Ann Mari Olsen

Det føles helt meningsløst å blogge om hverdagslige ting nå som dette har skjedd. Det teller liksom ikke.. At jeg er på ferie er ikke noe jeg vil skrive om på en dag som dette. Det er rart å sitte i en annen verdensdel og lese hva som skjer i landet vårt. Vi sitter å følger med på oppdateringer via nett og CNN, det har fortsatt ikke sunket inn. Det er for sykt! Nå som det har gått litt tid har det også kommet frem at det er mange rundt der jeg bor som er drept. Ei ung jente fra Toten blant annet. Det finnes ikke noe svar på dette her, det er bare så ufattelig urettferdig.

Det som rører meg er hvordan vi takler dette. At folk i Oslo allerede i går begynte å rydde i gatene. Alle gruppene og støttemeldiner folk sender ut. At vi viser at vi er samlet og at vi bryr oss om hverandre. Det er også bra å se at mange har fått åpnet øynene sine, så mange som var raske med å skrike høyt ut om innvandringpolitikken, religion og at det selvfølgelig var en utlending som hadde gjort dette. Mange vet ikke hvordan man skal reagere når man er redd, sint og frustrert. Men det siste man skal gjøre er å dømme og trekke konklusjoner utifra fordommene man har. Jeg ble så provosert av enkelte i går på Facebook som skrev stygge ting at jeg bare måtte kommentere.. Dette ble gjort av en nordmann, det finnes syke folk alle steder. Det finnes ikke ord på å beskrive det...

Norge: tro, håp og kjærlighet. Jeg er stolt av å være norsk og håper aldri noe slikt vil ramme oss igjen (og selvfølgelig ingen andre heller) !

I morgen tidlig venter en lang reise, søndag natt er jeg i Norge igjen. Skal bli godt å komme hjem å se kjente og kjære igjen.

<3