rumpetrenden er bare så syk at jeg ikke har ord, hva med å trene?

DU er unik. Nå høres jeg fryktelig klisje ut, men vi er nå her på jorden og det finnes bare en av deg. Hvorfor vil du se ut som en annen? Mitt beste tips for selvtilliten og som jeg alltid har prøvd å tenke på om jeg har hatt dager jeg ikke er fornøyd med noe er å ALDRI sammenligne deg med andre. Er du født smal og rett så vil du aldri bli en Kim Kardashian, det er ikke meningen at du skal se sånn ut. Jeg prøver heller å se hvordan jeg kan forbedre ting og å finne et realistisk mål. Vi kan ikke sammenligne oss med venninner for vi er føst helt forskjellige. Noen legger på seg vekt på magen, noen lårene, puppene eller rumpa.. Slik er det dessverre og ikke noe vi kan gjøre. Ikke vær så hard mot deg selv for jeg lover deg at dine komplekser er det bare du som tenker over, venninna di tenker ikke over lårene dine for hun er opptatt av magen sin, skjønner? Vi alle har ting vi ikke er fornøyd med, men jo før du forstår at du er bra nok som du er jo før vil du få et bedre liv. Tro meg, det funker.

Men selv om det er mange av oss som ikke har gjort noen operasjoner så fikser de fleste noe med seg selv daglig. Vi tar på oss sminke, farger håret, noen setter på hairexstension, falske øyevipper og falsk brunfarge mens andre bruker push-up BH eller shape-in truser. Vi alle vil føle oss på vårt beste og noen trenger å gjøre mer enn andre for å føle seg vel. At noen trenger tykke lag med sminke og falske øyevipper for å kunne gå ut synes jeg ikke er bra, men det får dem til å føle seg bedre og da er det ikke opp til oss å dømme dem for det. For vi alle gjør et eller annet for å pynte på oss og "sannheten", det beste er jo en balanse, og den kommer heldigvis med alderen til de fleste. Jeg synes alle bør bli flinke til å gi flere komplimenter, både til oss selv og andre. Og det er de "ekte" kompliementene som er de beste. Ikke at sminken din er så fin, men at smilet ditt er så vakkert og smittende for eksempel. Det er slike ting som varmer og som er mer personlig.



 

Veganer, mitt valg..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil eller hva som er hovedpoenget i dette innlegget, men jeg har jo endret synspunkter på mange store ting som folk tar for gitt i hverdagen og jeg merker hvor mye det påvirker meg og jeg får veldig mange spørsmål om det også så jeg tenkte bare å skrive litt om det.. Ting som jeg har tenkt på og har en mening om..

Jeg ble veganer i fjor og det kom nok som et sjokk på de som kjente meg. Jeg har alltid hatt sterke meninger og egentlig ikke skjønt de som tok så avtstand fra kjøtt og dyreprodukter. For å være helt ærlig ofret jeg det ikke mange tanker. Så jeg spiste kjøtt med god samvittighet, det hadde vi jo gjort i mange tusen år.. Dyr var mat og jeg tenkte heller ikke noe særlig over det da jeg dro på jakt. Jeg har på egenhånd tatt livet av mange dyr. Brutalt som faen, men jeg sto for det. Spiser man kjøtt og støtter den industrien syntes jeg ikke det var noe værre å ta livet av det selv. Så å gå fra den holdninger til det motsatte skjønner jeg at folk kan stusse på. Men jeg innså hvor feil jeg hadde tatt hele livet. At dyrene ikke er ment for at vi skal spise dem. Jeg utviklet en empati for alle levende skapninger som jeg ikke hadde hatt før. At den grisen som er på vei til slakteriet har like mye lyst til å leve som katten som ligger på fanget vårt.

