januar 2017

møte med en legende

Om noen spør meg hvem som er mine topp ti favorittspillere i Manchester United så er det en fryktelig vanskelig oppgave å svare på. For det finnes så utrolig mange fantastiske spillere som fortjener å være på den lista. Men mine topp tre har alltid vært klare; Ryan Giggs, Paul Scholes og Gary Neville. Enorme spillere i Manchester United. Vidt forskjellige, men alle tre legender.

I dag fikk jeg møte en av de. 

Sammen med Giggs og Scholes så skrev Gary Neville historie med Manchester United. Han var en del av Fergies Fledgings, the class of '92.. Han ble kaptein og spilte i likhet som Giggs og Scholes for samme klubb hele livet. Han vant åtte Premier League-titler, tre FA cup-titler, to Champions League-titler og én Ligacup-tittel. Og for meg så er han selve definisjonen på en "true Red". Han elsket klubben sin, han blødde for drakta og han var virkelig stolt av å spille for Manchester United. Han spilte med passion og vi alle husker feiringa hans mot Liverpool. Da får du en plass i hjertet mitt.

Det som gjør Neville enda bedre er at han virkelig har gode verdier. Han elsker Manchester United og supporterne. Det er dessverre vanlig at spillere er høye på seg selv og kan gi faen i fansen, men der er Neville stikk motsatt. Han gir tilbake. Nå om dagen reiser han Europa rundt og intervjuer folk til boken han skriver. Han bruker pengene han tjente på testimonialkampen sin for å skrive en bok til supporterne. Hvor fantastisk er ikke det!? Sammen med Andy Mitten reiser de som sagt rundt for å snakke med fans som skiller seg litt ut. Og at de ville snakke med meg er faktisk en ære.

Jeg blir sjelden starstrucked. Jeg har vært heldig og møtt mange spillere gjennom årene og det er alltid hyggelig, de er jo bare vanlig mennesker deep down og jeg tror de aller fleste setter pris på at folk er så naturlige som vanlig rundt dem så det har aldri vært noe stress. Men den gangen jeg møtte Sir Alex Ferguson så ble jeg til de grader starstrucked og turte så vidt hilse på han. Det var ikke like ille i dag, men når du sitter å blir intervjuet av en av favorittspillerne dine så kjenner du på det. Fryktelig moro var det! Og for en fantastisk hyggelig fyr. Både han og Andy Mitten er tipp topp karer og det var veldig hyggelig å snakke med dem begge. Det som er ekstra moro er at du merker de virkelig vil lytte, de er genuint interesserte det du sier. 



Sigve- for en fyr! Han er faktisk en av de første jeg husker fra mine første turer over til Manchester og er en liten legende blant supporterne på puber. Og det morsomme er at blant alle disse gale gutta så kan jeg føle meg LITT normal jeg og :D haha



I kveld er det kamp igjen og vi er vel så og si allerede i finalen. Det skal godt gjøres å tape dette. Turen til Wembley er allerede booket så denne jenta er klar for finale!

Manchester-Liverpool

Selv om British Airways gjorde alt i sin makt til å ødelegge turen så endte det opp med å bli en av de beste turene jeg har hatt over til Manchester- og det er mange å ta av. Men det er ene og alene takket være selskapet jeg reiste med for det meste gikk ikke helt veien. Vi dro fredag ettermiddag og flyet våres til London ble forsinket, vi hadde veldig god tid så vi regnet med å rekke det uansett. Vi kommer ombord og blir sittende i rundt to timer med lite info og får mail før flyet har lettet at vi er booket om til nytt fly dagen etter. Når vi omsider lander i London ser vi at vi har tid til å rekke flyet om vi får litt hjelp, men de nektet oss. Og i tillegg var de frekke som faen og ekstremt lite serviceinnstilte. Og når grunnen til at flyet var såpass forsinket i første omgang er at deres egen staff ikke kom tidsnok så var vi ganske pissed. Så i stedet for å tilbringe kvelden i Manchester på hotellet vi hadde booket så måtte vi ta til takke med det de fikset til oss og opp tidlig dagen etter. Kjipt, men lite vi kunne gjøre med det. Heldigvis hadde vi ingen store planer fredag kveld og kampen var ikke før søndag så vi holdt humøret oppe selv om ting ikke var optimalt!

