hits

Red is the man

10.05.2018 - 11:47 Én kommentar

Jeg husker dagen som det var i går. Jeg husker hva jeg hadde på meg og hva jeg gjorde. Dagen før gikk det sterke rykter som meldte at Ferguson ville gi seg, men jeg nektet å tro på det. Da jeg var på vei til jobb dagen etter bekreftet klubben det og det føltes som jeg fikk sjokk. Ingen andre enn oss, red army, vil forstå hvordan det føles. Jeg fortalte kollegaene mine at det føltes som at noen hadde knust hjertet mitt. Jeg var helt på gråten og følte meg syk. Den kvelden satt jeg med dyna i sofaen og gråt mens jeg så på videoer av Ferguson. Det føltes ut som et 'heartbreak'. Eller nei, det var mye verre enn det. 

Jeg viste at dagen ville komme, men jeg var ikke klar for det. Nå har det gått nøyaktig fem år og det har vært noen tøffe og utfordrende år for oss Unitedfans etter Ferguson gikk av. Hva han gjorde for klubben vi alle elsker og for fotball generelt er unikt. Hva han utrettet vil vi aldri få oppleve igjen. 

Jeg satt på mobilen lørdag kveld da nyhetene kom om at Ferguson var syk dukket opp. Jeg satt på Twitter og refreshet siden konstant for å se at det bare var en spøk, men alle sikre kilder meldte det samme; han var lagt i koma etter hjerneblødning og etter en offisiell uttalelse fra klubben var det ikke lenger et rykte. Igjen denne følelsen av å bli dårlig. Jeg klarer ikke forklare det helt, men jeg ble akutt kvalm og svimmel, helt sjelven og selvfølgelig kom tårene. Noen vil vel si jeg overdriver, jeg kjenner jo ikke mannen personlig. Men jeg kjenner smerten og jeg vet jeg ikke er alene. At alle i fotballverdenen går ut med støtte-erklæringer viser hvor mye denne mannen betyr for folk. Alle har et forhold til han. Jeg har alt å takke denne mannen for. Jeg hadde ikke holdt med United om det ikke var for han. The Class of '92 fikk meg til å forelske meg i fotball og det er jo SAFs hovedverk. Den kjærligheten jeg har for fotball og Manchester United bunner og grunner i Sir Alex Ferguson. Han har gitt meg noen av mine største gleder og beste minner.

Jeg er svært takknemlig for at jeg har fått møte han to ganger. Første gangen i Oslo rett etter han hadde pensjonert seg og han skulle holde foredrag for en bedrift. Jeg fikk en invitasjon og fikk hilse på Ferguson, han signerte drakten min og jeg sa jeg kunne dø lykkelig. Jeg lar meg ikke fascinere av kjendiser, men å møte Ferguson var stort. Det er et minne for livet den kvelden. Andre gang jeg møtte han var for et år siden i Stockholm, vi bodde på samme hotell som han før Europa League finalen og vi fikk sneket oss til en samtale ved å gi han et signet Magnus Carlsen sjakkbrett. Selv om det er massiv pågang på han som person så tar han seg tid til fansen og er en utrolig hyggelig og omtenksom mann. For oss vil han alltid være nummer en. Det vil aldri forandre seg.

Jeg har ikke klart å skrive om det her før jeg viste han var på bedringens vei og det var en utrolig stor lettelse å lese at han er det. Mannen er gammel, men han er en fighter. Han har hele verden med seg og det er ikke over enda! 

Man får et lite perspektiv over ting når man reflekterer over hvor skjørt livet er. Man er aldri klar for å miste noen, men ulykker og sykdom river vekk folk hver eneste dag. Fotball kan bety veldig lite da, men igjen så er det også derfor jeg elsker fotball. For vi er en familie, Red Army vil jeg alltid ha i ryggen uansett hva som skjer meg. Og selv om ting kan være vondt så har vi 90 minutter der vi følger laget vi elsker og da er det glemt for en periode. Så det er ikke betydningsløst i det hele tatt, mange finner trøst i det- og vi alle vet hvor mye glede fotball kan gi. I kveld er det uansett en kamp som skal spilles og årets siste bortekamp i Premier League står for tur.  Det blir en spesiell kamp, vi møter på en del gamle kjente. Vil ikke akkurat si at Moyes er en gammel favoritt, men Chicharito og Evra står også på motsatt halvdel. Sistnevnte blir veldig rart å se i en annen drakt, han er liksom United for meg fortsatt han. Jeg elsker Evra, entusiasmen hans er helt herlig. Gi han et par år til med fotballsko så skal jeg love dere at han er tilbake som ambassadør for United med en gang han gir seg. Og hvor skal han da? Jo da skal han møte Red Army Oslo på Scotsman! 