Det jeg ikke skjønner med MITT valg er alle andres problemer med det? At de alltid skal diskutere med meg og hvor jeg føler jeg må forsvare valget mitt. At jeg får høre jeg er blitt så ekstrem. Fordi jeg velger å spise plantebasert mat og ikke døde dyr- JEG ekstrem? Jeg hadde skjønt det om jeg hele tiden hadde kommet med anklagende innlegg om kjøttetere. Om jeg hadde kommentert på bilder som blir lagt ut av venner der de er ute å nyter en biff eller burger så hadde jeg skjønt at de kunne blitt irriterte. Men det kunne aldri falt meg inn. Dette er mitt valg og jeg kommer ikke til å presse det på folk. Jeg har vært i mange middager med venner der de spiser kjøtt og jeg spiser noe annet. Og det går helt fint for meg, jeg takler det og vil aldri bli den personen som skal begynne å diskutere deres valg. Men det er mange som ikke innser at det å gå til en vegansk livsstil etter et helt liv som kjøtteter er ganske vanskelig. Det er utrolig mye å sette seg inn i og det krever mye planlegging. Det har vært vanskelig til tider og da har støtten fra gode venner betydd masse. At de kommer med tips og oppmuntrene ord. For det er ikke alltid lett og det har vært sårende at andre venner faktisk skal diskutere med meg for å vise at de har "rett" eller forsvare sitt valg. Jeg synes det er trist at så mange ikke gidder å sette seg inn i det, men jeg respekterer andres valg og da bør de gjøre det med meg også. Her om dagen så la jeg ut et link som viser den forferdelige behandlingen av kyllinger. At hann-kyllingnene går rett i en kvern bare fordi de ikke kan legge egg og de som er så heldige å få leve blir avlet opp til å gjøre dem større enn normalt noe som gjør at de lider voldsomt fordi de ikke kan gå normalt og de utvilker skader og store sår i potene og så trang plass at de ikke kan bevege seg normalt. For et liv dere. Så jeg postet videoen for at folk kunne se hvordan de blir behandlet, det var ikke en fabrikert video fra utlandet, men vårt kjære, lille Norge. Reaksjonen fra en venn var å poste et bilde av meg fra den tiden jeg jaktet. Ikke bare på det innlegget, men også på et annet lenger ned på siden... Hva får en venn til å gjøre slikt egentlig? At han vil vise at jeg ikke er så skinnhellig som jeg fremstår nå? At de som ikke er fan av meg skal få noe å le av? Jeg bare skjønner ikke at noen vil gjøre noe sånt for å sverte andre... Jeg har dessverre vært på jakt og det angrer jeg på i dag. Det var forferdelig egoistisk, men jeg gjorde i hvertfall noe med det! Aldri i resten av mitt liv skal et dyr lide på grunn av meg og det er en jævla god følelse. Og ALDRI skal jeg få noen i min vennekrets til å føle seg dårlig over at de har et annet valg enn meg. Så slike ting synes jeg er trist når valget i seg selv ikke er lett siden vi lever i en hverdag der det motsatte av hva jeg gjør dessverre er normalt.

Og jeg skriver ikke dette innlegget for å få sympati, det er ikke det jeg trenger. Jeg vet at jeg har tatt et riktig valg for meg og jeg føler meg så utrolig mye bedre etter jeg ble veganer så jeg er storfornøyd med endringen min. Men jeg føler meg misforstått blant enkelte. Jeg legger ikke ut linker og meninger for å tro at jeg er så mye bedre enn all andre fordi jeg ikke spiser kjøtt lengre. ALDRI har jeg hatt den intensjonen. Grunnen til at jeg poster enkelte ting er ikke for å trykke i ansiktet deres at dere er de slemme og jeg er den som gjør alt rett. Det er for å vise hva som foregår her i verden. Vi må faktisk våkne opp å ta ansvar selv. Jeg ber ikke alle om å bli veganere, men om å sette seg litt mer inn i hva som foregår i matindustrien og at den ikke bare utnytter dyr på det groveste, men den ødelegger planeten vår i en fart som er utrolig skremmende også. Jeg skulle ønske jeg viste om dette mye før, jeg var veldig uvitende før jeg satte meg inn hvordan det er å være veganer og siden JEG- den staeste jenta med sterke meninger tar helomvendig så VET jeg at andre kan også om de bare blir opplyst om det. Og jeg er en person som kan nå ut til mange mennesker og derfor synes jeg det er viktig å bruke den "makten" til å spre noe godt. Om folk virkelig er så i mot det så kan de slette meg som venn eller ikke klikke seg inn på det, for det er for en god sak og det er aldri meningen å støte noen. Om man føler seg truffet og provosert så bør man kanskje gå inn i seg selv å tenke på hvorfor man blir det... Så jeg kommer til å fortsette å skrive om det når jeg føler det er nødvendig fordi jeg synes det er viktig. Jeg har mange tusen lesere her på bloggen og enda fler på Instagram, Facebook osv og jeg vet mange er nysgjerrige på dette og da føler jeg det er riktig å fremme min mening. Det jeg var veldig redd for i starten var å bli den veganeren alle hater. "How do you know if a person is a vegan? They fucking tell you", det er slike memes over alt og folk kommenterer det hele tiden, men se det med mine øyne en gang; HVER dag blir jeg utsatt for deres meninger, bilder av kjøtt og dyreprodukter overalt. På tv, reklamer alle steder, resturanter..alle steder, men jeg går ikke å kommenterer "jeg vet du spiser kjøtt MÅ du skrive det hele tiden?!" til andre.. Jeg er ikke for ekstreminisme i det hele tatt, men ofte føler jeg at vi blir beskyldt for å drive med det om vi som veganere fremmer meningene våre, mens de som bidrar til drap og mishandling av dyr ikke gjør det...DET er spesielt synes jeg..