(og ja, Hannes snapnavn står der, men hun adder ikke folk hun ikke kjenner. Hun har sett hva folk tar seg frihet å sende til meg blant annet så jeg skjønner godt hun styrer unna ;) haha )

Godt vi kan underholde oss sier jeg!




Er man i London så er man i London.. da er det på med finstasen!

Når vi omsider kom oss til Manchester så var det en rask tur innom med bagasje før vi dro ut for lunsj. Vi bodde på The Principal hotel og der har jeg aldri bodd før, men anbefales absolutt. Ligger i Oxford Street og det var stort og fint og sengene var gode. Og det var minibar og kjøleskap, da er jeg fornøyd!

Vi hadde champagnelunsj på Côte Brasserie og det var både godt drikke og god mat. Jeg var veldig kresen på mat før, men etter jeg ble veganer så liker jeg absolutt alt og blir egentlig bare fornøyd jeg får noe å spise! Enkel sjel ;)

Nam nam nam! (Jeg vet mamma setter pris på at jeg får i meg nok mat så jeg sørger for å dokumentere det også i mellom all skålinga ;)





Etter et meget hyggelig jentevorse på hotellrommet med sminking, krølling av hår, Rihanna på repeat og sprudlevann dro vi å møtte resten på et av mine favorittsteder; Australiasia. Helt fantastisk mat der, og drinker. Jeg ELSKER sushi og JA- det er godt (best) vegansk så vi koste oss veldig før vi tok turen på nattklubb. Der var det enda mer skåling og dansing så bildetaking var ikke fokus da..



Søndag, match day og alarmen ringte før kl åtte. Hadde det vært en normal søndag hadde jeg sovet gjennom den og ligget i koma, men jeg får superkrefter om det er kampdag så jeg spratt opp og var klar etter en rask dusj!

Både jeg og Hanne hadde pyntet oss for anledningen!

Møtte igjen på Thomas og denne karen, kjenner dere han igjen?!

Ingrid Emilie- ei anna venninne var også i Manchester denne helga med kjæresten sin så det var kjempehyggelig å se henne igjen også. Når man drar så ofte over så er det jo så sykt mange kjentfolk man møter hver gang! 

Stretford End og klare for kamp!!!


Ikke spesielt fornøyd med å ligge under..



MEN! Vi utlikner og det var f.. meg fortjent! United hadde en dårlig dag, men vi var best! Så jeg sitter igjen med blandede følelser etter kampen. Skuffet over at vi bare tar 1 poeng, men fornøyd at vi utlikner. Pogba hadde en ekstremt dårlig dag på jobb, men han kommer tilbake. Gidder ikke diskutere det mer faktisk, alle som har sett han vet hva slags talent han er. Men igjen; skuffende at han er så dårlig i en så viktig kamp. Og man blir aldri fornøyd med uavgjort mot Liverpool, disse kampene vil man vinne. Dessverre ble det ikke slikt denne gangen..

Men; 16 kamper uten tap. Det er ikke dårlig og på lørdag er det nok igjen kamp og da forventes det 3 poeng!

Det blir en meget roligere helg nå enn forrige. Jeg sliter veldig med mandlene mine og en helg utendørs med ei jakke neddynka i øl i et typisk Manchester-vær hjelper liksom ikke på. Så nå blir det trening, søvn og masse mat på meg i en stund fremover. Og forhåpentligvis 3 poeng.

Hatoppgjør

Mange her inne reagerte på at jeg hyllet Rooney samtidig som jeg skrev om min misnøye om Liverpool. Og ja, jeg vet godt at Rooney er en scouser- men vi er oppdratt likt; begge hater Liverpool. Det er ingen skjult hemmelighet at jeg hater den klubben. Jeg er ekstrem av meg, det er alt eller ingenting. Jeg elsker Manchester United, jeg har sesongkort på Stretford End og mesteparten av fritiden min går faktisk bort på klubben i mitt hjerte. Det er uendelig mye penger, tid og følelser jeg legger ned i dette. Og jeg elsker det. Liverpool vil alltid være hatklubb nummer en. Noen synes det kanskje er barnslig, men det er sånn det er. Jeg legger ikke mye tid inn i å hate Liverpool som mange kanskje tror, men jeg blir alltid glad når de avgir poeng eller legenden Gerrard sklir på ræva og mister ligagullet. Sånn vil det alltid være. Rivaliseringen mellom Liverpool og Manchester United har vært der lenge før min tid, og den kommer alltid til å være der. Som nordmann så er det disse to lagene de fleste holder med og derfor føler du rivaliseringen tett selv om du bor i Norge. 