Uansett, her sporet jeg litt av. For meg er Premier League ganske ferdig, 2.plassen er vår og eneste jeg har fokus på nå er finalen. Spillerne bør være motiverte nok til å kjempe om en plass der. Men etter Brighton kampen så vil jeg bare at denne sesongen skal bli over. Det er så mye som må ryddes opp i, alt for mange spillere som ikke hører til i United som må selges og teamspiriten må jobbes kraftig med i sommer. Jeg kan ikke huske sist LAGET spilte bra, kun enkeltprestasjoner hver kamp. Jeg vil se et UNITED, men det er jeg ikke sikker på vi får se noe av denne sesongen. 

La oss bare håpe at sesongens siste bortekamp ender med tre poeng til oss og at laget jobber sammen for en seier. De skal spille en finale snart og trenger en del finpuss på det området der. 

I still remember the day like it was yesterday. I remember what I was wearing and what I was doing. The day before it was rumors in the news saying Ferguson was retiring, my roomie told me and I got mad at her because I wasn't ready for it and simply wouldn't believe it. I was on my way to work the day after when the club confirmed it; Sir Alex Ferguson is retiring, he will no longer manage Manchester United. My heart sank and I was shocked. No others than us- the red army, will ever understand how it feels. I told my colleagues it felt like my heart was broken, I cried and felt sick. When I came home I sat and watched movies of Ferguson and sobbed. It certainly felt like a breakup. No, worse than that actually.

I knew the day would come, but I wasn't ready. Five years has gone now and I'm not alone saying the years after Ferguson has been though. What he did was extra ordinary. And that's the word I'm using describing Ferguson, he's simply the best.

I sat on Twitter when the news came out Saturday that Ferguson was rushed to the hospital. Again I wouldn't believe it and I refreshed the app and hoped this was just a stupid rumor. Reading the statement from the club saying our boss was in coma was the worst. Again this feeling of getting sick. And some may think I'm overreacting, but this feels like family. And I feel the pain and how it hurts very much, and I know I'm not alone. I have every possible reason to thank Alex Ferguson for what he has done. After all, I wouldn't support Manchester United if it wasn't for him. Class of '92 got me to fall in love with football and that's Ferguson's master piece. He's given me memories I can't compare With nothing else. My love for football and Manchester United is all because of Sir Alex Ferguson.

I'm happy to say I've met Ferguson two times. He's the nicest man and the only time I've been star struck! How couldn't I be? He's given me unforgettable memories and I will forever be grateful. Sir Alex is number ONE and will always be!

Words can't describe how relieved I was when they finally confirmed that the operation was a success and that he's now out of intensive care! It's not Your time yet boss! 

After reflecting over how fragile life can be, football can feel a little meaningless. People lose their loved ones everyday over accidents and sickness, we never know when it will be the last time we'll see a person. It changes lifes and even though football can be so small in that perspective- it's also the reason I love it so much; because for 90 minutes you can forget about the rest. You can meet Your Red Army Family and things will be ok for just some hours. So for us, it's not meaningless, we all know how much joy and love we get out of football!

The show must go on, and tonights it's the last away game for this Premier League season. We're Meeting West Ham and we're facing some familiar faces. I can't say Moyes is an old favorite, but Chicha and Evra will always be! Especially Evra, he's one of my all time favourites and will always be a RED in my eyes so it will be a bit weird seing him amongst the oppositon tonight! I'm sure he'll come back to us as an ambassador in a couple of years!?

The PL-season is kind of over for me, we'll finish second and I got my eyes on the final. But it shouldn't be over for the players, they need to fight for their place in the team and for the final. I honestly don't get why some are playing so f... poor when they also got the world cup coming up, I can mention on one hand who's good enough to play there and that's bad! After the Brighton game I really don't know what to expect anymore. I can't remember last time the whole team did a good job. Fighting, together for a win..? The players need to step up big, play as a team- be UNITED!

Give the fans and Fergie some entertainment tonight please!

 

Én kommentar

Huffamei

10.05.2018 kl.23:06

Det var like rææææææva idag også!du som er så blod fan!hva syns du jobben jose gjør?

Skriv en ny kommentar