hits

februar 2018

We'll never die

I dag markerer vi at på tirsdag, er det 60 år siden München-ulykken. Spillerne bærer naturlig nok sørgebånd og det blir et minutts stillhet. Jeg føler at det treffer oss på et godt tidspunkt nå. Supportere rundt om i verden skriker 'krise' etter flausen mot Tottenham, og selv om jeg er helt enig så har vi alle godt av å reflektere over at klubben vår har opplevd større krise enn tap mot et topplag. Alle som vet klubbens historie forstår alvoret og viktigheten av denne markeringen og i dag er det spillernes oppgave å hedre dette. Med en seier, hjemme på Old Trafford. På Drømmenes Teater hvor The Busby Babes for 60 år siden briljerte og vår dags spillere er så heldige å få lov til å kalle sin arbeidsplass. Denne ulykken er noe alle spillere blir satt inn i, og jeg kan ikke se for meg en større motivasjon til seier enn å hedre disse spillerne som døde på vei hjem fra kamp for Manchester United. De skrev historie, laget var unikt på så mange områder. Sir Matt Busby valgte unge, lokale gutter og klubben ble mer enn jobb, han gjorde sitt for at det skulle bli så nært og familiært som mulig. De spilte fantastisk fotball og var et lag så rikt på talent at om det ikke hadde vært for ulykken så hadde det vært et tiår til med trofèer og seire. Vi vet at det endte på verst tenkelig måte, den største tragedien en fotballklubb kan oppleve. Men de skrev seg inn i hjertene våre og vi vil aldri glemme dem.

Kampen mot Tottenham er noe av det dårligste jeg har sett. I hvert fall under Mourinho. Jeg kunne skrevet langt og utfyllende om det jeg mener om prestasjonene- eller rettere sagt mangelen på nettopp det, men jeg lar være. I dag er det en ny dag, en ny kamp. I dag må vi se det jeg skrek etter på onsdag. Spillerne må step up og er de frustrerte så får de hente motivasjon fra det jeg skrev ovenfor. Det skal ikke være vanskelig å vinne mot Huddersfield. Skulle man tro! Vi har fått smertelig erfare at vi ikke skal ta de for gitt, men i dag forlanger jeg en seier. En seier for nåværende lag, og for fortiden. En seier i dag viser at vi reiser oss fra tapet tidligere i uken. Uansett hva som skjer så vil United reise seg. Og det vil selvfølgelig bety mer i dag enn ellers, i dag og frem til tirsdag så tenker jeg veldig på de som døde for klubben vi alle elsker og er det et ord jeg vil beskrive både disse guttas forhold til klubben og mitt eget så er det passion. La oss håpe vi ser det samme på Old Trafford klokken fire i dag.

Today, Manchester United will mark the 60th anniversary of the Munich air disaster. The players will wear black armbands and we all will pay respect before and during the game for those who lost their lives. I feel the timing couldn't been better, we all have been shouting after the game Wednesday and called it a total disaster. And it was. 100%. But we all need to reflect on this, we all know our history and our club have been trough the worst tragedy a football club can imagine. We all know and understand how important it is to never forget this day. Even though it's the darkest day of our clubs history, it's a part of us and we must use it to become stronger. Today we will honor those who died for our club. All the players of Manchester United know the facts and the history. Today it's their job to honor the boys who wrote history on the very same ground themselves can be lucky enough to call their home ground and job. I can't imagine a bigger motivation than this to get out there and entertain the supporters of Manchester United! With a victory today, at Old Trafford- The Theatre of Dreams, where The Busby Babes wrote football history, the players can prove that United will always rise from defeat.

The game against Tottenham was the worst 'performance' I've seen under Mourinho. I could write for hours about it but I won't. It's a new day, and a new game. And as I said earlier- a perfect opportunity to rise, for the players to stand up. I want- and need to see the players step up. I demand a victory. A victory over this week and for the past, for our history. A victory that will prove that United has, and always will rise from defeats. Today and towards the days to the exact time of the tragedy I'm very aware of our history and I'm more emotional. I will never forget what they did for our club, they died for the club we all love so much and if it's one word I can describe both mine and their relationship to Manchester United it's passion. Let's hope we can see the same on Old Trafford today.

We'll keep the red flag flying high, 'cause Man. United will never die