Denne kampen er den første jeg ser etter når terminlista slippes og feriedager settes av med en gang. Jeg gleder meg så sykt til i morgen. Bildet under surrer jo over alt i sosiale medier så jeg kan vel like godt publisere det en gang til. Haha, må jo sprite opp disse selfiene ikke sant?! ;)

Hanne er for første gang med over til Manchester og skal for første gang oppleve Bishop og Stretford End i morgen. Turen startet ganske seigt med et fly som var forsinket to timer i går så vi ikke rakk det neste til Manchester. Så gårsdagen ble tilbragt i London, men det er ikke sååå ille på en fredags kveld det heller.







Vi har vært ute i hele dag, nå er vi tilbake på hotellet for en dusj og ombytte før vi skal på en av mine favorittresturanter- Australiasia og deretter ut på byen. Dette seiler allerede opp som en av mine beste turer til Manchester. Nå mangler jeg bare 3 poeng!!

wazza

Wayne Rooney har vært medias yndling siden han slo igjennom. På godt og vondt, det er ikke bare glanshistorier vi har blitt servert. Utroskap og fyllehistorier har dukket opp mange ganger og andre supportere elsker å dra dette opp. Han har også flørtet med andre klubber og jeg vet om mange Unitedsupportere som ikke ser Rooney som en legende på grunn av dette. Det synes jeg er helt feil og vi må la det sportslige dømme om han er det eller ei. Og det er faktisk udiskutabelt. Det vi supportere ofte glemmer er at disse spillerne er mennesker. Det er unge gutter som blir superstjerner over natta, de blir forgudet av fans, damene hiver seg etter dem, managere som skal presse mest mulig penger ut av kontrakter. Det er fristelser over alt. Selvfølgelig går folk på en smell. Det betyr ikke at det er greit, men så må vi igjen huske at de tross alt er mennesker, som får tilbud om absolutt alt som bare vi kan drømme om og om man gjør noe så er media der og blottlegger deg. Det er også alltid to sider av en historie og jeg synes det er hyklerisk at vi skal sitte her å dømme folk når vi ikke vet alt bak det. Spesielt når vi vet hvordan avisene i England opererer, de betaler folk får å lage oppslag og historier. Man kan selvfølgelig velge selv om man liker en person eller ikke, det er mange (!!) spillere jeg ikke tåler trynet på, men er de gode så innser jeg jo også det og gir de den kreden de fortjener. Og Wayne Rooney fortjener virkelig en hyllest.

Vi må ikke glemme at Rooney har vært en av vår viktigste spillere hver eneste sesong siden 2004. Han er en legende og vil for alltid være blant mine yndlingsspillere. Det er umulig å glemme alle målene, seierne og minnene den mannen har gitt oss. 

Det er mange gode Rooney-øyeblikk, men min favoritt vil alltid være brassesparket mot City. Jeg skrek meg gal og har et arr på kneet etter feiringa, et vakkert min​ne!



Debuten var også en legende verdig. Hattrick og moroa hadde allerede begynt. Det som gjør Rooney til en av mine favorittspillere er både hvordan han er som person og spillemåten. Det er ingen tvil at han verdsetter klubben vår. Han jobber knallhardt og i tøffe perioder har han kjempet seg tilbake. Den sulten han hadde under kamp, måten han jobbet på og aldri ga opp. Han er en maskin. Det er dessverre naturlig at formen daler jo eldre man blir og Rooney har hatt noen svake sesonger nå, men ikke undervurder han. Han er fortsatt en bidragsyter og så lenge han er god nok så bør han spille. Han er også utrolig viktig i garderoben og han er en spiller mange ser opp til. At andre spillere lærer at knallhard jobbing får deg dit du vil er en ekstrem viktig faktor å ha i klubben. 