En annen ting er jo kostholdet mitt. Herregud som det har forandret seg! Til det bedre mener jo selvfølgelig jeg og jeg ELSKER mat nå. Jeg setter så uendelig stor pris på mat og gleden av et godt måltid. Jeg oppdager stadig nye ting og oppskrifter og det er så spennende og gøy å utvikle seg på denne måten. Samtidig vet jeg at det jeg gir kroppen er sunn, fersk og god mat som kroppen har godt av! Det mange var bekymret for var om jeg fikk i meg nok proteiner og vitaminer gjennom dette og det var jeg faktisk usikker på selv. Jeg har aldri spist så sunt før som nå, men man mister proteiner og vitaminer (jern og B12 spesielt) fra kjøtt og det var jeg ikke sikker på om jeg fikk i meg nok av. For tre uker siden ble jeg skikkelig syk med en kraftig influensa og spysyke etterpå og jeg var ganske sikker på det skyldtes dårlig immunforsvar pga for lite vitaminer. Så jeg tok en grundig legesjekk hvor de sjekket meg for alt og jeg ventet at jeg skulle få den lista med mangler, men det eneste jeg var lav på var D-vitamin?! Så hurra for en vegansk livsstil!! Den har jeg tydeligvis veldig kontroll på og det er en god følelse :) Jeg hadde bare veldig uflaks og ble skikkelig syk og skal videre til spesialist snart for å sjekke om jeg må fjerne mandlene siden jeg er veldig plaget med øre-og halssykdommer, men det skyldes selvfølgelig ikke at jeg er veganer. Så dere som er redde for at man får i seg for lite proteiner trenger ikke være det. Jeg spiser masse brokkoli, nøtter, bønner, linser, proteinpulver og andre matvarer som er høyt på protein og jeg spiser meg mett hver gang. 

Noen spør om jeg har gått ned i vekt og det har jeg.. Ikke mye, men jeg merker det litt. Men det kan også skyldes at jeg har vært syk og ikke hatt matlyst. Den er hvertfall tilbake for fullt og jeg regner med at om noen uker så er alt til det vanlige igjen med gode mat og treningsvaner :) Men det er mange som legger om til en vegansk livsstil kun pga helse og det gir fantastiske resultater. Det er jo ikke noe sjokk egentlig, men det er veldig interessant å lese om hvor viktig riktig mat er. For man trenger ikke være sunn nødvendigvis for å være veganer (oljer, chips, godteri osv) så jeg tenker å sette meg litt mer inn i raw food også etter hvert, men nå så er det nok å få til en god vane med planlegging av måltider slik min hverdag er nå. Men dette med helse synes jeg er veldig interessant..