Neste ligarunde møter vi Liverpool. Jeg har bare gode minner fra turer jeg har vært over for å se de oppgjørene og Rooney har scoret i mange av dem, både hjemme og borte. Drømmen hadde jo vært at Rooney avgjør kampen på søndag og er tidens mestscorende spiller i historien. Og tenk hvor surt og trist det må være når du er Liverpoolsupporter og samtidig vite at den beste spilleren som er derfra hater klubben og har bidratt til at Manchester United tangerte Liverpool på antall titler. For meg en ganske så deilig følelse faktisk. Fredag drar jeg til Manchester igjen for årets første tur. Liverpoolkampene er selvskrevne, det er den første kampen jeg ser etter når terminlista legges ut og den deiligste å vinne. Slik vil det alltid være. United er virkelig i form nå, måtte det bare fortsette slik!


    

et år som veganer

Jeg husker ikke eksakt datoen da jeg ble veganer. Det kom litt snikende på og det tok meg kanskje en måned eller to med å teste det ut til jeg innså en dag at jeg aldri kom til å spise kjøtt igjen eller støtte noen som helst utnyttelse av dyr. En ekstrem stor endring i livet mitt og noe jeg aldri hadde forutsett ville skje. Totenjenta som var oppvokst med bonde som nærmeste nabo og som hadde vært på jakt skulle plutselig bli veganer? Jeg er overbevist om at siden JEG endret mening så kan ALLE. Jeg er som de fleste andre nordmenn opplært til å tro at dyr er mat og at det er bra for oss. Men etter jeg satte meg inn i hvordan dyrene faktisk har det (ja, i Norge) klarte jeg ikke støtte det mer. At en ku lever hele livet sitt med å være gravid så mye hun er i stand til, at kalven blir tatt fra henne dager etter fødsel (som naturlig nok er svært traumatisk for både ku og kalv) og når hun ikke produserer melk lenger bærer det rett til slakteren selv om hun kan blir eldre enn 20 år. At en gris kan bli over 10 år gammel, men lider samme sjebne som kua da hun ikke kan avle mer og det er som regel etter kun 3 år. At grisen er et av de mest intelligente dyrene som finnes og det er en grunn til at ordet "kjælegris" brukes, de har en enorm empati og kan trenes likt som en hund. At kyllinger blir kvernet levende fordi de er av feil kjønn og de som "gleden" å leve bor hele livet i trange små bur. Og alle disse dyrene har en ting til felles og det er de er fratatt et vanlig liv, gleden av å leve. Dyr vil leke, være glade og sosiale. De er flokkdyr, men blir plassert i båser og frattatt evnen til å bevege seg fritt, de utvikler skader på grunn av for liten plass og overbelastning på bein/rygg fordi de er blitt genmanipulert for å bli størst mulig på korterst mulig tid. De får liggesår, leddsykdommer, de er utsatt for hakking/halebiting, aggresjon og stress fordi de ikke får bevege seg fritt og andre sykdommer og atferdsfortyrrelser. Bare fordi de ikke har stemme til å si ifra betyr ikke at vi kan behandle dem slik.

Og ja- i Norge har dyrene det mye bedre enn andre steder i verden. Men vi alle har sett hjerteskjærende videoer av dyr som blir mishandlet eller som er på vei til slakteriet. Eller videoer av ulykker der de feks mister barna sine; de hyler og "gråter" akkurat som vi mennesker ville gjort. De forstår hva som skjer, de ser at dyrene rundt seg har det vondt, at de er stresset, de får dødsangst og har det helt forferdelig. Dyr er smarte, de har følelser og innstinkt likt som oss mennesker og dette endret totalt mening for meg. Jeg kunne ikke fortsette å støtte dette lenger. Det føltes ekstremt dobbeltmoralsk å synes synd på en søt gris på en video på Facebook, men samtidig støtte kjøttprodusentene her hjemme. Dyrene har gått igjennom akkurat den samme dødsangsten på vei til slakteriet her i Norge som ellers i verden. De vil ikke dø og jeg tok et valg. Det var på tide å tenke på noe annet enn mine egne smaksløker, vaner og behov.

Så valget mitt var lett. Mange tror det er vanskelig å bli veganer, men det er det ikke. Jeg savner ingenting. Kjøtt, ost, smør, melk, sjokolade og andre matvarer som jeg spiste ofte før gir meg avsmak nå. I mine øyne er det ikke mat. Når du vet hva som ligger bak den osteskiva eller glasset med melk så frister det ikke noe mer. Selvfølgelig var det en utfordring i starten å sette seg inn i alt, fordi jeg hadde levd hele livet på en annen måte. Jeg leste meg opp på ernæring, hva alt mulig av mat inneholdt og hva som var viktig å få i seg. Mange argumenterer mot veganisme med at man lider av mangelsykdommer fordi man får i seg for lite mat, proteiner og vitaminer. Det kan jeg si først som sist bare er løgn. Jeg har aldri følt meg sunnere, friskere og bedre enn nå! Jeg har en veldig aktiv jobb og livsstil, jeg sitter sjelden i ro og trenger ikke en powernap etter jobb for å få energi og i tillegg så er det ikke noe problem å trene mange ganger i uka heller. Om man har mangelsykdommer så er det ikke fordi man er veganer, da er man generelt dårlig på å få i seg riktig næring. Og uten å ha noe fakta å vise til bortsett fra min erfaring fra folk så er det stikk motsatt. Det er de som kjøper en baconpølse, burger eller sjokolade når de har lavt blodsukker som har dårlig kosthold, ikke de som har bananer, nøtter eller en bar i veksa si når de blir sultne.

Nå er det ca 1,5 år siden jeg ble veganer og det er det beste valget jeg har tatt noen sinne. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ble veganer før. Det er ingen hemmelighet at jeg har endret mening om mye etter jeg ble veganer og grunnen til at jeg endret meninger og levemåte var rett og slett at jeg lærte hva som var fakta. Hvordan jeg har antatt diverse ting hele livet og derfor "unnskyldt" meg selv med det. Maten er jo én ting. Men etter jeg fikk opp øya og innså at dyr ikke er mat så fulgte mange andre endringer med også. Jeg innså hvor fryktelig egoistiske vi er, at det liksom er vi mennesker som har førsteretten på alt her i verden og ødelegger planeten mer for hver dag som går. Når det kommer til spising så må menneskene være de dummeste skapningene som har eksistert. Vi dreper utrydningstruende dyr for å beskytte de dyrene vi spiser, vi ødelegger miljøet for å fore dyrene vi spiser. Vi bruker mer penger, tid og ressurser på dyrene vi spiser enn på de menneskene som dør av sult. Og den største ironien etter all denne jobben vi legger bak er at vi spiser dyrene og det dreper oss sakte. I stedet for å innse dette tortureres og drepes millioner av dyr for at vi forsker på kurer på sykdommer vi får av å spise nettopp dyreprodukter.

Mitt største ønske er at fler vil innse hvor urettferdig og egoistisk vi lever. At vi alle har et ansvar for andre enn oss selv. At hver stemme telles, selv om det du gjør kan føles lite så utgjør det faktisk en forskjell. Det er ikke så vanskelig å gjøre verden til et bedre sted. Fryktelig klisje, men det er sant. 

Det har vært et spennende og lærerikt år som veganer. Det triste er all negativiteten som følger med å være det. Aldri før har jeg blitt stilt så til veggs med mitt syn på mat. Mange går inn i en forsvarsposisjon da dette blir et tema, og det etter de selv har tatt det opp for jeg gjør sjelden det selv. Jeg synes det er ekstremt viktig å snakke om, men jeg vil heller svare ordentlig på spørsmål enn å presse det på folk i alle sammenhenger. Jeg merker at mange er veldig hårsåre da de diskuterer dette og det tror jeg er fordi når de snakker med en veganer så blir de mer klar over at det faktisk er dyr de spiser og ikke bare en bit på en tallerken. De blir ukomfertable og de vil ikke bli konfrontert med sannheten. Jeg ble ikke veganer fordi det skulle gangne meg, jeg gjorde det på grunn av dyrene. At de ikke skal lide på grunn av meg. Jeg tror folk flest lever i en boble, at de ikke helt forstår og vil ta innover seg hva de faktisk gjør. For vi alle vet at dyr har menneskelige egenskaper som å føle smerte og glede, de husker og forstår, men det er lett å lukke øynene for det siden vi er vant med å spise dyr. Jeg har jo selv følt det slik tidligere så jeg vet jo hvordan det er. Det er ikke en diett eller en personlig livsstil, dette er ikke om deg eller meg. Det handler om rettferdighet.