I helgen har jeg jobbet og ellers tatt det med ro. Jeg er i gang med trening igjen etter en måneds pause pga sykdom så nå er jeg så støl at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Grunn nok til aldri å ha så lang pause igjen! Så er det så deilig å ha matlyst igjen så jeg spiser masse mat (og godteri) hele tiden! I helgen har jeg kost med med vegansk taco og søtpotet fries og i dag skal jeg for første gang smake vegansk iskrem! Mmmm, det gleder jeg meg til :D Nå skal jeg få i meg en god frokost og deretter skal jeg på trening før det blir kamp igjen i kveld. Det er en stor kamp og vinner vi ikke i dag kan vi nok glemme 4.plassen. Tror faktisk United kan komme godt ut av det, men jeg har slutta å være optimist. Det blir jeg ikke før LvG drar.

Nyt det fine været folkens! Vi blogges..


 

Baksiden av medaljen

Jeg har vært heldig, jeg har vokst opp i glansårene til Manchester United. En fantastisk tid med masse troféer, store stjerner og verdens beste mann som manager. Det var ikke vanskelig å være supporter på den tiden. Med spillere som elsket klubben og blødde for drakta. Da de tok på seg drakten så bærte de den med stolthet, for en passion de viste ute på banen. Vi hadde gode ledere og spillerne ga alt. 

Jeg har fått oppleve det beste en supporter ønsker seg, mange ganger! Mer enn en supporter av et annet lag bare kan drømme om. Så jeg har kanskje ikke rett til å klage... Men nå er det umulig ikke å si noe. Fy faen jeg hater van Gaal! Han MÅ gå. Han ødelegger klubben vår og gårsdagens kamp var siste dråpen. Det handler ikke om at vi taper mot Liverpool. For vi ryker ut fortjent og kampen tapte vi på Anfield. Jeg hadde ikke store forventinger i dag og var godt forberedt på tap. ALT skal ikke skyldes på van Gaal, United har hatt et mareritt med skader og han har måttet ta mange sjanser med unge gutter. Det har satt laget ut av spill og enkelte spillere har måttet spille i posisjoner de ikke er vant med. Da forventes det ikke at de skal gjøre jobben plettfri hele tiden. Mange spillere har også vært dårlige og det kan ikke bare skyldes på manageren. Spillerne skal ha en god dose med skyld de også når det kommer til prestasjonene og poengtapene. De spiller uten glød og som Keane sa etter kampen i går; de krymper når de tar på seg drakten. Hvor jævla trist er ikke det?!

Som sagt så er det mange faktorer som spiller inn når det går dårlig, men til syvende og sist så er det manageren sin feil. Byttene i går sa alt. Det er det verste jeg har sett. Jeg lo høyt faktisk for det er uforståelig å forestille seg hva som foregår i topplokket til den fyren. Han gir opp før kampen er over og da er det faen meg på tide å pakke sakene sine! Det er null engasjement å se fra van Gaal og han unnskylder seg hele tiden med latterlige bortforklaringer. 

Det gjør oppriktig vondt å se mitt kjære United spille fotball og jeg har ikke samme gleden lengre på kampdager fordi jeg vet det blir nok en skuffelse. van Gaal har tatt fra meg alt. Og det blir ikke bedre før han drar. Du vet det er noe oppriktig feil når alle andre supportere elsker van Gaal og vil han skal få livstidskontrakt i United. Han har tatt fra meg gleden av å nyte fotball og har du klart det er det på tide å dra. Han har mistet fansen og da er det null håp.

UT. NÅ!



Men jeg elsker fortsatt laget og klubben. Det betyr alt. Win, lose or draw, United til I die...

There's a tavern I the town..

Det har dessverre vært dårlig med oppladning til storkamp denne gangen dessverre, jeg har hatt en liten parade med febertokter og en herlig spysyke som prikken over i'en så kroppen har vært i koma i en ukes tid nå. Akkurat det var jeg småglad for på søndag under kampen for jeg var i så dårlig form at jeg ga faen.

Men faen skal hverken jeg eller laget gi i kveld. Selv om det "bare" er Europa League så betyr det denne gang veldig mye for begge lag å vinne denne turneringen og det er jo i tillegg Liverpool og Manchester United som møtes. Historiske sådan i kveld under denne turneringen og det er en kamp som må vinnes. United er så svingete i sine prestasjoner at det er klin umulig å forutse utfall, det kan jo også skyldes at laguttaket også alltid er endret og vi sjelden får se et kontinuerlig spill blant en fast 11er. 