Det jeg håper å se både blant venner og resten av verden er en holdningsendring. Nå er det mye lettere å få kunnskap om hva det er de faktisk støtter og selv om kanskje ikke alle vil bli veganere så bør alle bli flinkere til å spise mindre kjøtt og om de først kjøper det- støtt de som setter dyrevelferd høyere. Man må betale mer, men da har i det minste dyrene hatt det bedre. Jeg klarer ikke å forsvare at det er ok å spise kjøtt forde, men jeg forstår jo at det er bedre å kjøpe frittgående egg/kylling enn Firstprice sine. Ta valg som påvirker samfunnet til det bedre. Det eneste negative med å være veganer er at jeg kan føle meg alene sosialt sett, men her ser jeg allerede en forandring. Folk blir mer opplyst og vanlige butikker som Coop, Rema og Kiwi får inn mer og mer veganske alternativer. Det er kjempebra og gjør det mye lettere å velge et dyrevennlig alternativ. Verden er i forandring. Det er ikke lenger nødvendig å spise kjøtt for å overleve og heldigvis innser fler og fler at det er både bra for miljøet og helsen å kutte ned på forbruket.



 



 

2017

Da er vi i gang med 2017 og jeg håper alle hadde en fin feiring på lørdag. Det hadde jeg og jeg kunne faktisk ikke hatt en bedre avslutning på et år. Et år som har bydd på mye. På godt og vondt- men heldigvis mest godt. Jeg føler meg veldig klar for 2017 og alt det har å by på. Jeg er ingen stor fan av nyttårsforsetter, men jeg liker tanken på at nå er det et nytt år, med nye muligheter og at man kan legge det gamle året bak seg. 

Som sagt så var nyttårsaften ganske så perfekt, men det var ikke gitt for før nyttårsfeiringen var det kamp og alle som så United spille vet hva vi gikk igjennom. Om hver kamp er slik så kommer jeg til å dø ung for det der er ikke bra for hjertet! Alle skal ha det til at United får så innmari mye hjelp fra dommerne, men jeg føler at alt har buttet i mot oss lenge og vi har f.. ikke fått noe hjelp fra dommere- tvert imot. Selvfølgelig skjer det noen ganger, feildømming må man regne med i løpet av en sesong, men nå er det jevnt over svært dårlig dømming i Premier League og når det er så avgjørende så er det ikke rart man blir sint og når alt av marginer og flaks går til andre lag så blir man utrolig frustrert. Så da dommeren annulerte målet på lørdag og Middlesbrough i tillegg scorer så var jeg sikker på at vi skulle tape denne gangen og. Det ville jo bare summert opp hvordan sesongen vår har vært.

Men takk gud for at spillerne ikke ga opp sånn som meg. Jeg gikk rett i kjellern og var så forbanna at halvparten hadde vært mer enn nok. Og når du i tillegg ser kampen med en elveruming og nordlending så går det ei kule varmt i stua. Tror jeg aldri har opplevd så mye banning før, men det var helt på sin plass. En sånn dømming er helt katastrofe og hører ikke hjemme i Premier League (eller noe sted for den saks skyld). Så sykt svakt at det er flaut, nivået på dommerne må tilsvare ligaen de dømmer i og det gjør det dessverre ikke i Premier League. At en dommer som gjør så dårlig jobb og får dømme to dager etterpå er krise og her må FA seriøst gjøre en bedre jobb. Noen bør gå og førstemann kan vi vel alle være enige om er Lee Mason.

HELDIGVIS så gikk det vår vei denne gang, vi slår tilbake og vinner kampen fortjent. Fantastisk godt at det var Martial som avgjorde også, det trengte han virkelig nå!


Med serier så var jeg klar for fest og årets siste dag ble feiret med nære og kjære i storbyen.

Det er vel alltid litt hardt å starte på igjen i januar, jeg skulle gjerne hatt en dag ekstra kjente jeg i dag tidlig, men det gikk veldig bra. Det var jo match day i tillegg så da er det alltid en bra dag. Nå er vi endelig i form og selv om West Ham mistet en mann ved feilaktig dømming så vinner vi fortjent. Og det er ikke feil å starte året med en seier på bortebane. Nå håper jeg virkelig at vi holder koken og jeg gleder meg sykt til Liverpoolkampen nå, den blir ekstremt viktig!

 

hits