Men uansett hvor ræva vi har vært under LvGs vinger så har det vært en liten trøst at vi har hatt taket på Liverpool, om det sier mer om den triste tilstanden i Liverpool kan så være, men det er uansett få lag som er deiligere å slå enn nettopp de så er det de få oppturene vi skal få så tar jeg de for nå.

Forrige oppgjør dro jeg på Anfield og nøt seieren der, i kveld blir det hjemme i sofaen, men vi får håpe på samme resultat! Denne kampen fikk vi jo litt slengt på oss, dette er jo noen av kampene i året jeg trenger fri dagen derpå fordi det skal gjerne feires eller trøstes etter endt kamp, men nå er jeg litt glad for at formen er sånn den er for alkohol skal ihvertfall ikke konsumeres i kveld. Kampen vises selvfølgelig på Scotsman og der blir det liv, men liv kan man lage selv og den viktigste kampen er jo neste Torsdag igjen så vi får håpe formen er tilbake da og vi tar seieren hjemme på Old Trafford også. 




 

Horny football

Nok en tur overstått og nok en seier i boks. Jeg har ikke opplevd tap på Old Trafford siden 1-0 tapet mot Sunderland i 2014 og det har jo blitt en del turer siden den gang så jeg føler jeg bringer litt lykke med hver gang jeg drar over. Denne gang derimot dro jeg til Manchester med en sterk følelse av at jeg skulle oppleve mitt første tap på lenge. Ydmykelsen var total da Arsenal gruste over oss og vant fortjent i første møte og jeg hadde lett tatt 1 poeng på forhånd om det var mulig. Selv om United hadde hatt et par bra kamper så kunne jeg bare ikke se at vi skulle vinne over Arsenal som har vist fantastisk angrepsfotball til tider denne sesongen og med alle ungguttene vi måtte bruke var jeg forberedt på klasseforkjell.

Vi alle vet hvordan det gikk og det var en helt ubeskrivelig kamp. Den hadde jo alt! Her kommer med med verdens minste forhåpninger og drar med den største gleden, det er så ufattelig deilig! Altså, la oss starte med RASHFORD!! Jeg ser på de yngre når jeg har tid så jeg har jo fått med meg litt av han på U18-laget der han ble toppscorer forrige sesong, men denne sesongen har jeg ikke fulgt like mye med så jeg hadde ikke forventet en slik knallstart. Det jeg elsker med at ungguttene får sjansen er selvfølgelig at det ligger i Uniteds historie og ekstremt viktig for klubben å produsere egne spillere, men også at de er så uredde! De tør å spille underholdene fotball og ta de sjansene de får. Og det lønner seg! 4 mål på 4 dager er jo helt fantastisk. La oss håpe den gode formen fortsetter, angrep er det beste forsvar sies det!

Og apropos underholdning så fikk vi jammen meg det på sidelinja og! Altså... Herregud som jeg flira når jeg lå reprisen etter kampen!! Haha, for en gal mann! 





Nei så dette var en meget god kamp som vi fikk feiret godt! Alle var i ekstase etter kampen og endelig føler jeg den negative stemningen letter litt..


Vi er i en god trend nå, 3-0 over Shrewsbury, 5-1 over Midtjylland og 3-2 over Arsenal. Vi scorer mål?! Det har vært underholdene å sett United i det siste og det gjør meg så oppriktig glad at jeg ikke har ord. I LOVE HORNY FOOTBALL!! Jeg kan ikke huske sist jeg gikk positivt inn i en kamp, men det gjør jeg i kveld! Det blir seier og forhåpentligvis en god en!

Kampen i dag nytes på en helt annen og ikke minst mer rolig måte enn sist. Selv om jeg har en god statistikk på seiere så har kroppen og immunforsvaret noe annet, jeg tror jeg har kommet hjem syk 3 kamper på rad nå. Den veganske kroppen min tåler tydeligvis ikke like mye som den pizzaelskende gjorde :( Så det blir joggebukse og drakt med vann i glasset i kveld med masse sunn mat så er jeg vel good to go igjen snart får vi håpe.

Bildet under er Manchester-style deluxe. Neste tur har jeg med meg Bea som medic og Christina som matansvarlig så da får vi håpe på bedring den veien, haha.





 



 

hits